Høringsinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen

Høring: Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Innspillsdato: 21.10.2021

Avgiftspolitikken må ikke forsterke veksten i grensehandelen

  • Øker vi avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene våre som foreslått, vil det forsterke veksten i grensehandelen. Dagens avgiftssatser på drikkevarer må videreføres uendret eller aller helst kuttes.
  • SSB må få nok midler til å undersøke handelslekkasjen grundigere og raskere enn hva som er planlagt til nå.

I en lang periode har Stortinget hvert år vedtatt økninger i særavgiftene på varer som i grensehandelen fungerer som "lokkevarer", inkludert avgiftene på drikkevarer med og uten alkohol. Nabolandene våre har ikke økt sine avgifter tilsvarende, så gapet mellom norsk og svensk/dansk avgiftsnivå har dermed økt år for år – fra et utgangspunkt der de norske avgiftene allerede er betydelig høyere enn i nabolandene.

SSB dokumenterte i en pilotundersøkelse før pandemien at mer enn halvparten av handlekurven til de som grensehandler er varer som har høye avgifter i Norge. Svenske undersøkelser peker også på avgiftsnivået som en viktig driver, og det ferskeste svenske anslaget på omfanget sier at nordmenn grensehandlet for 28 milliarder kroner i 2019.

Etter at pandemien stengte grensene viser salgsøkningen her i Norge at landet vårt går glipp av tusenvis av arbeidsplasser i handel og produksjon på grunn av handelslekkasjen særlig mot Sverige.

Etter de nylige avgiftslettelsene er norske avgifter på brus fortsatt 4 ganger høyere enn i Sverige, og utsalgsprisen på en pils i Sverige er ofte lavere enn avgiftene i Norge alene. Den avgåtte regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å øke alkoholavgiften på øl med 1,3 % og den fiskale avgiften på engangsemballasje med 1,6 %. Finansdepartementet kaller dette en prisjustering – men så lenge våre naboland fryser sitt avgiftsnivå er konsekvensen uansett at forskjellen i avgiftsnivå øker ytterligere, uansett hvilken merkelapp du bruker på økningen (i Sverige betaler de heller ikke emballasjeavgift).

Våre medlemsbedrifter er tydelige på at de frykter grensehandelen nå raskt vil gå opp til det samme unaturlig høye nivået som før pandemien. Nyhetsreportasjer fra shoppingsentrene rett over svenskegrensen tyder på at det er en realistisk frykt. Det varsles at svenskene allerede nå i oktober går for nye rekorder – høyere enn rekordnivået før pandemien. Salgstall i norsk dagligvare og på Vinmonopolet underbygger også at en massiv handelslekkasje er tilbake.

På Stortinget har det over tid tverrpolitisk vært økt oppmerksomhet knyttet til grensehandelsproblemet. Man har bedt regjeringen både utrede spørsmålet, fremskaffe bedre informasjon og også komme opp med tiltak. I de siste budsjettforlikene er også trenden med årlige avgiftsøkninger brutt.

Drikkevarebransjen er veldig glade for at den nye regjeringen i sin plattform sier den vil "Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv."

Vi oppfatter det slik at regjeringen vil jobbe grundig med spørsmålet. Det er bra og nødvendig, og vi ser frem til å bidra med vår innsikt til det arbeidet.

Imidlertid må ikke det beste bli det godes fiende: Mye vil skje fortløpende mens regjeringen går grundig inn i spørsmålet, og vi ser som sagt allerede at grensehandelen re-etableres på rekordhøyt nivå. Vi vil derfor peke på to kortsiktige tiltak som Stortinget bør foreta allerede i budsjettet for 2022:

  1. Unngå å øke avgiftsgapet mot nabolandene
    Avlyse den forrige regjeringens forslag om å øke ("prisjustere") alkoholavgiften og grunnavgiften på engangsemballasje, og heller kutte avgiften eller som et minimum videreføre årets avgiftssatser.

  2. Øke bevillingen SSB har fått for å utarbeide ny og forbedret grensehandelsstatistikk slik at den kan gjøres mer detaljert og framstilles raskere.
    Stortinget vedtok i anmodningsvedtak 579, 4. februar 2021 at regjeringen skulle "utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021." I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen at det var behov for til sammen 5,7 mill. kroner for å utarbeide statistikken i perioden 2021-2025. For 2021 var det behov for 1,5 mill. kroner og dette ble dekket innenfor gjeldende bevilgning på kap. 900, post 21 under Nærings- og fiskeridepartementet.


Vi har vært i dialog med SSB, som har gode planer for hvordan dette skal gjøres. Imidlertid ser vi at ressursbegrensninger gjør at det også med den nye statistikken fortsatt vil være ubesvarte spørsmål og usikkerhet som vil gjøre det vanskeligere å forstå driverne for grensehandelen godt nok. SSBs fremdriftsplan kan også med fordel fremskyndes, med dagens planer vil de mest detaljerte tallene først være på plass i 2023. En ekstrabevilling fra Stortinget vil kunne gi viktig innsikt raskere, informasjon vi tror trengs for å fatte presise nok tiltak mot handelslekkasjen – og som regjeringen vil trenge i sitt grundige arbeid for å komme opp med tiltak mot grensehandel.

 Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og bidrar gjerne med mer informasjon.

Erlend Vagnild Fuglum
direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen

Mobil: 40215198
Epost: erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no