Norsk filmforbund (NFF) er film- og TV bransjens største fagforening med 1300 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere. NFF ble stiftet i 1946.

Film- og TV bransjen er marginalt styrket basert på avgått regjerings forslag til neste års statsbudsjett. Det trengs derfor klare grep fra ny regjering og Stortinget for å realisere muligheten for å få til et oppsving i produksjonsvolum og arbeidsplasser, som det ligger til rette for fra bransjens side.

Vi ønsker at filmfondet økes markant for å bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv.

Filmkommisjonene melder om at det er en stadig økende interesse for Norge som innspillingsland, og derfor burde insentivordningen styrkes gjennom en vesentlig økt ramme for 2022 og omgjøres til en regelstyrt ordning fra og med 2023.

De 100 millionene som ble bevilget til ekstra kunstnerstipend i 2020 i forbindelse med COVID-19 bør gjøres permanente fra 2022 i form av 350 nye kunstnerstipend.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2022 med kr. 2 150 000, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2022 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 150 000 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Filmfondet, post 50 

NFF ber om en økning på 50 mill. kroner til film og serier, en økning på 40 mill. kroner ut over Prop.1. Det er viktig for hele den norske bransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden etter covid-19 pandemien slik at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. 

Insentivordningen, post 72

NFF ber om at regjeringen signaliserer at ordningen i løpet av 2022 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet. 

Regional filmsatsing, post 73

NFF ber om at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen. 

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. SKS søkte om 350 nye faste stipendhjemler i 2022 budsjettet. I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 ligger det imidlertid an til en økning på kun 20 stipender, til en kostnad på 6,6 millioner. Estimert kostnad for 350 stipender (inkl. arbeidsgiveravgift) er 116 millioner. 

Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse. 

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. NFF ber om at bevilgningen økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker: 

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar 

Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at det tas sikte på å legge fram et høringsnotat i 2021 med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, og at et lovforslag deretter vil bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. NFF ber om fortgang i gjennomføringen av denne delen av direktivet og at bransjen involveres før høringsnotatet sendes ut. Innføringen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter. 

Mål og strategier for 2022 - Nye fireårige styringssignaler for NRK og mediestøtten

Forslag til styringssignal skal legges fram for Stortinget neste år. NFF ser frem til Kulturdepartementets varslede gjennomgang av mediepolitiske mål og virkemidler, deriblant en vurdering av NRKs bidrag til mediemangfoldet og virkning på konkurransen i mediemarkedet. 

NFF ga i mars 2021 vårt innspill til Medietilsynet om dette temaet hvor vi påpeker at NRK over lengre tid hatt en praksis for å presse filmarbeidere og regissører som utfører arbeid for NRK til å signere avtaler som overdrar alle opphavsrettigheter uten ytterligere vederlag utover lønn/honorar. Rettighetshaverne blir utsatt for et utilbørlig press når de skal ha jobb for NRK, og hvor de får valget mellom å inngå kontraktsbrudd med egen organisasjon eller å ikke få jobb. Disse avtalene er i strid med forvaltningskontraktene som medlemmene har inngått med sin kollektive forvaltningsorganisasjon og som respekteres av øvrige aktører i mediemarkedet. Det NRK i praksis gjør er å presse ned prisen på rettigheter, til skade for både rettighetshaverne og for konkurransen på markedet. Som allmennkringkaster finansiert av det norske folk over skatteseddelen har NRK et særskilt ansvar for å opptre ryddig, redelig og etisk. Når resten av markedets aktører forholder seg til opphavsretten og kollektiv forvaltning, mens NRK ikke gjør det, må det være ganske tydelig at det gir NRK en urimelig konkurransemessig fordel. 

Vi viser forøvrig til høringsinnspillene fra Bransjerådet for film, Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.

Med vennlig hilsen,

Elisabeth O. Sjaastad

Forbundsleder