Eksternt eierskap i advokatfirmaer.

Det er en forutsetning for investering i en hvilken som helst virksomhet, også i advokatfirmaer, at den som investerer får ta del i en mulig fremtidig gevinst. Forbud mot eksterne eiere innebærer at advokater som eier advokatfirmaet (partnerne) ikke kan beholde eierandelen i firmaet når de slutter. Det fører til at partnerne ikke investerer tid og penger i langsiktig innovasjon, men heller velger å tømme advokatfirmaene for kapital hvert år. Man får dermed en bransje som har kortsiktig profittmaksimering som forretningsmål, noe som også gjenspeiler seg  de årlige "hvem-tok-mest-ut-av-advokatfirmaet"-kåringene i media. 

Advokatbransjen er blitt en leverandør til de få som har råd, og trenger innovatører som kan gjøre skikkelige advokattjenester tilgjengelig for alle. Tjenestene er for dyre fordi arbeidsmetoder og forretningsmodeller er foreldete og bruk av effektiviserende teknologi er svært lav. Endring her krever at advokatene investerer i egen virksomhet, og da må de ha mulighet til fortsatt å eie i advokatfirmaet dersom de slutter (altså eksternt eierskap). 

Dette avhjelpes ikke tilstrekkelig av opprettelsen av "juristforetaket", fordi det å gå i retten er noe av det dyreste man kan gjøre som klient. Også her trengs det innovasjon for at folk/bedrifter skal ha mulighet til å sikre sine rettigheter fullt ut gjennom domstolsbehandling. 

Forbud mot eksternt eierskap er ingen garanti mot uetisk opptreden eller brudd på uavhengigheten. Saker/skandaler i media bekrefter det. Etisk opptreden sikres med et effektivt og sterkt tilsynsorgan. Erfaring fra utlandet bekrefter at eksternt eide advokatfirmaer ikke opptrer mer uetisk enn ordinært eide advokatfirmaer.