Innspill fra Norsk Fosterhjemsforening til statsbudsjettet for 2022
Kommunalkomite kap 571. post 60
Norsk Fosterhjemsforening representerer 3400 fosterhjem og stemmen til alle medlemmene av fosterhjemmet. Vi er den største brukerorganisasjon i barnevernet.
Foreningen peker på statens rettslige forpliktelse iht barnekonvensjon til å ivareta hensynet til barnets beste i alle beslutninger som påvirker barn. Dette ansvaret kan ikke delegeres til kommunene. Ved vedtagelse av statsbudsjettet plikter komiteen ivareta hensynet til barnets beste. Omfang av budsjettmidler som bevilges til barnevern, og i hvilken grad midlene øremerkes slik at de faktisk brukes på barnevern og fosterhjem vil ha stor betydning for sårbare barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Når staten har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunene, og den mest inngripende og komplekse tjenesten er lagt til lavest mulig forvaltningsnivå, påhviler det en særlig plikt å følge opp at alle kommuner settes i stand til faktisk å forvalte dette ansvaret.
Foreningen er bekymret for i hvilken grad forslag til budsjett sikrer trygge rammer for barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Det er høyst uklart i hvilken grad forslag til budsjett, og beregningsgrunnlaget, ivaretar tilstrekkelig finansering av forsterkningstiltak inn i kommunale fosterhjem.
Det er et demokratisk problem at det er vanskelig å avklare hvilke økonomiske forutsetninger budsjettet bygger på når det gjelder fosterhjemsomsorgen, slik at dette kan diskuteres i høringene. Vi ber om at komiteen avklarer svar på de spørsmål som vi stiller, og håper det er noe som også er nyttig for komiteens medlemmer.
- I hvilken grad ivaretar overføring til kommunene opprettholdelse av dagens tiltaksnivå til barn i fosterhjem, slik som frikjøp, avlastning og veiledning?
Mange kommunale fosterhjem har barn med store omsorgsbehov. Barna trenger at kommunen får overført tilstrekkelige midler til helt eller delvis frikjøp av fosterforeldre, til avlastning, god og treffsikker veiledning og tett oppfølging tilpasset barnet og fosterhjemmets behov. Dersom det blir manglende finansering av tiltak inn i fosterhjem øker risiko for ikke planlagte flyttinger. Vi opplever at kommuner i dag i flere tilfeller avslår tiltak barnet trenger, grunnet økonomiske hensyn. Vi peker på at disse avslagene i dag ikke kan påklages. Barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere har lite rettigheter mht nødvendige tiltak i fosterhjemmet. Man er prisgitt kommunens økonomi og barneverntjenestens avgjørelse av om tiltak inn i hjemmet skal ytes. Fosterhjemsstrategien som vi forstår ligger til grunn for budsjettet, er ikke tilstrekkelig til å ivareta barn i fosterhjems og deres omsorgsgiveres behov.
2. Innebærer budsjettforslaget finansering av grunnstøtten til fosterhjem, som Fosterhjemsstrategien legger opp til at alle fosterhjem fra 1.1. 2022 skal motta i tillegg til ev frikjøp og andre forsterkningstiltak?
Så vidt vi kan se legger fosterhjemsstrategien til grunn at man skal holde seg innenfor den økonomiske rammen som kommunene og Bufetat samlet bruker på arbeidsgodtgjøring og frikjøp av fosterforeldre i dag jf strategien s 19. Se https://www.regjeringen.no/contentassets/ad5a949174ab4f57bdecc00adb63ecd2/211196-regjeringens-fosterhjemstrategi-web Dette anser vi er en altfor snever økonomisk ramme om dagens forsterkningstiltak skal kunne opprettholdes i tillegg til grunnstøtte.
