Næringslivets Hovedorganisasjon - Kommentarer til Prop. 214 L (2020–2021) Advokatloven

Til justiskomiteen - Fra NHO

Innledning

Våre flere enn 30 000 medlemmer er en del av "det rettssøkende publikum". Mange store, privateide bedrifter er blant dem, mens langt de fleste av medlemmene er små og mellomstore. Vi er opptatt av at de får best mulig tilgang til juridisk bistand. I større bedrifter og i bedrifter i særlig regulerte sektorer, er det vanlig ha egne ansatte advokater (internadvokater).

Vi yter selv advokatbistand til våre medlemmer, gjennom NHO Advokattjenester, som består av organisasjonsadvokater. Dessuten har vi ansatte internadvokater, som yter advokatbistand til NHO som arbeidsgiver.

Klienter må kunne ha tillit til at advokaten ivaretar deres interesser, uten å ha andre agendaer. Advokaten skal alltid ha klientens beste for øye. Vi understreker derfor at regelverkets viktigste funksjon er at klientenes behov blir ivaretatt. Vi er derfor tilfreds med at det kommer en helhetlig advokatlovgivning.

Vi ønsker å kommentere noen av punktene i proposisjonen nærmere.

Advokaters uavhengighet og andre grunnleggende prinsipper (proposisjonen kapittel 7)

Vi er meget fornøyd med forslaget om lovfesting – i lovens kapittel 8 – av grunnleggende krav til advokater, som uavhengighet, pliktene som gjelder taushet og lojalitet og forbudet mot instruksjon. Vi understreker at disse kravene henger nært sammen med hverandre. For eksempel ville en lojalitetsplikt overfor klienten bli uthulet uten en tilhørende taushetsplikt.

I punkt 7.4.3.2 foreslår departementet en egen regel for uavhengighet for advokater som yter advokathjelp til et selskap osv. der han eller hun er en del av ledelsen. Advokatlovutvalget foreslo et absolutt forbud mot slik advokathjelp.

Vi er imot forbud. Vi begrunnet dette slik i e-post til departementet:

"Det forbudet utvalget har laget utkast til, vil selvfølgelig gjøre det mindre attraktivt for advokater å sitte i styrer, ettersom det vil utelukke klienter. Bedriftene går på sin side glipp av effektivt tilgjengelig styrekompetanse.

Kostnadene for bedriftene vil gå opp fordi de må benytte en annen advokat, alternativt vil bedriftene kunne løpe større juridisk risiko og øke sannsynligheten for at lover og regler ikke blir overholdt. Denne konsekvensen er negativ også for samfunnet.

Uten det forbudet som utvalget har laget utkast til, vil både selskapet og advokaten måtte vurdere om uavhengighetsprinsippet gjør at advokaten ikke bør være styremedlem. Det er sannsynlig at selskapet ikke vil ha advokaten som styremedlem hvis det i for stor grad avskjærer dem fra å bruke advokaten også til advokatoppdrag. På samme måte er det sannsynlig at advokaten ikke selv ønsker å være styremedlem hvis det i for stor grad avskjærer ham fra å påta se advokatoppdrag for selskapet. Det er ikke noe i veien for at proposisjonen beskriver slike forutsetninger i omtalen av uavhengighetskravet.

Når spørsmålet om uavhengighet i så stor grad som vi har pekt på ovenfor, kan besvares med en generell regel om uavhengighet, gjerne med utdyping i proposisjonen, mener vi at ulempene for bedriftene veier tyngre enn behovet for et absolutt forbud."

Departementet foreslår nå et forbud som kan modifiseres i forskrift. Forutsetningen skal være at det er "klart ubetenkelig".

