Høringsnotat fra Bokhandlerforeningen til Familie- og kulturkomiteen - budsjetthøring

Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, samt å sikre forutsigbare rammevilkår for bokhandler i Norge.

Bokhandelen bidrar til at folk i hele landet har tilgang til et mangfold av litteratur
De fleste bokhandler i Norge, fra små distriktsbokhandler til universitets- og høyskolebokhandler og store bokhandlerkjeder som ARK og Norli, er medlemmer i Bokhandlerforeningen. Blant våre 480 medlemmer finner vi både tradisjonelle bokhandler, med og uten nettbutikk, og rene nettbokhandler som ebok.no og bookis.no.

Idealister og bokentusiaster sørger for at små lokalsamfunn har sitt eget lille litteraturhus i form av en bokhandel. God kjededrift sikrer tilstedeværelse av bokhandler på steder der det ellers ikke ville vært lønnsomt å selge bøker i stor bredde. Bokhandlerkjedene er også helt i tetsjiktet når det gjelder sømløs handel mellom nett og butikk. Søkeoptimalisering og samspillet mellom den fysiske bokhandelen og nettbokhandelen bidrar til at en stadig større bredde tilgjengeliggjøres på en enkel måte.

Ulike typer bøker selger bra i ulike kanaler til glede for leseren. Skjønnlitteratur, oversatt litteratur, barnebøker og sakprosa og smalere litteratur selger spesielt bra i den fysiske bokhandelen. Underholdningslitteratur og krim gjør det spesielt godt i strømmetjenestene. Naturligvis finnes alle typer bøker i alle kanaler, men et mangfold av litteratur trenger et mangfold av kanaler og her er den fysiske bokhandelen vesentlig for å bidra opprettholde salg av bredden. 

Virkemiddelapparat
Bokhandelens rolle er å synliggjøre og tilby leseren bredden av litteratur der leserne er. Gode rammevilkår som faste bokpriser og momsfritak – i tillegg til rimelige handelsvilkår som legger til rette for nødvendig effektiv drift og innovasjon, bidrar til at bokhandelen kan tilby folk i hele landet et mangfold av litteratur.

Kap. 326: Lesestrategi
Lesing er en grunnleggende ferdighet og en kulturell kompetanse. Alle aktørene på litteraturfeltet har en felles interesse av å samarbeide om formidlingstiltak som har som formål å bidra til økt leselyst og interesse for litteratur hos barn og unge. Det gjøres i dag mye. Eksempelvis har både ARK og Norli årlige lesekampanjer som når mange titalls tusen skolebarn. Men konkurransen om barn- og unges tid er stor, og vi ser nedgang når det gjelder andelen unge som leser og tiden brukt til lesing. Denne trenden må snus. Vi trenger en tydeligere nasjonal lesesatsning, og vi skulle gjerne sett at dette ble en del av budsjettet for 2022.

Kap. 320, post 74: Lesefremmende tiltak
Det må satses på gode og etablerte lesetiltak som Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum. Disse må sikres forutsigbare og økte midler til drift og administrasjon. For å opprettholde det gode og etterspurte tilbudet fra organisasjonene som jobber systematisk med lesefremmede tiltak, er det viktig at finansieringen styrkes og blir mer forutsigbar. 

Kap. 320, post 55: Innkjøpsordningene
Vi mener kulturfond bør økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner kroner. Av disse øremerkes 25 millioner kroner til innkjøpsordningene for sakprosa.

Kontaktinformasjon:
Bokhandlerforeningen
Anne Schiøtz
91185604/direktor@bokhandlerforeningen.no