Innspill til statsbudsjettet fra Fagforbundet - til Familie- og kulturkomiteen

Fagforbundet organiserer 400 000 medlemmer, i hovudsak i kommunene. Vi har medlemmer både i barnevernet og innen kultur- og kirkeområdet.

Oppsummering av Fagforbundets innspill:

• Gjeninnføre og øke øremerkingen av stillinger i det kommunale barnevernet
• Styrke kompetansehevingstiltakene i det kommunale barnevernet
• Styrke finanseieringen av det institusjonsbarnevernet
• Øke finansiering av kommunale tiltak rettet mot barn og unge
• sikre vedlikehold av verneverdige kirke

Innspill til forslag til statsbudsjett Barne- og familiedepartementetKap. 854, Post 60 – kommunalt barnevern (Øremerking av stillinger)

Anbefaling: Øremerkingen av stillinger i barnevernet bør foreslås gjennomrettet. Øke post 60 med 250 millioner for å kunne øremerke omtrent 310 flere stillinger i det kommunale barnevernet i 2022, samt lage en opptrappingsplan for stillinger i barnevernet.

Nærmere om anbefalingen: Midler til øremerkede stillinger i barnevernet er foreslås flyttet til KMD kap. 571, post 60 «rammetilskudd til kommunene». Det er fortsatt et sterkt behov for øremerking av stillinger i barnevernet. Fagforbundet, FO og LO har et mål om en normativ bemanningsnorm, der en saksbehandler ikke skal ha mer enn 9-15 barn/saker. Med utgangspunkt i Bufdirs. tall fra 2019 mangler det 1290 årsverk for å oppnå 15 barn per saksbehandler.

Kap. 854, Post 23 – kompetansehevingstiltak i barnevernet

Anbefaling: Post 23 økes for å legge til rette for å nå lovkravene til kompetanse i det kommunale barnevernet. Det bør også legges til rette for styrking av bemanningen, dersom en så stor andel av de ansatte skal ta videreutdanning samtidig.

Nærmere om anbefalingen: Det mangler friske midler til etter- og videreutdanning nå som kompetansekravene til ansatte i barnevernet er skjerpet med tilbakevirkende kraft (krav om master). 27 millioner på denne posten dekker i beste fall 250 studenter, og det er et langt større behov i det kommunale barnevernet. Per 2018 hadde 8 % av de ansatte i det kommunale barnevernet utdanning på masternivå. Vi kan ikke finne nyere tall som bekrefter hvor langt kommunene har kommet med kompetansehevingen, og er bekymret for at det er behov for bedre tilrettelegging og finansiering for å nå lovkravet.

Kapittel 855, post 01 og 22, Institusjonsbarnevernet

Anbefaling: Finansieringen av institusjonsbarnevernet må økes for å finansiere pågående omstillingen til at 40 prosent av plassene skal driftes av ideelle aktører som følge av stortingets vedtak.

Nærmere om anbefalingen; I statsbudsjettet bevilges det midler på samme nivå som tidligere år til statlig forvaltning og tar ikke hensyn til at omstillingen vil bli kostbar, da de offentlige og ideelle institusjonene har høyere kostnader enn kommersielle. I tillegg til behovet for å finansiere omstillingen til en større andel ideelle aktører, er det behov for å bygge en større kapasitet i insitusjonsbarnevernet, samt å styrke bemanningen og gi rom for faglig utvikling og samarbeid i de barnevernsinstitusjonene, jamfør jamfør Riksrevisjonens undersøkelse av det statlige barnevernet i 2020.

Innspill til forslag til statsbudsjett, KulturdepartementetKap. 325, post 78 - Tiltak i Barne- og ungdomskulturmeldingen

Anbefaling: å øke beløpet fra 12 millioner til 50 millioner og overføre differansen til kommunene.  Tilskuddet kan forvaltes gjennom regionale kulturfond slik Hurdalsplattformen skisserer, men midlene må gå til kommunale arbeidsplasser framfor frivillig sektor.

Nærmere om forslaget: Tiltakene i Barne og ungdomskulturmeldingen er stort sett ikke finansiert og de fleste av målsettingene må gjennomføres i kommunene. Post 78 må økes og benyttes til å styrke den kulturelle grunnmuren i kommunene: Fritidsklubb, bibliotek, og kulturskole, eller tilsvarende kommunale kulturtjenester for barn og unge. Tiltak bør bygges opp i de regionene der kulturvirksomhetene/ungdomsarbeidet har blitt nedlagt.

Fritidsklubbene er den mest brukte fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten, med 100 000 barn og unge som bruker tilbudene jevnlig. Det mangler likevel fritidsklubber i 69 kommuner, og halvparten av barn og unge er misfornøyd med tilgjengeligheten til fritidsklubber. De forebyggende fritidstilbudene i kommunene må derfor inkluderes i arbeidet med å følge opp barne- og ungdomskulturmeldingen.

Kommunalt kulturarbeid kjennetegnes av mange midlertidige stillinger og deltidsstillinger. Vi må verne om de kommunale kulturarbeidsplassene og den kompetansen som finnes på feltet, framfor å erstatte disse stillingene med foreldredrevne/frivillige eller kommersielle tiltak. Kommunale kultur- og fritidsaktiviteter inngår i tverrfaglige samarbeid i kommunene, sammen med skole, ppt og barnevern. Kommunale tjenester bygger på sosialfaglige og kulturpedagogiske tradisjoner, og kan i motsetning til frivillig sektor, underlegges kommunal styring.  

Det er viktig at denne bevilgningen kommer i tillegg til storbymidlene/barnefattigdomsmidlene, med andre ord må post 60, 61, 70 og 79, Familie – og oppveksttiltak, Kapittel 846 i Barne- og familiedepartements proposisjon bestå.

Kapittel 882, post 62: Kirkebygg

Anbefaling: Økes til 150 millioner for å sikre vedlikehold av verneverdige kirker, med tilsvarende tilskudd, de følgende årene.

Nærmere om anbefalingen: Kirkebygg er arbeidsplass og rammen for yrkesutøvingen til kirketjenere, prester, renholdere og andre. De verdifulle kulturminnene gamle kirkebygg utgjør er fellesskapets verdier - ikke bare medlemmene i den norske kirka. Det er kritisk at det kuttes i overføringene til verneverdige kirker fra 60 til 20 millioner. Dette var i utgangspunktet alt for lavt i forhold til oppgavene som står uløste. Ytterligere kutt synes uforsvarlig og som et brudd på stortingets vedtak om at disse kirkene må prioriteres.