3. Vi ber komiteen øke budsjettet til å dekke tap i tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem.
Fosterhjemsstrategien har, så vidt vi forstår, ikke lagt opp til inndekning av dette selv om strategien utrykker at dette for frikjøpte fosterforeldre vil ha stor innvirkning på deres pensjonsutbetaling. Av strategien går det frem at innføring av en slik ordning må ha budsjettmessig dekning. Mange frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem påføres økonomisk tap. Skal man rekruttere fosterhjem for å ivareta barns behov bør man sørge for at man ikke påfører fosterhjemmene økonomiske tap.
4. Det må settes av midler til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vår 2021, om at fosterforeldre på uføretrygd ikke skal få avkortning i trygd fordi de er fosterforeldre. Jf innst. 625L-2020-2021 vedtak IV. Komiteen bes og sikre finansering til videreføring av vedtatte ordninger som gir unntak fra avkortning for fosterforeldre på dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf fosterhjemsstrategien pkt 7.4. Komiteen bes også ivareta finansiering og krav om sikring av innføring av overgangsordning for fosterforeldre som er på sykepengeytelse, da de også opplever avkortning men per i dag ikke omfattes av noen overgangsordning. At alle fosterforeldre uansett trygdeytelse skal ivaretas er hjemlet i anmodningsvedtak nr 656. 11. mai 2917 som gjaldt innføring av overgangsordning mot avkortning for fosterforeldre på trygdeytelser generelt.
5.Hvor mye midler settes av i budsjettet til ettervern for unge voksne som nå har rett til tiltak frem til 25 år? Hva slags tiltak og beregninger ligger til grunn for tallene? Vi ber om at budsjettet ivaretar gode rammer for et slagkraftig etterverntiltak for våre mest sårbare ungdommer.
I dag risikerer mange unge å miste hele eller deler av tiltaket fordi de blir 18 år, selv om behovene ikke er endret. Ettervern er et underfinansiert område i barnevernet, samtidig som det kan være avgjørende for den enkelte ungdoms muligheter i livet. Det er kortsiktighet og dårlig samfunnsøkonomi å ikke ha et godt finansiert ettervern, og ikke minst kan det utgjøre en livsavgjørende forskjell for en ungdom om man blir en trygg og fungerende voksen.
Dette ber vi komiteen om:
Vi ber om statlige garantier som sikrer finansering av tiltak til barn og fosterhjem i kommunene, samt ettervern, inntil man har sikkerhet for at alle kommuner mestrer sitt nye økonomiske ansvar til beste for barna og de unge voksne.
Hvordan skal man sikre at barn og ungdoms behov for tiltak ivaretas i de ulike kommunene, når midlene overføres som rammetilskudd? Barnevernsreformen medfører at kommunen alene får økonomisk ansvar for finansering av kommunale fosterhjem. Den statlige refusjonsordningen avvikles som garanterte statlig medfinansiering av tiltak til barn i fosterhjem. Vi er bekymret for hva barnevernreformen vil si for trygghet og stabilitet til barn og unge i fosterhjem når kommunens økonomi vil avgjøre om de blir prioritert. Det er allerede økende henvendelser til oss fra fortvilte fosterforeldre som viser til avslag på nødvendige forsterkningstiltak rundt barnet, uten begrunnelse i barnets beste eller faglige vurderinger – men med bakgrunn i økonomi.
Vi ber om at midler til fosterhjemsomsorgen øremerkes! Både grunnstøtte, midler til forsterkningstiltak inn i fosterhjemmet som avlastning, frikjøp, veiledning, midler til tjenestepensjon for frikjøpte samt midler til et godt innhold i ettervern med oppfølging og base i et fosterhjem der dette er et behov. Når det offentlige har overtatt et ansvar for barn og unge, må ikke det offentlige utsette disse for omsorgssvikt ved å prioritere midler til andre, også viktige, tiltak i en presset kommuneøkonomi. Tar det offentlige ansvaret må det også følges opp med trygge, mestringsfremmende og helsefremmende tiltak for og rundt disse barn og unge.