Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

Øverst på ønskelisten til våre politikere står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

Formuesskatt

NORSKOG er glade for regjeringens forslag om å øke rabatten på arbeidende kapital og samtidig heve bunnfradraget. For skog- og trenæringen som arbeider med å utvikle eksisterende, og å få til ny skogindustri i Norge, er dette et godt skritt i riktig retning. Dette vil bidra til å styrke næringslivet, sikre arbeidsplasser og gjøre bedriftene mer robuste, spesielt nå som alle skal omstille seg til digitale og bærekraftige løsninger. Vi håper likevel at denne delen av formuesskatten fjernes helt i løpet av de nærmeste årene. Det må være slik at det skal lønne seg å investere i arbeidsplasser i stedet for dyre hus og hytter.

 Mva. på jakt og fiske

 De fleste partiene fremhever behovet for en bedre utnyttelse av arealene, deriblant jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt må da være å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

Utviklingsfondet

 Statsbudsjettet viser en satsing på FoU og NORSKOG er glad for at regjeringen ser behovet for bevilgningen til Skogbrukets utviklingsfond. Skogbrukets behov for å løse ulike utfordringer faller lett utenfor andre satsinger. NORSKOG mener derfor at dette tilskuddet burde vært økt til 10 mill. kroner for å dekke flere av skogbrukets FoU-satsinger.

Samferdsel

 Jernbane

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår likevel å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig at det er nok midler til planlegging og gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene raskt.

 Bruprogrammet

Det foreslås bevilget 20,5 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når dette bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå en effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft.

Klimatiltak i skogen

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnyttet fotosyntesen i fullt mon. Skogen bør få en mye større plass i statsbudsjettet, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

 Det er derfor svært beklagelig at summen til skogbruk via LUF-midler er redusert med 36 mill., samtidig som potten direkte over statsbudsjettet hva gjelder skogsbilveg og kaier er redusert med 10.mill.

LUF-midlene skal brukes til bl.a. planting og skogskjøtsel. Det rimer derfor ikke at man i tekstdelen uttrykker en satsing på dette, mens man i overføringene har kraftige reduksjoner.

Tiltak for å bedre eiendomsstrukturen og øke aktiviteten i skogen

 Et effektivt tiltak vil være å oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år.

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.