Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an i den grønne omstillingen gis stabile rammevilkår.

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. En rekke investeringer er gjort de siste årene og skal gjøres i årene fremover. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at investeringene gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er en politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, ha en bærekraftig vekst i havbruk, produsere stadig mer av fôringrediensene med lave miljøavtrykk i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy og Skipsgarantiordningen videreføres i 2022. I tillegg kan bl.a. "Grønn plattform", ENOVA, Nysnø, MaritimZero 2050, Ocean Space Center, øremerkede midler til havbruksforskning, bedre deling av data om havbunnen og midler til FNs havforskningstiår bidra i riktig retning for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Deltakelse i internasjonale prosesser

Klimautfordringen og tap av biologisk mangfold har i løpet av få år medførte en betydelig økning i offentlige reguleringer som viktige bidrag til å oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling. Dette gjelder både norske myndigheter og EU. Det siste er viktig siden store deler av slike reguleringer er felles gjennom EØS-avtalen. Vesentlige andeler av Europakommisjonens Green Deal politikk gjennomføres i form av rettsakter som er EØS-relevante og derved inkorporeres som del av EØS-avtalen. Ett eksempel er forslaget om en overordnet forordning om "bærekraftige matvaresystemer" som oppfølging av Europakommisjonens "farm to fork" strategi.

I denne sammenheng er det svært viktig at regjeringen gjennom de ulike departementet er koordinerte for å lykkes med det grønne skiftet og for å ivareta norske interesser innenfor rammen av EØS. Dette er særlig viktig for sjømatproduksjonen i bred forstand fordi sjømatproduksjon generelt og akvakultur spesielt er relativt sett "mindre viktige" i EU enn i Norge, og det gjenspeiles ofte i mindre fokus på slik produksjon når Kommisjonen utarbeider lovverket.

Sjømat Norge har gjennom mange år deltatt aktivt i arbeidet som Kommisjonen har prioritert for å standardisere gjennomføring av miljøregnskap på samme måte som man har detaljerte regler for hvorledes økonomiske regnskap skal gjennomføres.

Bruk av verktøyet ledet raskt til konklusjonen om at et viktig bidrag for å redusere klimafotavtrykket for laks kan gjøres ved å erstatte mye av dagens råvarebruk i fiskefôret med "nye" råvarer fra havet og produkter fra kultivering av ulike organismer som alger, gjærsopp, bakterier og insekter. Til dette kreves det en god samhandling for omstilling mellom myndigheter og de ulike deler av næringen bl.a. ved en koordinert bruk av virkemiddelapparatet og i nødvendig kunnskapsutvikling. Det er viktig å understreke at det er behov for en nasjonal satsing på utvikling av sjømatindustrien for å følge opp bærekraftmålsetningene. For selv om mye av det spesifikke regelverket som skal sørge for reduserte miljøpåvirkninger, er felles med EU gjennom EØS-avtalen, er det et nasjonalt ansvar å øke sjømatproduksjonen i Norge innenfor bærekraftige rammer.

I Prop. 1 S har KLD uttrykt følgende "Ved å delta gjennom heile prosessen sikrar departementet ein grundig gjennomgang og vurdering av forslag til nye EU-rettsakter og moglege konsekvensar av gjennomføringa før regelverket eventuelt blir teke inn i EØS-avtala og gjennomført i norsk rett."

Sjømat Norge ber om at komiteen understreker at departementet avsetter nok ressurser til dette arbeidet slik at hensyn som er viktige for Norge, kan bli ivaretatt. For sjømatproduksjonen er dette særlig viktig siden sjømatindustriens betydning i EU er meget beskjeden sammenliknet med i Norge. Det er derfor meget viktig at norske myndigheter er aktive for å ivareta norske interesser i utviklingen av regelverket som vil bli inkorporert i EØS-avtalen.

CO2-kompensasjon for fiskeflåten bidrar til sirkulærøkonomi

Å bearbeide mer i Norge av sjømaten vi høster er sirkulærøkonomi i praksis. Det er betydelige verdier i økt bearbeiding av fisken og i restråstoffet som en får fra bearbeidingen. Restråstoffet kan brukes til fôringredienser, direkte til mat, helsekost og f.eks. biodrivstoff. At regjeringen nå øker CO2-kompensasjonen for fiskeflåten for 2022 bidrar til at mer av fiskeriaktiviteten ikke dreies i feil retning med redusert fangst og høyere sesongtopper. Økningen i kompensasjonen kan bidra til at bearbeidingen i Norge kan opprettholdes.

Gode tiltak for villaksen

Havbruksnæringen er opptatt av at vi skal ha livskraftige villaksstammer og næringen jobber hver dag for å redusere egen påvirkning på villaksen. Sjømat Norge er derfor positiv til at regjeringen også satser på tiltak for villaksen. Det foreslås midler for bekjempelsen av pukkellaks-spredning fra Russland, tiltak mot gyro og bedre forvaltning i Tana vassdraget.

_________________________________________________________________________________________

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen og dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av over 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97 14 57 77, aina.valland@sjomatnorge.no