Notat til Stortingets finanskomité om statsbudsjettet for 2022 

Norsk olje og gass takker for anledningen til å gi innspill til statsbudsjettet for 2022. 

I det framlagte statsbudsjettet økes CO2-avgiften med 15 prosent for petroleumsvirksomheten. 

 Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler en høyest samlet CO2-pris globalt, gjennom både CO2-avgift og kvotepris. Det er viktig at totaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke blir forverret, men at rammevilkårene samlet sett holdes stabilt. Forutsigbare rammebetingelser sikrer norsk sokkels attraktivitet, og derigjennom verdiskaping og arbeidsplasser. 15 prosent økning på den norske CO2-avgiften når næringen også betaler kvotepris er en betydelig kostnadsøkning. 

 Olje- og gassindustrien har som mål å redusere utslippene til nær null i 2050. Klimamålet for 2030 er å redusere utslippene med 40 prosent sammenlignet med 2005. Det innebærer at utslippene fra norsk sokkel skal reduseres fra 13,7 millioner tonn i 2019 til 8,1 millioner tonn i 2030. Da Stortinget vedtok midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, ba Stortinget regjeringen, sammen med industrien, om å lage en plan for å redusere klimagassutslippene med 50 prosent sammenlignet med 2005, og det jobber nå næringen systematisk med for å kartlegge hva som skal til for å innfri. Det vi ser er at å øke klimamålet på sokkelen fra 40 til 50 prosent vil bli betydelig mer krevende i tillegg til at det vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent, ifølge foreløpige analyser. Det er da behov for at virkemiddelapparatet styrkes når klimamålene er så ambisiøse.  

 Samtidig har næringen satt konkrete ambisjoner på nye verdikjeder som CO2-fangst og lagring (CCS), hydrogen og havvind i klimastrategien “Framtidens energinæring på norsk sokkel” (https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/0c47e30b92a343d3a27d1742c803c1ff/framtidens-energinaering-paa-norsk-sokkel-konkraftrapport-2020-1.pdf) som ble lagt fram i 2020 og i Felles energi- og industripolitisk plattform som ble lagt fram av LO og NHO, med sentrale forbund og landsforeninger som Fellesforbundet, Industri Energi, El og It, Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og Nelfo (https://www.nho.no/contentassets/67d09fd17be24b91be4c05147e8d4d20/rapport-felles-energi--og-industripolitisk-plattform-.pdf) . Alle disse teknologiene er nødvendig om både Norge og Europa skal nå sine klimamål. Landbasert industri vil ha behov for å bruke CCS for å redusere sine utslipp også før kvotepris er høy nok til å forsvare implementering av CCS for å sikre konkurransekraft. Det forventes at markedene for CCS, hydrogen og havvind vil utvikle seg i de kommende årene og at det ligger store muligheter for norsk industri i å ta markedsandeler gitt den erfaring og kompetansen både energi-selskaper, leverandørindustrien og landbasert industri har. Men for å forsere denne utviklingen vil det være behov for å gi industrien risikoavlastning for å oppnå skala, modenhet og dertil medfølgende kostnadsreduksjoner. 

 Oppnåelse av klimamålene krever at selskapene har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser som sikrer lønnsom produksjon på norsk sokkel og som stimulerer til teknologiutvikling og innovasjon vil være avgjørende for å sikre industriens konkurransekraft. Dette er svært viktig for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer knyttet til lavere utslipp fra produksjon av olje og gass, CCS, produksjon av hydrogen fra naturgass og utbygging av havvind.  

 Norsk olje og gass foreslår derfor at deler av CO2-avgiften øremerkes virkemidler som vil bidra til raskere utslippsreduksjoner som samtidig kan være med å legge grunnlaget for nye kommersielt lønnsomme verdikjeder med utgangspunkt i norske energiressurser. Dette kan for eksempel gjøres gjennom etablering av et CO2-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av industrien og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og –lagring, hydrogen og havvind.  Et CO2-tiltaksfond kan bygge på modellen fra NOx-fondet hvor deler av CO2-avgiften kan danne grunnlag for fondet.  

 På den måten vil også Norge, i likhet med EU, forplikte seg til å bruke inntekter fra kvotesalg og CO2-avgift til å reinvestere i konkrete klimatiltak.