Høringsinnspill til forslag om ny advokatlov
Til Justiskomiteen
Overordnet
Overordnet er vi enige med Advokatforeningen om departementets forslag til ny advokatlov. Vi har imidlertid funnet grunn til å utdype to problemstillinger som er av særlig betydning for klienter og ansatte i våre advokatvirksomheter.
Ny advokatlov - Arbeidsformer
I proposisjonen fremheves klientenes behov for sammensatte tjenester fra flere profesjoner:
«Klientene vil være tjent med at advokatforetakene tilføres annen ekspertise, og kvaliteten på advokatbistanden kan høynes ved bistand fra personer med kompetanse innenfor de fagfelt som oppdragene omfatter.» (pkt. 12.7.2.2)
Forslaget til ny advokatlov § 20 annet ledd fastsetter imidlertid at kun advokater og advokatfullmektiger kan «utøve advokatvirksomhet» på vegne av et advokatfirma. Advokatvirksomhet omfatter etter definisjonene i § 2 blant annet «råd og annen bistand om rettslige spørsmål som ytes til andre».
Gjennom reguleringen av hvem som kan gi råd til klientene om hva kan loven lett oppfattes å være til hinder for hensiktsmessige arbeidsformer i de tverrfaglige teamene. I proposisjonen heter det riktignok i departementets
kommentar til § 20 annet ledd at «bestemmelsen viderefører dagens adgang for advokatforetak å tilby sammensatte tjenester fra flere profesjoner».
Vi er imidlertid bekymret for at ordlyden og kommentarene til denne vil kunne forstås slik at advokatfirmaene må skille så klart mellom rettslige spørsmål og andre faglige spørsmål at det vil vanskeligjøre reell tverrfaglighet i praksis. Når advokatforetak forutsettes å kunne ha medarbeidere med annen kompetanse som kan komplettere den juridiske, bør det ikke være problematisk dersom personell med annen fagkompetanse på vegne av advokatfirmaet skulle gi et råd innenfor sin spesialkompetanse, selv om rådet også skulle ha et rettslig element.
Et advokatfirma kan eksempelvis se seg tjent med å ansette barnevernfaglig kompetanse for å kunne gi helhetlige
råd i barnevernssaker, en arkitekt for å gi helhetlige råd i byggesaker, en økonom for å kunne gi helhetlige råd i skattesaker, en datateknolog for å kunne gi råd i saker som gjelder anvendelse eller utvikling av datateknologi, med videre. Som det fremgår av proposisjonen vil kvaliteten på advokatbistanden kunne høynes ved bistand fra personer med kompetanse innenfor tilgrensende fagfelt som oppdragene omfatter. Klientenes behov vil ikke være tilstrekkelig ivaretatt i alle tilfeller dersom de må henvises til andre foretak enn advokatforetak for å få sammensatte tjenester fra flere profesjoner som inkluderer rettslig bistand.
Bruk av tverrfaglige team kan imidlertid bli vanskelig i praksis dersom personell med annen bakgrunn enn den juridiske skulle være forhindret fra enhver ytring overfor klienter om spørsmål som har en rettslig side innen rammen av det faget personellet for øvrig representerer. Vi foreslår at komiteen legger inn følgende merknad til § 20 annet ledd (utover en tilslutning til departementets kommentarer):
Bestemmelsen skal ikke anses å være til hinder for at ansatte som ikke er advokater eller advokatfullmektiger kan gi råd på advokatfirmaets vegne i faglige sammensatte spørsmål som måtte ha en rettslig side ved siden av det faget personellet selv representerer.
Komiteen bør også vurdere behovet for å gi departementet forskriftsfullmakt relatert til bestemmelsen.
Behovet for overgangsregler for skatterådgivere med rettshjelperstatus
Forslaget til ny advokatlov innebærer at ordningen med at registrerte rettshjelpere etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 3 kan utøve advokatvirksomhet på vegne av advokatselskaper etter domstolloven § 231 femte ledd vil falle bort. Personene det gjelder vil kunne yte rettslig bistand som «enhver» etter den nye loven § 66, men sammen med forslaget til § 20 tredje ledd vil endringen innebære at tidligere registrerte rettshjelpere ikke lenger vil ha adgang til å gi rettsråd på vegne av et advokatforetak.
Våre advokatforetak, Deloitte Advokatfirma AS, Ernst & Young Advokatfirma AS, PwC Advokatfirma AS og KPMG Advokatfirma AS, har i dag over 70 personer som gir skattejuridiske råd til våre klienter med tillatelse etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 3, basert på at de har dokumentert tilfredsstillende utdanning innenfor skatteretten overfor Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet.
Skatterådgiverne er å finne blant partnere/eiere og medarbeidere i våre virksomheter. De gir i dag råd til store nasjonale og internasjonale virksomheter, hvorav mange er børsnoterte og store foretak av offentlig interesse. Det vil oppstå en rekke praktiske problemer, ikke bare for klientene men også personlig for den enkelte skatterådgiver, om disse plutselig skal fratas både retten til å utøve sitt yrke og sitt eierskap i et advokatforetak, etter å ha drevet
med slik virksomhet i medhold av domstolslovens § 231 femte ledd i flere ti-år.
Advokatlovutvalget foreslo opprinnelig i sin utredning NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet» punkt 14.2.4.1.2 å frata ikke-advokater retten til eierskap i advokatforetak. Utvalget mente imidlertid at det ville være behov for
overgangsregler for å ivareta ikke-advokater som hadde hatt anledning til å være eiere etter dagens regler. Utvalgets syn var at disse burde få beholde sin eierposisjon, og la til grunn at en slik overgangsregel også ville ivareta hensynet til Grunnloven § 97.
Hvis ordningen med registrerte rettshjelpere faller bort er det behov for en overgangsregel som gir de personer som ved lovens ikrafttredelse er registrerte rettshjelpere i advokatforetak en personlig rett til fortsatt å yte rettsråd på vegne av advokatforetaket basert på sin spesialkompetanse. Derved vil de også beholde sin rett til eierskap i foretaket så lenge de fortsetter å utøve en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i advokatforetaket, jfr. forslag til
advokatlov § 21 annet ledd.
Med mindre komiteen som foreslått av Advokatforeningen går inn for å endre lovforslaget slik at departementet gis hjemmel til å fastsette overgangsregler, bør komiteen etter vår oppfatning innta følgende bestemmelse i loven:
Personer som på tidspunktet for lovens ikrafttredelse er registrert som rettshjelpere etter domstolloven §
218 annet ledd nr. 3 tilknyttet et advokatforetak etter domstolloven § 231 femte ledd skal fortsatt ha rett til å utøve advokatvirksomhet ved å yte rettslig bistand utenfor rettergang på det aktuelle rettsområdet på vegne av det aktuelle advokatforetak.
Slike personer har de samme pliktene som personer med norsk advokatbevilling, og lovens bestemmelser om advokater skal ellers gjelde så langt den passer for slike personer.
Advokattilsynet viderefører register over registrerte rettshjelpere med fortsatt adgang til å utøve advokatvirksomhet på vegne av et advokatforetak etter domstollovens bestemmelse slik den lød ved vedtagelse av loven.
Med vennlig hilsen
Ernst & Young Advokatfirma AS, ved Per Oskar Tobiassen på vegne av:
Deloitte Advokatfirma AS, Rolf J. Saastad
KPMG Law Advokatfirma AS, Cathrine Bjerke Dalheim
Advokatfirmaet PwC AS, Svein Gunnar Stang-Hansen