Statsbudsjett for 2022 – Sabimas innspill til Finanskomiteen
Aktuelle budsjettkapitler: Kap 1600, post 21. Nytt kap 5544, post 70
Innledning
Skal vi nå ambisiøse mål, må vi investere. Ferske rapporter fra Naturpanelet og Klimapanelet levner ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre – for fremtidige generasjoner, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi.
Nasjonalt naturbudsjett
Norge har god forvaltning av finanskapitalen, og god overvåkning, klare rammer og mekanismer for å hindre overforbruk og sikre langsiktighet. Vi har også god kunnskap og mye oppmerksomhet om humankapitalen. Naturkapitalen går i større grad for lut og kaldt vann. Vi har mangelfull overvåkning av utviklingen, ingen oversikt over helheten av verken hva vi har brukt eller bruker i øyeblikket, og svake styringsmekanismer for å hindre ulønnsomt forbruk av naturkapital.
Derfor har vi et pågående tap av natur, og er på vei inn i en naturkrise. Et nasjonalt naturbudsjett vil sette grenser for tap av natur og klare mål for naturrestaurering på alle administrative nivåer og for alle sektorer. Sabima mener det må fattes et prinsippvetak om et nasjonalt naturbudsjett som er sektorovergripende, og sette i gang et hurtig utredningsarbeid for å operasjonalisere det.
Naturavgift
Arealendringer er den største årsaken til tap av naturmangfold. Forbruk av natur fremstår som gratis eller billig, og legger derfor til rette for overforbruk. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) anbefalte å innføre en avgift på naturinngrep. Vi foreslår at det igangsettes en utredning av en naturavgift på utnyttelse av naturområder. Målet med avgiften vil være å internalisere miljøkostnaden ved utbygging og forhindre utbygginger med lav samfunnsøkonomisk nytte i forhold til naturkostnaden. Vi foreslår at inntektene fra en slik avgift går til å finansiere et nytt restaureringsfond.
Det er noen fallgruver ved innføring av en naturavgift, og det er derfor behov for å utrede muligheter og omfang nærmere for å sikre at det ikke blir en løsning som grønnvasker eller sågar fremmer naturinngrep. Det er naturlig at type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN) er rammeverket for beregning av en naturavgift. Det er viktig å presisere at en naturavgift ikke på noen måte kan erstatte gjeldende regimer for konsesjoner, konsekvensutredninger, tillatelser, eller gjeldende regelverk for naturinngrep hjemlet i plan- og bygningsloven, naturmangfold-loven og andre lovverk. Naturverdier må fortsatt være minst like godt beskyttet mot naturinngrep uavhengig av utbyggers evne/vilje til betaling av en naturavgift. Naturavgiften vil kun være aktuell når det omsøkte tiltaket er behandlet, og tillatelser gitt etter gjeldende regelverk.
Vi vil også presisere at forurenser-betaler-prinsippet i naturmangfoldloven må ligge fast, og en naturavgift må komme i tillegg. Innretningen på avgiften kan for eksempel ikke bevege seg i retning av kompensasjonsløsninger. Det er videre viktig at provenyet ved avgiften går til Staten, eventuelt et statlig restaureringsfond slik vi foreslår, ikke kommunen, for å ikke skape insentiv for kommuner til å tillate naturinngrep for å skaffe seg inntekter. En rapport av Menon Economics fra 2017 vurderte hvor høy en naturavgift må være for at den skal ha en effekt på arealbruksendringer. Det er behov for videre utredning av hvordan en slik avgift kan innføres i praksis.
Torvavgift
I norske myrer er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO2. Det tilsvarer vårt totale klimautslipp i 66 år. Når myrene ødelegges, dannes CO2 som bidrar til global oppvarming, og utslipp fra ødelagt myr i Norge kan tilsvare hele 10 prosent av de norske utslippene. De siste 20 årene har 20 000 dekar med torvmyr blitt ødelagt for uttak av torv. Det legges opp til en utfasing av bruk av torv for det private markedet innen 2025 og i gartnerindustrien innen 2030. En utfordring ved å finne erstatningsmaterialer for torv er at prisen på torvprodukter er uhensiktsmessig lav og ikke reflekterer miljøkostnaden ved uttak. I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon (NOU 2015:15) foreslår vi at det innføres en CO2-avgift på klimagassutslipp fra bruken av torv. Dette vil gjøre at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved uttak av torv internaliseres og mer klimavennlige alternativer til torv blir mer attraktivt.
Begge utredningene foreslår vi finansiert over kap. 1600 post 21.
Litteratur
- Myr på Sabimas nettside: https://www.sabima.no/trua-natur/myr/
- Miljødirektoratet: Utfasing av uttak og bruk av torv: Kunnskapsutredning om konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m951/m951.pdf
- Rapport fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) Sett pris på miljøet: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/pdfs/nou201520150015000dddpdfs.pdf
- Vista analyse (2015): Grunnlag for nærmere utredning av naturavgift: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/sved/01.pdf
- Menon Econonomics (2017): Hvor høy må en eventuell naturavgift være for å endre utbyggingsbeslutninger? En utredning gjennom 12 eksempelstudier: https://www.regjeringen.no/contentassets/a05fffdd5fa54f76b81c60a789727275/hvor_hoy_ma_en_eventuell_naturavgift_vare_for_a_endre_utbyggingsbeslutninger_menon-publikasjon_76_2017.pdf