Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag på Samferdselsdepartementets budsjett Kap. 1301 Forskning og utvikling, post 50 Samferdselsforskning og på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett Kap. 542 Internasjonalt samarbeid, post 70 Internasjonale program

De neste 10 årene blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Skal vi greie å omstille norsk økonomi, skape nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn, oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og være klimanøytrale i 2050, kreves en kraftsatsing på forskning og innovasjon uten sidestykke i norsk historie.

I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning må økes til 1,25 % av BNP. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på ca. 50 mrd. kr, mens regjeringen foreslår 42,7 mrd. kr i 2022. Omstillingene krever tung investering i næringsrettet og anvendt forskning med tydelig retning og bredt samarbeid på tvers i samfunnet. Det kan ikke vente. Vi har 5-10 årene på oss til møte samfunnsutfordringene.

Solberg-regjeringen legger i forslag til Statsbudsjett 2022 inn nye tiltak som gir en grønn retning. Det positivt, men budsjettforslaget er altfor svakt.  Deler av dette er omdisponering av avsetninger i Forskningsrådet og er derved ikke en reell økning. Budsjettforslaget gir en nedgang i forskningsinvesteringene fra 1,10% i 2021 til 1,07% av BNP. 

FFA vil framheve regjeringens satsing på Bærekraftig transport, Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som særdeles viktige i statsbudsjettet. Også startbevilgning til Ocean Space Centre er viktig for å bygge infrastruktur for fremtidig verdiskaping i havnæringene langs kysten.

Budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget

• Transportforskningen økes med 74 MNOK på Kap.1301, post 50
• Prioritering av midler til Pilot-T og Forskningssentre for bærekraftig transport

Samferdselsdepartementet er et av de to departementene som prioriterer forskning lavest. Økningen i budsjettforslag for 2022 dekker nesten kuttet som ble gitt i 2021. Gitt de store og langsiktige investeringene som gjøres i samferdselssektoren og de formidable omstillingsutfordringene som Perspektivmeldingen tydeliggjør for transportsektoren, er 160 MNOK til investering i forskning altfor svak innsats. Sektoren har stor betydning for samfunnets bærekraft. Investeringer i ny kunnskap kan endre premissene for hva slags mobilitet og dermed hvilken infrastruktur vi vil trenge de neste tiårene. Muligheten til å få fram et nytt næringsliv som bidrar til å realisere bærekraftige mobilitetsløsninger vil også utebli slik forskningsinnsatsen er nå.

For en rask utvikling og skalering av nye løsninger transportsektoren, kreves et kraftfullt og tett forskningssamarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer. Det fordrer en vesentlig tyngre investering i forskningssamarbeid de neste 5-10 årene.

Budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet på komiteens ansvarsområder:

Det er positivt for Norges grønne skifte at Norge har besluttet å delta i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa og DIGITAL. Horisont Europa, European Green Deal og DIGITAL setter kunnskaps- og teknologiutvikling for det grønne skiftet tydelig på dagsorden. Det er avgjørende at Norge deltar med tyngde i samarbeidet, både for å delta i den europeiske utviklingen og ikke å bli akterutseilt, og viktigst fordi forskningssamarbeid er avgjørende driver for å utvikle Norge til et bærekraftig samfunn og løse våre egne store omstillingsutfordringer.

FFA er derfor godt fornøyd med at budsjettforslaget prioriterer norsk deltakelse i det europeiske programmet DIGITAL, som skal stimulere innovasjon, markedsrettet oppskalering og spredning av digitalisering i privat og offentlig sektor. Forskningsinstituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene og offentlige virksomheter i dette samarbeidet. EU gjennom DIGITAL dekker kun 50% av prosjektkostnadene og forutsetter at det øvrige dekkes av nasjonale midler. Vi er derfor bekymret for at budsjettforslaget ikke inneholder midler til nasjonal medfinansiering. Konsekvensen vil kunne bli at Norge bruker store midler på medlemskontingent i DIGITAL, mens blant annet forskningsinstituttene som skal samarbeide med norske brukere i prosjektene, ikke har økonomisk mulighet til å delta. Bedrifter og offentlige virksomheter som trenger samarbeid med forskningsinstitutter, vil da måtte gå til institutter i Europa, som Fraunhofer, TNO osv.

Vi er også svært bekymret for det vi erfarer som kutt i post 50, IKT-forskningen (IKTPluss) for å finansiere norsk medlemskap i DIGITAL. Hvis IKT-forskningsmidlene omdisponeres til å finansiere medlemskap i DIGITAL og en samtidig ikke muliggjør forskningsmiljøenes deltakelse, taper norsk IKT-forskning og -innovasjon i begge ender. Skal Norge ikke sakke akterut, men fortsette å være i forkant på digitalisering, må det investeres økte, friske midler i både IKT-forskning, oppskalering og spredning.

For å øke omstillingstakten mot digitalisering og det grønne skiftet, har FFA følgende forslag for 2022:

• Øk investering i transportforskning med 30 MNOK på Samferdselsdepartementets budsjett Kap. 1301 Forskning og utvikling, post 50 Samferdselsforskning
• IKT-forskningen må opprettholdes, ikke reduseres. Forslaget om å kutte Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett Kap. 542, post 50 med 42 MNOK må reverseres.
• Nasjonal medfinansiering i prosjektgjennomføring må sikres for å hente ut potensialet i DIGITAL på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett Kap. 542 Internasjonalt samarbeid, post 70 Internasjonale program. Beløp vil følge av suksessen fra norske miljøer i konkurransen.
• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv, transport og samfunn, må myndighetenes anvendte forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp kraftig fremover. Økningen må styrke forskning i, med og for næringslivet som øker norsk konkurransekraft og bidrar til grønn og rettferdig omstilling. Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådets konkurransearena.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad,

daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 32 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 6500 årsverk og 11 mrd. kr i årlig omsetning, hvorav 1,3 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering, høy siteringsfrekvens og henter hjem en stor andel av EU-midlene.

Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger bro mellom grunnleggende forskning og private og offentlige virksomheters behov for ny kunnskap og nye løsninger.