Gjenvinning må gis prioriteringer i Statsbudsjettet.

Grønt Punkt Norge med returselskapene hilser den lanserte norske strategien for en sirkulær økonomi velkommen.

Vi kan være stolte av returordningene som gjennom 25 år har bidratt til å utvikle en sirkulær økonomi. Vi har bidratt med kunnskap, holdninger og handling når det gjelder for eksempel kildesortering, design for gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer i nye produkter, samt hvor viktig kvalitet er i alle ledd gjennom hele verdikjeden.

Det er derfor gledelig at myndighetene nå setter enda mer fokus på sirkulær økonomi – ikke minst innenfor offentlig sektor. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet hvor bl.a NOK 8 mrd. er foreslått til statlige bygg og anlegg. 

Vi mener at det offentlige også må ta sin del av jobben - og stille krav til innkjøp av produkter med gjenvunnet materiale samt kreve at alle vareleverandører er medlemmer i et godkjent retursystem for emballasje.

Vi mener også at norske rammebetingelser må samsvare med EU-regelverket – for eksempel med krav til bruk av resirkulert materiale, ombruk, design for gjenvinning og økomodulering av vederlag.

Det kommer nå mange nye regler og viktige veiledninger fra EU som myndighetene i samarbeid med oss aktørene må få implementert på en best mulig måte i Norge

Vi hilser EUs krav og en god veiledning til differensiering av vederlag velkommen. Det vil si en veiledning for hvordan vederlaget skal kunne beregnes etter emballasjens gjenvinnbarhet. I et marked med konkurranse, kreves det at myndighetene regulerer dette.

Netthandel, privat import og andre gratispassasjerer undergraver produsentansvaret. Stadig flere kjøper direkte fra nettaktører i utlandet. Når man kjøper varer på nett er det i mange tilfeller ingen som betaler vederlag for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Dette forsterker konkurransevridningen i favør av utenlandske selskaper som opererer over grenser med basis i lavkostland.

Derfor må norske myndigheter sørge for en skikkelig regulering av netthandel og privatimport – gjerne samordnet med Norden og EU.

Emballasjeregisteret (produsentansvarsregisteret) som skal etableres må omfatte både registrering og kontroll av emballasjemengder hos produsentene – slik at heller ikke underrapportering av mengder blir et konkurransefortrinn. Ovennevnte reguleringer i et slik register må konkretiseres i Statsbudsjettet. 

I motsetning til i de fleste europeiske land, kan norske kommuner velge sine innsamlingsløsninger. Dette har i stor grad gitt lokalt tilpassede løsninger og et viktig lokalt engasjement for kildesortering.

Spesielt for plastemballasje er det dessverre nettopp i kildesorteringsleddet vi finner den største lekkasjen i kretsløpet. Nesten 2/3 av plastemballasje kastes fortsatt i restavfallet.

Vi er derfor meget godt fornøyde med myndighetenes forslag om å stille krav til utsortering av plast fra husholdningene. MEN utsorteringskravet fra forbrukere må være minst på 70 % i 2025 – for at Norge samlet kan ha en mulighet for å oppnå 50 % materialgjenvinning. Offentlige støtteordninger til innovasjon i den sirkulære økonomien for avfall bør prioriteres i Statsbudsjettet. 

Vi er fornøyde med at Norge aktivt følger opp EUs satsing på sirkulærøkonomi. Om vi skal oppnå de ambisiøse miljømålene må disse tiltakene på plass:

Samkjøre norsk regelverk med EUs direktiver.
Nasjonale retningslinjer for økomodulering, basert på EUs guideline.
Emballasjeregister med registrering og kontroll av emballasjemengder
Alle aktører må jobbe for kvalitet i alle ledd – det gir gode råvarer.
Netthandel og privatimport må reguleres.
Økt utsorteringskrav av plastemballasje fra forbrukere.
Staten må stimulere til økt bruk av resirkulert råvare og stille krav at leverandører tar sitt produsentansvar.

Med vennlig hilsen

Grønt Punkt Norge AS