Norsk Gartnerforbund ber satsing på grøntnæringen i jordbruksoppgjøret

Norsk Gartnerforbund ber om fortsatt satsing på grøntnæringen i jordbruksoppgjøret 

 

Norsk Gartnerforbund (NGF) er en interesseorganisasjon for bedrifter innen gartneri- og hagebruksnæringen, og vi uttaler oss på vegne av disse.  

 

Det vises til Statens tilbud av Statens forhandlingsutvalg av 04.05.2021 og vi vil med dette tillate oss å komme med noen innspill knyttet til dette som vi ber om at  tas hensyn til i prosessen videre før Stortinget gjør sitt endelige vedtak. Det vises også til vedlagt dokument, NGFs innspill til partene i Jordbruksforhandlingene. (Vedlegg 1 tidligere sendt  til komiteen)

 

Statens tilbud legger i år vekt på klima, miljø og bærekraft. Grøntsektoren har en viktig rolle og ønsker å bidra. Dessverre synes satsingen på sektoren å være svekket. NGF mener at den reduserte rollen til grøntnæringen i statens tilbud ikke samsvarer med regjeringens mål hva gjelder miljø og klima, eller regjeringens grøntsatsing som ble bestemt i 2019.  Rapporten «Grøntsektoren mot 2035» ble lansert i mars 2020 med konkrete mål om for å øke den norske andelen av grøntprodukter på markedet. Rapportens 6 anbefalinger forutsetter rammebetingelser som gir økonomiske virkemidler slik at bedriftene settes i stand til å gjennomføre nødvendige omstillinger. Her er bedriftsutvikling, innovasjon og forsking viktige verktøy for å gi norskprodusert grønt et fortrinn i markedet. Grøntnæringen, som inkluderer alle former for grøntproduksjon, er en del av landbruket og utgjør stor verdi både i muligheter for å øke norskandel på markedet og i muligheter for oppnåelse av klimamål i Norge. 

Covid-19 pandemien har gitt næringen store utfordringer spesielt med mangel på kompetent arbeidskraft pga innreiserestriksjoner. Det er da ekstra viktig at styrkede betingelser er med på å sette denne viktige sektoren tilbake til normale forhold.

 

NGF ber om at:

 

• Det må satses på grøntsektoren med nødvendige rammebetingelser som gir økonomiske insitamenter og virkemidler for å kunne utvikle seg og satse på vekst, klima og miljø.

 

For at grøntnæringen skal nå sine mål må det gis tilstrekkelig hjelp fra virkemiddelapparatet.  Næringen kan, med få unntak, ikke lenger søke støtte hos Enova og er henvist til landbruksdelen av Innovasjon Norge (IN). Til dette arbeidet er det spesielt to programmer som er viktige for næringen; IBU-programmet og Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi.  

 

To år med øremerkede IBU-midler er ikke tilstrekkelig jamfør tidligere nevnte mål, ettersom det som kreves er langsiktig satsing. Langsiktig satsing på grøntnæringen tjener formålet med å øke norsk produksjon samtidig som vi reduserer utslipp.  

 

Verdiskapningsprogrammet er, slik det fungerer i dag, ikke treffsikkert nok med hensyn til hva programmet faktisk støtter. Skal Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi hjelpe landbruket med å omlegge til fornybar energi må programmet favne om større deler av fornybar energi-spekteret[1] og ikke kun støtte prosjekter innen bioenergi, slik praksisen i stor grad er i dag. En økt elektrifisering av veksthusnæringen er helt nødvendig for å innfri klimamålene. Som foreslått i Jordbrukets krav må Verdiskapningsprogrammet også støtte prosjekter som trinnvis reduserer CO₂-utslipp i næringen.  Mao. må kravet om at “all fossil energi må utfases samtidig” fjernes, da dette ikke er forenelig med det samtidige kravet om lønnsomhet.  

 

NGF ber om at:

• Øremerkingen for grøntnæringen beholdes for IBU-programmet og at det fremdeles omtales som en grøntsatsing.

NGF støtter:

• Forslaget i Jordbrukets krav om at Verdiskapningsprogrammet tildeles midler fra Enova-fondet, samtidig som mandatet til Verdiskapningsprogrammet gjennomgås.

 

Norsk Gartnerforbund har sammen med norsk veksthusnæring lenge jobbet med energi- og klima i flere prosjekter. Næringen er allerede 67 % fornybar og har redusert utslippene med 70 % siden 1990. NGF vedtok også i fjor en ny Energi- og klimastrategi frem mot 2030. NGF har i søknaden, «Klimanøytral produksjon av norsk mat og prydplanter i veksthus i 2030. Trinn 1, 2022-2024», forklart hvordan vi ønsker å jobbe videre med energi- og klimarådgivning frem mot 2030. 

 

Skal vi innfri forpliktelsene i Landbrukets klimaplan og målene i NGFs energi- og klimastrategi er det svært viktig at NGFs Energirådgivningsprosjekt tildeles øremerket støtte til omsøkt prosjekt (vedlegg 2  tidliger sendt til komiteen). 

 

Satsingen på innovasjon og vekst i grøntnæringen (ref. «Grøntsektoren mot 2035») inkluderer både spiselige og ikke-spiselige planter (prydplanter).  Blomster og planter utgjør en stor verdiskapning (1,2 mrd), dvs 20 % av norsk gartneri- og hagebruksproduksjon, og er direkte markedsrettet uten tilskudd over jordbruksavtalen. NGF driver Opplysningskontoret for Blomster og Planter (OBP) som har som formål og øke forbrukernes preferanse for norske blomster og planter gjennom arbeid rettet mot pressen. OBP mottar ingen statlig støtte, og finansieres i sin helhet av blomster- og planteskoleprodusentene. OBP har bl.a. lansert en pilot av Nyt Norge-merking for blomster og planter i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat. Dette har vært et vellykket og viktig virkemiddel for å øke norskandelen av denne produksjonen på markedet. For å øke folks oppmerksomhet og salget av norske blomster og planter mener vi at det på linje med andre grøntproduksjoner bør settes av støtte til arbeidet i OBP. 

 

 

• OBP er viktig arbeidet for å styrke denne produksjonen og bør finansieres over jordbruksavtalen ved at potten styrkes.

 

Med vennlig hilsen

Katrine Røed Meberg

Generalsekretær

Norsk Gartnerforbund

[1] Varmepumper, buffertanker, energigardiner, lysanlegg og avfuktere er alle teknologier som må omfavnes av programmet.