Utenriks- og forsvarskomiteen: Fellesutvalget for Palestinas innspill til statsbudsjettet 2022

Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes sak. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har i underkant av 30 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste av dem er landsomfattende.

Budsjettkapittel 159, post 70 – Midtøsten og Nord-Afrika

Fellesutvalget for Palestina (heretter FuP) mener at budsjettet for 2022 burde innebære en øremerket og sterkere satsning på støtten til Palestina. Dette behovet reflekteres i beskrivelsen av situasjonen i Palestina i Prop. 1, hvor det kommer frem at giverne forventer økt støttebehov for 2022. Den negative utviklingen i palestinsk økonomi har blitt ytterlige forverret som følge av pandemien. Beleirede Gaza skal gjenoppbygges for fjerde gang siden 2008 og sivilbefolkningen er hardt rammet økonomisk, fysisk og psykisk.

UNRWA

Det er positivt at USA har valgt å gjenoppta støtten til UNRWA. Gulf-landene og andre givere har økt sine bidrag, men finansieringsgapet er per 7. oktober på 131 millioner dollar. Utover det norske kjernebidraget på 125 millioner kroner har Norge bidratt med 67 millioner fordelt på UNRWAs humanitære appeller rettet mot Syria-krisen og til de palestinske områdene. Etter den israelske offensiven i mai besluttet Utenriksdepartementet å øke det humanitære bidraget med 30 millioner kroner for å møte de akutte humanitære behovene.

Det er ikke vanskelig å se at det må en sterk internasjonal mobilisering til for å sikre palestinske flyktningers grunnleggende behov for helsehjelp, utdanning og humanitær hjelp. Vi oppfordrer regjeringen til å øke kjernebidraget til UNRWA i budsjettet for 2022. Vi oppfordrer også til at det i statsbudsjettet blir presisert hvilke midler av regionbevilgningen til Palestina som skal gå til UNRWA.

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika

Bistand til Palestina er nødvendig grunnet den prekære humanitære situasjonen på Gaza og fordi palestinere i de okkuperte områdene ikke får dekket sine grunnleggende behov eller oppfylt sine menneskerettigheter. Dette skyldes i stor grad den israelske okkupasjonen, og bistand til Palestina er derfor kortsiktig brannslukking. På sikt må målet være at bistanden skal utfases og Palestina har en selvstendig bærekraftig økonomi. For at dette skal skje må den israelske okkupasjonen avsluttes og palestinere må få like rettigheter og muligheter. Vi etterlyser derfor en sterkere vilje hos den nye regjeringen og Stortinget for å ansvarliggjøre Israel for sine vedvarende brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

For å sikre at norsk utviklings- og utenrikspolitikk er effektiv, bærekraftig og i tråd med Agenda 2030 må Norge på bakgrunn av sitt langvarige og sterke engasjement i regionen, jobbe for å gjenoppta fredsprosessen og rammeverket for forhandlingene, som må bygge på folkeretten og respekt for menneskerettigheter og FNs resolusjoner. Ved effektivt å arbeide for dette, inkludert opphevelse av okkupasjonen og blokaden, kan norsk bistand til Palestina utfases på sikt. En slik utfasing forutsetter imidlertid at palestinerne har tilstrekkelig natur- og teknologiske ressurser til å etablere en sterk stat. Grunnet den langvarige okkupasjonen og israelsk utvinning av palestinske ressurser er ikke dette nærliggende å forvente.

BDS (Boycott, Divestment and Sanctions)

Vi er kritiske til at det understrekes spesifikt at «Norsk bistand til Palestina (...) heller ikke går til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions).» Vi mener dette er et konkret målrettet forsøk på å innskrenke organisasjons- og ytringsfriheten. At organisasjoner som benytter demokratiske og fredelige virkemidler for å legge press på Israel til å avslutte sine folkerettsbrudd og respektere palestinernes menneskerettigheter ikke skal få støtte fra det norske utenriksdepartementet, er vi sterkt kritiske til. Regjeringen er ikke prinsipielt imot bruk av boikott, deinvesteringer og sanksjoner, så hvorfor Israel skal være singlet ut som et land som skal være beskyttet mot slike tiltak er uklart. Det er også svært uheldig at formuleringen inngår i samme avsnitt som omhandler bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme da dette kan gi et inntrykk av at BDS-bevegelsen i seg selv er antisemittisk.

Det er positivt at bistand til Palestina bidrar til å støtte palestinske samfunnsinstitusjoner. Imidlertid er vi kritiske til det ensidige fokuset på to-statsløsningen all den tid israelsk bosettingsvirksomhet og de facto annektering av store deler av Vestbredden gjør en slik løsning stadig mindre realistisk. Som leder av Giverlandsgruppen bør Norge undersøke, og løfte diskusjonen om andre sluttløsninger enn to-statsløsningen. Utgangspunktet for denne debatten må være å se på hvilke løsninger som er forenlige med menneskerettighetene og folkeretten, samt hva palestinerne og israelerne faktisk mener, og ser seg tjent med og som begge kan være villige til å strekke seg mot. 

For at man på et tidspunkt skal kunne slippe å finansiere humanitære tiltak på bakken i Palestina og for palestinske flyktninger må man bygge opp de kreftene som arbeider for en politisk løsning basert på folkerett og menneskerettigheter. Derfor må palestinske og israelske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med folkerett og menneskerettigheter, inkludert BDS-organisasjoner få økt støtte i 2022.

 

Forslag til merknader i budsjettet for 2022:

•  Stortinget ber regjeringen øke det årlige tilskuddet til UNRWA til 250 millioner kroner.
•  Stortinget ber regjeringen stryke formuleringen om at norsk bistand til Palestina ikke skal gå «til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions.»