Norsk reiselivs- og serveringsnæring har, sammen med event- og kulturbransjen vært langt hardere rammet enn de fleste andre bransjer som en følge av Covid-19 pandemien. Dette har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en utfordrende situasjon. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon.

Nå som nedstengingene og smitteverntiltakene er lagt bak oss og Norge i stor grad er åpnet opp, er det fortsatt reiselivsbedrifter som sliter med betydelige ettervirkninger av pandemien. Det være seg fortsatt sviktende inntekter som en følge av bortfallet av utenlandske turister, svak likviditet som en følge av betydelige tap under pandemien og kompetanseflukt av viktige medarbeidere på alle nivåer i bedriftene. Samtidig som mange bedrifter har tatt opp store lån og fått utsatt innbetaling av skatter og avgifter for å sikre fortsatt drift av virksomheten, noe som har medført store rentekostnader.

Det har i stor grad kun vært nordmenn som har feriert i Norge de to siste årene, de utenlandske turistene har vært fraværende og det er stor usikkerhet rundt hva som skjer fremover med jobbrelaterte reiser, seminarer, møter og konferanser. For å komme tilbake i en normal driftssituasjon er vi avhengig av utenlandske ferie og fritidsturister for å fylle opp kapasiteten på sommer og vinter, samtidig som næringen er avhengig av arrangementer, events og det forretningsbaserte reiselivet for å fylle opp kapasiteten høst, vinter og vår.

Selv om Norge og de fleste andre land i Europa nå ser ut til å ha kontroll over pandemiutbruddene, fortsetter pandemien med uforminsket styrke i mange land, noe som vil ha innvirkning på det internasjonale reisemønsteret i lang tid fremover. 

Vi vil peke på tre viktige områder i budsjettbehandlingen;

1. Flypassasjeravgiften.
2. Moms på reiselivstjenester.
3. Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien.

Gjeninnføring av flypassasjeravgiften.

For 2022 foreslås det å gjeninnføre flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. Luftfarten har vært svært hardt rammet under Covid-19 pandemien.

Det å gjeninnføre flypassasjeravgiften før luftfarten igjen er konkurransedyktig vil være svært negativt for passasjertransporten i Norge, flyselskapene og ikke minst norsk reiselivsnæring og reisemål over hele landet som er avhengig av at turister ankommer landet og destinasjonen med fly.

Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedriftene og flyselskapene, svekke deres bunnlinjer ytterligere i en konkurransesituasjon hvor reiselivsbedriftene og flyselskapene som alle har hatt store tap under pandemien, har behov for å være konkurransedyktige og ikke minst gjenoppbygge likviditet og kapitalen i selskapene. Flypassasjeravgiften kan derfor ikke gjeninnføres før reiselivet er tilbake på et normalnivå

Moms på reiselivstjenester

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det at lav sats for merverdiavgiften skal være 12. pst. for tjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Denne satsen har under Covid-19 pandemien og frem til 1. oktober 2021 vært satt ned til 6 pst.

Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Næringen har hatt store utfordringer under Covid-19 pandemien. Vi har i 2022 behov for en restart av næringen med fokus på bærekraftig utvikling, internasjonal markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser og reisemålsutvikling. En slik restart kan best gjennomføres ved at lav sats på merverdiavgiften videreføres på 6. prosent evt på 8 prosent for å styrke konkurranseevnen og likviditeten i reiselivet inntil næringen igjen er konkurransedyktig.

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien og økte midler til internasjonal reiselivsmarkedsføring

Innovasjon Norge lanserte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en ny strategi for reiselivet våren 2021. Strategien ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Gjennom 23 konkrete tiltak er målet at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn.

Det er i arbeidet med den nasjonale reiselivstrategien identifisert fem områder som vil ha stor betydning for utviklingen mot 2030; Smart digitalisering (reiselivets digitale økosystem, inkludert plattform for åpne data som grunnlag for radikal innovasjon). Tjenester & teknologi (hvordan kan teknologi løse produktivtetsutfordringer i reiselivet). Grønn omstilling (reiselivets grønne transportplan – med lavutslipp som premiss mot 2030). Økt foredlingsgrad (konkurransekraft gjennom høy kvalitet og høy kundeverdi). Verdifulle arbeidsplasser (reiselivet må kunne konkurrere om den beste arbeidskraften).

Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer i en styrket konkkurransesituasjon, må det bevilges ekstra midler i tillegg til Innovasjon Norges ordinære bevilgninger, slik at tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres.  Det være seg program for en bærekraftig gjenoppbygging av reiselivet etter pandemien, ekstra midler til internasjonal markedsføring for å sikre internasjonal turisme til Norge, styrke verdiskapingen gjennom økt digitalisering, økt fokus på kultur og matopplevelser, rekruttering til reiselivet, og kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiselivsnæring i form av en REIS21 prosess.       

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2022. Vi er her langt fra samme nivå som i rekordåret 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner. 

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring i samarbeid med reiselivsnæringen når det nå er åpnet for turisme fra Europa.

Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Vi anslår derfor at det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2022, dvs opp til samme nivå som i 2019.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter og internasjonale kongresser. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Om Norsk Reiseliv:

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Vår primære oppgave er å styrke reiselivets posisjon som en ledende industri og legge grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Vi har 15 medlemmer, som eier og representerer vel 700 reiselivsbedrifter og 40 destinasjoner med til sammen 50.000 ansatte over hele landet. Medlemsbedriftene er representert innen overnatting/servering, transport, aktivitet/kultur, formidling, landsdels- og destinasjonsselskap og står for over 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen for å få turister til å besøke Norge.