Etter vår vurdering er forbudet (og dermed forskriftshjemmelen) unødvendig, idet det allerede skal gjelde et absolutt krav om uavhengighet etter § 26. Realiteten i forslaget er derfor at det ikke bare skal gjelde et krav om uavhengighet.; i tillegg skal det også være "klart ubetenkelig". Det ser ut til å bety at en advokat skal være "ekstra" uavhengig hvis han eller hun skal rådgi virksomheten. Vi kan ikke se noen grunn til at det akkurat i dette forholdet mellom advokat og klient er behov for noen annen form for uavhengighet enn i alle andre advokat/klient-forhold.

Vi mener derfor at Stortinget ikke bør vedta § 27 tredje og fjerde ledd.

I punkt 7.4.4.3 drøfter departementet en særregulering av instruksjonsforbudet overfor internadvokater.

Når en advokat er ansatt hos den som skal motta advokatbistanden, kan det oppstå et spenningsforhold mellom dem, slik det kan også mellom eksterne advokater og deres klienter. Et lovkrav om uavhengighet reduserer dette spenningsforholdet.

Instruksjonsforbudet innskrenker arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at det blir et tydeligere vern av internadvokaten. Internadvokaten kan derfor være tryggere på at råd kan gis uten at arbeidsgivers (klienten) påvirkning. Det viktige med reguleringen er likevel at arbeidsgiver/klienten kan være tilsvarende tryggere på at den juridiske rådgivningen man mottar, blir gitt under de samme rammevilkår som om man hadde benyttet en ekstern advokat.

Vi støtter derfor forslaget om et uttrykkelig forbud mot at arbeidsgiver kan instruere internadvokat om den faglige utførelsen av advokatbistanden (§ 28 tredje ledd). Dette er – som departementet skriver – en utvidelse av det forbudet som allerede gjelder.

Organisering av advokatvirksomhet (proposisjonen kapittel 12)

Den mest kjente formen for organisering, er at én eller flere advokater driver et advokatfirma.

Internadvokater er advokater som kort sagt yter advokatbistand til egen arbeidsgiver som klient, se punkt 12.7.3). På samme måte som advokater i advokatfirmaer, får internadvokaten dermed inntekt fra klienten.

Særlig for større virksomheter og virksomheter som i bransjer med særlige rammevilkår, er det praktisk å ha egne advokater ansatt. Det gir muligheten til umiddelbar advokatbistand til lavere kostnad, fra advokater som kjenner virksomheten godt. Internadvokatene kan også ha funksjoner som øker sannsynligheten for at virksomheten etterlever de regelverk som gjelder for dem. Dette er i tråd med advokatlovutvalgets vurderinger.

Vi støtter derfor forslaget om at dagens regler i hovedsak videreføres når det gjelder adgangen for bedrifter, organisasjoner mv. til å ha ansatte advokater.

Organisasjonsadvokater er navnet på advokater som ikke er ansatt i et advokatfirma, men der advokathjelpen ytes til arbeidsgivers medlemmer e.l., typisk i foreninger eller organisasjoner (punkt 12.7.4).

Ordningen gjør at medlemmer kan motta høyt kvalifisert og spesialisert advokathjelp fra organisasjonen, ofte til en lavere pris enn hos advokatfirmaene.

Vi støtter derfor forslaget om at dagens regler i hovedsak videreføres når det gjelder adgangen til å yte advokathjelp som organisasjonsadvokat.

Ikraftsetting og overgangsregler

I kapittel 22 foreslår departementet at Stortinget senere skal behandle ikraftsetting i en egen lov, sammen med overgangsregler. Det er langt vanligere at departementet selv fastsetter dette tidspunktet, overgangsregler og forskrift.

Vi regner med at det departementet nå foreslår, gjør at det vil ta lengre tid enn vanlig før loven kan tre i kraft. Med vanlig saksbehandling kan det fort bli 2024 eller 2025 før loven trer i kraft.

Vi oppfordrer komiteen til å (i det minste) legge konkrete føringer for saksbehandlingen etter at advokatloven er vedtatt.

 

Vennlig hilsen

Halvor E. Sigurdsen

Fagleder næringsjuss

Tlf 9306 3694