Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Kultur gir glede og mening, underholdning og innsikt. Vi kan ikke løfte kulturen uten å være villige til å betale for det. Derfor vil vi bruke minst 1 prosent av statsbudsjettet på kultur.

Kulturlivet må gjenreises etter pandemien – kompensasjons- og stimuleringsordningene må gjelde så lenge pandemien og ettervirkningene av denne varer. Det må undersøkes om det er grupper som systematisk har falt utenfor ordningene, f.eks. små næringsaktører og kommunale kulturhus, og gi disse mulighet til å ta igjen tapene.

Det bør etableres et samarbeid mellom Næringsdepartementet og Kulturdepartementet om kultur som næring med mål å sikre vilkår for små næringsaktører på kulturfeltet.

Kulturinstitusjonene har et spesielt ansvar for at det er gode lønns- og arbeidsvilkår i kulturbransjen, både for egne ansatte og for de som er inne på oppdrag. Det offentlige må gi rammer som gir institusjonene muligheten til å ta et slikt ansvar og det bør stilles krav til institusjonene om ryddige arbeidsforhold.

Vi trenger et lokalt kulturløft. Kultur er viktig hele livet, og det er en særlig viktig oppgave å bidra til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får delta på og oppleve god kultur. Vi vil styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene der menneskene bor og lever sine liv.

LO støtter intensjonene i «Krafttak for mangfold». Ulikhetene i formue og inntekt i Norge øker, disse ulikhetene gjenspeiler seg også i kulturlivet og behovet for satsing på mangfold henger sammen med større økonomiske forskjeller. Mer mangfold i kulturlivet forutsetter også mer rettferdig fordeling.

LO ber om at de såkalte ABM-kutten avsluttes. Særlig kultursektoren har vært svært hardt ramma av pandemien og bør skjermes fra mer budsjettkutt.

Programkategori 08.20 Kulturformål – Aktuelle saker: Kunstnermelding
Kulturbransjen framstår svært skjør bl.a. fordi mange viktige aktører har en usikker tilknytning til arbeidslivet i form av enkeltpersonforetak og frilansere. Kunstnermeldingen må ta opp i seg og drøfte arbeidsvilkår og velferdsordninger for kunstnere og kulturarbeidere og blant annet bygge dette på oppfølgingen av NOU 2021:9 – Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering.

Kap 300 Kulturdepartementet og Kap 323 Musikk og scenekunst
LO støtter Creo sine innspill om opprettelse av «Musikeralliansen», om å få til ei større og bedre satsing på utvikling av produksjoner retta mot barn og unge.

Kap 325, post 78 – Tiltak i Barne- og ungdomskulturmeldingen
LO støtter Fagforbundet sine innspill om å sikre den lokale kulturelle grunnmuren og øke innsatsen til kulturaktivitet for barn og unge i kommunene. 

Likestilling og ikke-diskriminering
Kapittel 351 Likestilling og ikke-diskriminering
Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked: LO er skuffet over at den forrige regjeringen i for liten grad involverte og lyttet til innspill fra arbeidslivets parter i arbeidet med strategien. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet handler ikke bare om andelen kvinner og menn i ulike næringer (horisontal kjønnssegregering), men også om ulike betingelser i arbeidslivet, blant annet når det gjelder muligheten til å forsørge seg selv og ha økonomisk trygghet gjennom hel, fast stilling. Helt konkret har LO og flere av våre forbund i samarbeid med forskere på OsloMet, tatt til orde for et senter for utradisjonelle utdanningsvalg i yrkesfagene, som ikke er hensyntatt. 

Forslag: Den framlagte strategien for et mer likestilte utdannings- og arbeidsmarked utvikles og forsterkes med nye tiltak, blant annet på bakgrunn av dialog med arbeidslivets parter. Som en del av dette, skal det særskilt vurderes tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse i yrkesfagene.  

Trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet: LO ønsker et mer reelt trepartsamarbeid enn i dag. Et konkret eksempel på at regjeringen og arbeidslivets parter kan samarbeide tettere er arbeid for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, jfr. våre innspill i forrige avsnitt. Et annet område som er viktig framover, er å støtte opp under det lokale arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Dette arbeidet skal, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 26, skje i samarbeid med ansatte og deres representanter. Skal arbeidet med ARP bli et reelt og godt verktøy for likestilling og mot diskriminering, er det behov for å utvikle og dele erfaringer og «beste praksis», også for hvordan arbeidsgiverne skal samarbeide med lokale tillitsvalgte.

Forslag: Det etableres en flerårig satsning som støtter opp under partssamarbeid om oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten. For 2022 bevilges det 5 mill. kroner (post 70) som blant annet skal gå til lokale prosjekter. 

Likestillingssentrene og de ulike organisasjonene som jobber for likestilling og ikke-diskriminering har på ulike måter viktige roller og oppgaver som både gjelder kompetanseutvikling, opplæring, bevisstgjøring og pådriverroller. Foreslår 15 mill. kroner fordelt på post 70, 72 og 73.

Kapittel 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Viktige områder der LDO kan gjøre en viktig jobb i 2022 er: (1) Veiledning som kan forebygge og forhindre seksuell trakassering og (2): Veiledning av virksomheter og tillitsvalgte om forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt. Forslag: Styrke bevilgningen til LDO i 2022 og årene framover.

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag
Overordnet: Et viktig mål for familiepolitikken må være at den støtter opp under at alle skal kunne kombinere arbeid og familieliv og redusere forskjeller i samfunnet. I tillegg til en god foreldrepermisjonsordning og en universell barnetrygd, er en styrking av de offentlige tjenestene som er rettet mot barn, unge og familiene, den viktigste måten politikken kan bidra til dette målet. Å styrke de universelle tjenestene: helsestasjonen, barnehagene, skolene, SFO/AKS, kulturskoler osv., slik at de har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, er også det viktigste for barn og familier som er i en sårbar situasjon og har særlig behov for støtte, hjelp og tilrettelegging. 

Kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet - kommunalt barnevern
Barnevernsreformen i 2022 gir kommunene mer ansvar og økte utgifter på barnevernsområdet. Kommunene går inn i barnevernreformen etter en svært utfordrende periode, og barnevernet står i flere omstillinger på en gang. Midlene som settes av til reformen gis ut fra dagens barnevernutgifter, men uten ekstra midler til å oppfylle barnevernsreformens mål om å styrke tidlig innsats og forebygging. Forslag: Vi viser til innspill fra Fagforbundet og FO og foreslår å øke bevilgningen til kommunalt barnevern med 250 mill. i 2022.

Kap. 855 Statlig forvalting av barnevernet
Det statlige barnevernet gir tilbud til barn og unge som ofte har omfattende hjelpebehov. Mange har alvorlige helseutfordringer og utfordringer med rus, risikoadferd og kriminalitet. I proposisjonen skriver departementet blant annet (side 127); «Ei utfordring er at dagens institusjonstilbod ikkje er tilstrekkelig godt nok innretta for å ivareta barn med særleg omfattande oppfølgingsbehov innanfor den ordinære kapasiteten (…)».

I post 22 er det satt av over 2,9 milliarder til kjøp fra private i institusjonsbarnevernet. Dette innebærer en økning sammenlignet med saldert budsjett, og dermed økt bruk av anbud, som blant annet skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet for barn, unge og ansatte.

Forslag: Styrke post 01 Driftsutgifter for å styrke og videreutvikle det statlige barnevernet. Samtidig bes departementet vurdere rom for å redusere post 22, uten at det går ut over allerede inngåtte forpliktelser.      

Kapittel 2530 Foreldrepenger
LO har lenge støttet at fedre skal få selvstendig rett til foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet, på samme måte som mor har rett til dette, uavhengig av fars aktivitet. LO støtter forslaget om å innføre en slik rett for åtte uker i 2022.