Høring forslag til Statsbudsjett 022
Finanskomiteen
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo
Vår ref.: VIM/AKR Oslo, 21.10.2021
Finansforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett 2022
Finansforbundet er den største fagforeningen i finansnæringen, med over 32.000 medlemmer. Finansforbundet er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for finansnæringen, og ivareta de ansattes og kundenes rettigheter. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Solberg den 12. oktober.
MEDEIERSKAP OG BESKATNING AV ANSATTE-OPSJONER
Finansforbundet er positiv til at regjeringen innfører ny ordning for beskatning av ansatte-opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Vi er imidlertid skuffet over avgrensningen mot fintech-bransjen og etterlyser et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Forbundet er positivt til den foreslåtte nye opsjonsordningen som vil omfatte større og eldre selskap, gi enklere og mer gunstig skattlegging og bedre forutsigbarhet. Gode rammevilkår for oppstartsselskaper er viktig for omstilling og innovasjon.
Regjeringen har valgt å avgrense ordningen mot blant annet bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Finansforbundet frykter at den foreslåtte avgrensningen vil ekskludere en stor del av det norske fintech-universet fra å benytte seg av den nye ordningen. Det ga vi også utrykk for i vårt høringssvar. Regjeringen og finansdepartementet har merket seg Finansforbundets innspill, men valgte likevel å holde fast ved den foreslåtte avgrensningen.
Regjeringen hevder i forslaget at det å være medeier i egen bedrift kan virke motiverende både for den enkelte ansatte og for selskapet som helhet, og at det kan gi økt produktivitet og lønnsomhet. Finansforbundet er enig. Vi ønsker likevel å understreke de positive virkningene av ansattes medeierskap og mener at den foreslåtte opsjonsordningen for oppstartsbedrifter bør ses på som ledd i et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Finansforbundet mener at fokuset i neste steg bør rettes mot brede og kollektive medeierskapsordninger i privat næringsliv for øvrig, der mesteparten av verdiskapningen skjer.
Finansforbundet har merket seg at det i statsbudsjettet nå foreslås at rabatten for ansattaksjer økes fra 25 til 30 %, mens beløpsgrensen blir liggende fast på kroner 7500.-. Økning i rabatten er i og seg positivt, men forbundet etterlyser langt kraftigere virkemidler og ikke minst ytterligere insentiver for kollektive medeierskapsordninger.
FINANSSKATTEN
Finansskatten ble innført fra 1. januar 2017. Hensikten med finansskatten var å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester og den ble innført bestående av to elementer; 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) og høyere beskatning av overskuddet. Denne innretningen, med 5 % høyere arbeidsgiveravgift og stadig høyere beskatning av selskapsskatten har Finansforbundet vært sterkt uenig i siden den ble introdusert, og vi mener den er veldig uheldig for små og mellomstore finansinstitusjoner i distriktet. Dette har vi fått bred støtte for blant de politiske partiene på Stortinget og et flertall på Stortinget bad regjerningen komme med en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiver avgift ble fjernet innen 2020. Forbundet er skuffet over at dette fortsatt ikke har skjedd.
Den budsjetterte finansskatten øker statens inntekter med en milliard kroner fra finansnæringen. Finansforbundet mener det er på høy tid at både innrettingen og nivået på finansskatten endres. Vi mener fremdeles at en ekstra skatt på ansatte i næringen er uheldig og treffer skjevt. Det kan også bidra til ytterligere nedbemanninger i bransjen og svekker næringens muligheter til å satse på kompetansearbeidsplasser. Det har negativ effekt på det lokale næringslivets kapitaltilgang i en tid der omstilling står høyt på regjeringens agenda.
Finansforbundet ønsker imidlertid forslaget om å arbeide videre med en utredning på moms på skadeforsikring velkommen. Dette skyldes at merverdiavgift vil gi en mer nøytral beskatning av skadeforsikring enn dagens finansskatt. I tillegg vil det kunne styrke konkurranseevnen for norske skadeforsikringsforetak. Merverdiavgiften likebehandler norske og utenlandske foretak på det norske markedet, mens finansskatten kun ilegges foretak med finansiell tjenesteproduksjon i Norge.
Med vennlig hilsen
FINANSFORBUNDET
Vigdis Mathisen
Forbundsleder