Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. NOKU handler om å samle og dele kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Vi brenner for aktivt og engasjerende kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet. Les mer: www.noku.no

HØRINGSINNSPILL

Meld. St. 18 (2020–2021)

Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Ansvaret for måloppnåelse ligger hos kommunene:

Historisk sett er det kommunen som har tatt og hatt det største ansvaret for barne- og ungdomskulturen rundt omkring i Norge. Norsk kulturforum hadde store forventinger til at Barne- og ungdomskulturmeldingen skulle synliggjøre et sterkere statlig ansvar, et ansvar som ville koordinere en statlig, samlet og målrettet innsats for å skape et levende kunst- og kulturtilbud for barn og unge i hele landet. Meldingen inneholder dessverre få nye statlige satsinger for barne- og ungdomskulturfeltet. Med meldingen følger isteden en tydelig ansvarliggjøring av kommunen når det kommer til barne- og ungdomskulturfeltet: Regjeringen ber den lokale forvaltningen om å ta økt ansvar, men uten økte rammer.

Mangel på nasjonal kulturpolitikk:

Norsk kulturforum er skuffet over den svake statlige innsatsen på barne- og ungdomskulturfeltet. Det er et stort behov for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for dette politikkområdet, og vi hadde forventet at denne historiske meldingen skulle reflektere og ikke minst samordne statens egen innsats, ved å blant annet utvide Kulturtankens mandat for barne– og ungdomskulturen.

Positive signaler om styrket kulturlov:

Positivt i meldingen er at kartleggingen Telemarksforsking gjorde i samarbeid med Norsk kulturforum, blir trukket frem, der blant annet planverk for kulturen, og mangelen på dette, fremheves. Undersøkelsen viser nemlig at bare 36% av kommunene har en dedikert kulturplan, og det er særlig i små kommuner at et spesifisert planverk mangler. Kommuner som har en kulturplan, bruker opp mot 25 % mer midler på kultur per innbygger. På bakgrunn av disse tallene kommer det tydelige signaler om at den ventede reviderte kulturloven vil inkludere en utvidelse av lovverket med planforeskrift etter modell fra folkehelseloven. Vi syns det er et spennende initiativ fra Regjeringen å sette i gang med et pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging, og ikke minst forbedre informasjonen til fylkeskommuner og kommuner om de nasjonale forventningene til kommunal planlegging for kulturfeltet. Herunder ligger arbeidet med å formidle eksempler på gode lokale planprosesser og samarbeidsmodeller. Vi håper at Kulturdepartementet ser Norsk kulturforum som en ressurs i dette arbeidet.

Men selv om virkemiddelapparatet styrkes gjennom kulturloven ved at norske barn og unge kan få økt innflytelse på beslutninger og budsjettprosesser, så er de økonomiske rammene til kommunene like fullt de samme. Det tegnes opp skyhøye ambisjoner for kulturskolene, og viktige aktører på barne- og ungdomskulturfeltet får en synlig og tydelig plass. Men dersom det er kommunen som skal stå alene for utviklingen av feltet, vil det være helt avgjørende å få betydelig med økte midler inn i kommunesektoren for å kunne adressere og arbeide målrettet med mange av de målsettingene som meldingen skisserer, som for eksempel å nå flere barn og unge.

Etterlyser en helhetlig strategi for inkludering i kulturlivet for de unge:

I meldingen omtales inkludering, å nå ut til flere og å øke deltakelse som nasjonale mål for kulturpolitikken på barne- og ungdomsfeltet. Dette er langt ifra uviktige målsettinger, men i en melding av dette formatet, ville vi ha ønsket oss også spesifikk, statlig innsats for selve kunst- og kulturpolitikken og utformingen av denne. Innsatsen fra statlig hold er fortsatt svært fragmentert, med et ansvar fordelt utover mange departement og etater.

Fritidspolitikk eller frivillighetspolitikk:

Fritidserklæringen, som er en erklæring mellom staten, KS og frivilligheten, har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet. Fritidserklæringen blir trukket frem som en viktig satsing i meldingen. Kulturdepartementet kaller det fritidspolitikk, men i virkeligheten er dette frivillighetspolitikk: Stort sett retter innsatsen seg mot frivillige organisasjoner og frivillig sektor i kommunen. Det er viktig se på inkluderingspolitikken på tvers av departementene i en helhetlig politikk som inkluderer også kulturaktører, ikke bare frivilligheten.

Den kulturelle skolesekken:

Regjeringen åpner opp for at barnehager også skal omfattes av DKS-ordningen. I utgangspunktet er dette positivt, og vil i stor grad styrke kulturtilbudet rettet mot de minste barna, men det ser ikke ut til at anbefalingen følges opp med økte midler til DKS-ordningen som helhet. Vi spør om dette derfor i realiteten er en svekkelse av tilbudet til de eldre.

Medvirkning:

Barn og unges medvirkning fremheves som en sentral del av meldingen, og her nevnes blant annet viktigheten av å la barn og unge få medvirke i både planprosesser, i DKS, og når man skaper kunst for målgruppen.

Dette er jo vel og bra, men meldingen evner i liten grad å reflektere over hva slike medvirkningsprosesser virkelig krever av ressurser og kunnskap. Vi håper det blir en tydeligere forståelse i oppfølgingsarbeidet med meldingen med økte ressurser og styrking av kompetansearenaer for ungdomsmedvirkning.

Avslutning:

Meldingen skal roses for å ha et bredt og relevant perspektiv på barne- og ungdomskulturfeltet, og inkludere digitale kulturuttrykk som en del av barne- og ungdomskulturen. Meldingen synliggjør relevante aktører og prosjekter som kan skape inspirasjon og utvikling i feltet, og som historisk sett også har jobbet med dette.