1. Budsjettkapittel 571, jf. grønt hefte tabell c-K, kolonne 6. Kompensasjon for verk og bruk

Forslaget om å endre verk og bruk-skatten ble fremmet i statsbudsjettet for 2018, hvor begrepet verk og bruk ble foreslått opphevet og produksjonsutstyr og -installasjoner skulle tas ble tatt ut av eiendomsskattegrunnlaget.

En samlet kommunesektor var sterkt imot lovendringen, som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2019. Kommunene ble da lovet en kompensasjon for skattebortfall endringene førte til, og stortings-flertallet vedtok at kommunene skulle få en «tilnærmet full kompensasjon», som ble begrenset oppad til 500 millioner kroner når ordningen var fullt ut innfaset (kompensasjonen fases inn med 1/7 per år og full kompensasjon oppnås først i år 7, dvs i 2025). Etter gjennomført taksering kunne kommunene dokumenterte at det samlede skattebortfallet utgjorde mer enn 730 mill kroner. Stortinget ba så regjeringen komme tilbake til saken i revidert budsjett i 2020. Stortinget foretok imidlertid ingen justeringer, og regjeringen Solberg foreslo i stedet i statsbudsjettet for 2021 at ordningen skulle reduseres til 300 mill (ved full innfasing). Den lave ramme innebærer at kun 24 kommuner får kompensasjon for sine tap.

LVK ber kommunal- og forvaltningskomiteen presisere at kompensasjonen for 2021 må legge til grunn kommunenes faktiske skattetap. Dette er også i samsvar med uttalelsene i Hurdalsplattformen.

2. Budsjettkapittel 571, post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter inkluderer midler til drift av blant annet det offentlige nedsatte utvalget om inntektssystemet for kommunene som regjeringen nedsatte våren 2020 (Inntektssystemutvalget). I følge mandatet skal utvalget foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal videre vurdere de ulike elementene i dagens inntektssystem, og levere sin utredning innen 2022.

Vertskommunene for vannkraft er gjennom lovgivningen gitt rett til kompensasjon for de inngrep som kraftutbygging medfører. Av mandat fremgår at inntektene kommunene mottar i form av konsesjonskraft og -avgift som omsettes i markedet omtales som «skatteinntekter». Samtidig vises det til at det i dag skjer en utjevning av skatteinntektene, som utvalget da skal vurdere.

LVK vil understreke at konsesjonskraft og konsesjonsavgift ikke er en skatteinntekt, men en kompensasjon for for skader og ulemper av allmenn karakter som ikke blir erstattet på annen måte. Konsesjonskraftordningen er videre en lovbestemt rett til en varig andel av kraftproduksjonen som gjennom regulering er tatt i bruk av andre. Disse vertskommuneinntektene hører derfor ikke hjemme i inntektsutjevningen, og må tas ut av utvalgets mandat.

LVK vil også kommentere to saker som gjelder kommunenes søksmålskompetanse og søksmål mot kommuner:

3. Kommuners innsyn og -klagerett, samt søksmålskompetanse

Departementet bekrefter i Prop. 1 LS - kap 12 om endringer i skatteforvaltningsloven at kommunene fortsatt skal ha søksmålsadgang når det gjelder eiendomsskatten på kraftanlegg., LVK er tilfreds med denne bekreftelsen, men ber samtidig om at kommunene må gis innsyn og klagerett i det samme grunnlaget. Dette har Stortinget allerede vedtatt, jf anmodningsvedtak nr. 631 fra 28. april 2016 hvor det heter: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»

Finansdepartementet sendte i tråd med Stortingets bestilling et forslag høring i desember 2016. LVK sluttet seg til forslaget, men departementet frarådet Stortinget å vedta innsyns- og klagerett for kommunene da det ville påføre skattemyndigheten mer arbeid.  LVK vil påpeke at kommunenes manglende klagerett gjør at kommunene må ta ut søksmål, selv om saken kunne vært løst ved klage. LVK ber Stortinget om å vedta forslaget fra 2016 slik at klage- og innsynsrett i eiendomsskatte-grunnlaget på kraftanlegg lovfestes.

Samtidig ber LVK om at søksmålskompetanse ikke kun skal gjelde eiendomsskatt, men også naturressursskatt. Slik søksmålskompetanse hadde kommunene tidligere, men denne falt ut ved en glipp da ny skatteforvaltningslov ble vedtatt. Dette bør rettes opp.

4. Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Retten er enig med kommunene i at grunnen skal inngå, at skatten utløses av Statnetts anlegg og at lovens ordlyd tilsier at det er Statnett som eier som alene skal betale skatt for grunnen. Retten er likevel under tvil kommet til at det må foreta en vurdering for hver eiendom om det er Statnett eller grunneieren skal betale skatten på grunn. Retten innrømmer at en slik regel vil være konfliktskapende, men henviser spørsmålet til lovgiver. LVK ber derfor Stortinget presisere at det er eier av anlegget som skal svare skatt på grunn under linjene.