Innledning

Forskning gjennom de siste 40-50 år har dokumentert store udekkede og ofte uavdekkede fysiske og psykiske helsebehov hos barn som barnevernet flytter ut av hjemmet. Dette er barn som over år har blitt utsatt for fysiske og seksuelle overgrep, og/eller alvorlig omsorgssvikt, før samfunnet griper inn og overtar omsorgen, ofte etter år med forsøk på veiledning / tiltak i hjemmet; vi har sett at det kan ha vært over 20 bekymringsmeldinger før barnevernet går til det skritt å ta omsorgen fra foreldrene. De store omsorgs- og helsebehovene disse barna da har er bakgrunnen for at de amerikanske foreningene for barnemedisin og barne- og ungdoms-psykiatri, samt britiske myndigheter (NICE guidelines) unisont har anbefalt bred tverrfaglig traumefokusert kartlegging av behovene hos disse barna tidlig etter at barnet er flyttet.

 Forskning fra Norge har også gjennom det siste tiåret dokumentert tilsvarende store helsebehov hos norske barn i fosterhjem og institusjoner. Jobben er ikke gjort når barnet får en ny familie, det er da den begynner! 30-50 % av fosterhjemmene gir opp, oftest i løpet av første år etter plassering, på grunn av manglende veiledning og tiltak i fht barnets vansker. Dette fører ofte til en runddans mellom fosterhjem og institusjoner; noen barn opplever 12-13 plasseringer i løpet av oppveksten. Det gir ikke grunnlag for trygg tilknytning / god utvikling. Forskning har også vist at det ofte går dårlig for barna som voksne, selv etter flytting ut av hjemmet; mange sliter med psykiske vansker, rus, kriminalitet, med utdanning og arbeidsliv. Dette er ekstremt kostbart, både for individet og samfunnet!

 Det er derfor ingen grunn for at ikke alle barn som flyttes ut av hjemmet får en slik grundig kartlegging, i tråd med anbefalingene. Lovforslaget som nå legges frem og skal behandles, er resultat av politikkutvikling i nært samarbeid mellom oss som forskere, brukerorganisasjoner, politikere, Barneombudet, direktorater og departement. I CARE studien ved Universitetet i Oslo, finansiert av HelseVel programmet i Forskningsrådet, har vi utviklet en modell for hvordan en komprimert tverrfaglig kartlegging kan gjøres i samarbeid mellom helsevern og barnevern, og vi har evaluert denne modellen. Resultatene er lansert i flere åpne seminarer for myndighetene og andre interesserte, og foreligger i form av en sluttrapport publisert i 2020;

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/prosjekter/barn-i-risiko/Videolansering%20av%20evalueringsrapport/evaluering_caremodellen_2020_godkjent.pdf

 Vårt syn, basert både på egen og andres forskning og nasjonale og internasjonale anbefalinger er at lovforslaget må endres til at alle barn som flyttes ut av hjemmet får helsekartlegging ved at barneverntjenesten får plikt til å henvise til dette, og Bufetat ikke kan avvise anmodningen. Det er dessverre ikke mulig for barneverntjenesten å si hvem som har behov og ikke, siden så mange har uavdekkede behov. Bare ved å tilby dette til alle ivaretas lik rett til helsehjelp for alle, og derved muligheten til en trygg og god fremtid – et godt liv.  

 Til slutt: Hva har de brukerne sagt om hvordan modellen fungerer? Vi har intervjuet de..

• Sitater fra ungdommer

«Nei, jeg synes det var greit alt sammen.» (Gutt, 12)

• «Det gikk veldig greit, egentlig. De var jo veldig hyggelige! Det er jo en lang dag, men samtidig det gikk jo egentlig kjempefort.» (Jente, 16)
• Gøy å prøve noe ny testing og sånt. Bare sånn gøy å utfordre meg selv og prøve vanskeligere ting.» (Jente, 13)
• «Nei det var jo greit. Det gikk jo fint. Så lenge jeg har følelsen av at dette er et greit menneske, liksom, så kan jeg snakke med dem. (Jente, 16)
• «Jeg synes det egentlig gikk helt greit. Jeg følte at jeg klarte det.. […] det var deilig å snakke med noen om ting som er litt vanskelig å snakke om andre plasser» (Gutt, 11)

 Sitater fra omsorgspersoner:

• «Synes en dags intensiv utredning fungerte mye bedre enn én time dratt utover tid»
• «Organiseringen var superbra. Flotte, imøte- kommende mennesker som tok imot oss.»
• «Tok seg god tid, ikke noe stress, og det passer mitt barn godt.»
• «Dagen var positiv for barnet og for oss fosterforeldre. Da rapporten kom var mye av det jeg hadde tenkt, blitt påpekt. Rapporten var nyttig ifht å sende henvisning til PPT, noe vi fosterforeldre ønsket, mens skolen gjerne ville vente.»
• «Jeg var storfornøyd. Det er utrolig viktig utredning og til god hjelp for videre jobb med barnet.»
• «Så det at...da var det noen opplysninger som vi ikke visste noe om. Og det kan være fordi vi aldri har spurt, eller ikke hun har tenkt over det.» (Beredskapsmor)
• «Så han satte seg jo ned og pratet med psykologen og fortalte om ting som hadde skjedd. Alvorlige, stygge ting... det er helt sånne hårreisende ting. Og ingenting av dette her visste vi jo om, ikke sant?» (Fostermor)

Sitater fra barnevernstjenester:

• «Det gjøres en helhetlig kartlegging på kort tid som oppleves fint for de barna jeg har henvist. De omsorgspersonene som har deltatt har også vært svært fornøyde. I tillegg er rapportene et viktig dokument i forhold til hjelp til barnet videre, og også i forbindelse med ankesaker, tilbakeføringssaker osv. Et svært godt tilbud jeg virkelig ønsker meg videre!»
• «Det er svært nyttig med en annen stemme enn barneverntjenestens som sier noe om hva barnet trenger».