Samfunnsbedriftene Energi er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som representerer nærmere 170 selskap i hele verdikjeden for ny fornybar kraft. Dette er produsenter, nettdistributører og omsetningsselskap av elektrisk kraft. Med andre ord, virksomheter som er leverandører av kritiske kjerneprodukter for rikelig og stabil tilgang til elektrisitet i hele Norge.

Stortingsmeldingene gir en fyldig beskrivelse og et godt bilde av situasjonen vi befinner oss i. Energiområdet står i en nødvendig og utfordrende energitransformasjon. Samtidig økes spenningsnivået med krig, pandemi og uforutsette hendelser som ytterligere griper inn i tilbud og etterspørsel på en dramatisk og uforutsett måte. Energipolitikk er derfor en krevende balanseøvelse med politisk handlekraft både på kort og lang sikt. Vi trenger fleksible, kortsiktige tiltak for å dempe prissjokk og øke norsk konkurransekraft, samt langsiktige, stabile rammebetingelser som sikrer fornybar kraft for å støtte opp om arbeidsplasser og utslippskutt. Vi skal konsentrere vårt høringsinnspill rundt fire punkter:

• Energipolitikken må bygges på forventninger 10 – 15 år fram i tid
  Utbyggingsprosjekter for overføring av fornybar energi er krevende med lange ledetider. Dagens nett skaper store prisforskjeller og utilstrekkelig overføringskapasitet til kraftkrevende industri. Som oppfølgning av Strømnettutvalgets rapport mener vi Statnetts fokus på samfunnsøkonomisk rasjonale må diskuteres. Nye grønne arbeidsplasser kan ikke vente i 10 år på ny utbygging av nett. I tillegg mener vi det er uakseptabelt at prisforskjellene mellom sør og nord i Norge skal vedvare slik det forventes i punkt 2.3.3. Vi mener derfor at staten i større grad må forskuttere utbygging av transmisjon- og regionalnett - på samme måte som staten tok risiko og delvis forskutterte utbyggingen av gassinfrastruktur mot Europa.
  
  
• Tilbud og etterspørsel må balanseres
  Strømprisen er et resultat av tilbud og etterspørsel. Det er derfor behov for klare mål for både produksjonsvekst på den ene siden og prioritering av forbruk på den andre siden. Det ventes økt forbruk i hele landet som et resultat av en ønsket utvikling med elektrifisering og industriutvikling. Til dette kreves mer kraft og det må en klar plan på banen for hvor mye og hvor. I tillegg må det settes opp klare prioriteringer for type forbruk. Vi ser det er et behov for å legge til rette for forutsigbarhet for strømkundene og at rammer for tilbud av fastpriskontrakter er et virkemiddel. Samtidig vil dette ikke løse alle utfordringene på sikt. Vi må se på tilbud og etterspørsel, ettersom det er hva som ligger til grunn for prissettingen – gitt at vi i stor grad ønsker å beholde dagens markedsmekanismer.
  
  Den rimeligste kraften er imidlertid den man ikke tar i bruk. Det er således bra at man i energimeldingen har et mål om å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030. En klar plan for å nå dette målet, må snarest legges fram.
  
  
• Folk må ha tillit og trygghet til energipolitikken
  Det siste årets hendelser har vist hvor volatilt energimarkedet kan være, nå og framover. En langsiktig energi- og klimapolitikk vil medføre endringer, også for «folk flest». Endring bringer folk ut av komfortsonen og kan virke destabiliserende. For å avbøte på dette er det viktig at myndighetene gjennomfører tiltak som tar ned risiko og personlig usikkerhet for framtiden. Samfunnsbedriftene støtter derfor de kortsiktige strømstøtteordningene som er vedtatt. Samtidig vil vi oppfordre til at tiltakene også utvides til å omfatte mindre næringsvirksomheter. Over tid bør det også utarbeides mer permanente mekanismer som kan benyttes i ekstremsituasjoner tilsvarende den vi ser i dag.
  
  
• Norge må ha en bevisst energipolitisk styring i internasjonale forhold
  Vi kan like eller mislike det, men EU oppleves som en sterk pådriver for endringer i den overordnede energi- og klimapolitikken. Det overrasker oss at meldingene i liten grad problematiserer dette temaet. Vi opplever et godstog med nye regulativer som krever implementering av stadig nye rettsakter som setter viktige premisser for norsk virksomhetsstyring. Det er nok å nevne selskapsmessig og funksjonelt skille der Norge foreløpig har valgt å legge seg på en enda strengere linje enn EU. Utfordringsbildet vil ikke bli mindre framover og vi opplever derfor et stort behov for at Norge arbeider med EU «i sanntid» mens handlingsrommet er til stede for beslutningstakerne. Da trenger vi også en bevisst politisk vilje til dette fra norsk side.

Norge har en stolt energipolitisk historie. Ikke alltid fordi det er valgt minste motstands vei. Vi har hatt politikere som har tatt posisjon, satt høye klima- og teknologikrav og ikke minst – grepet de muligheten vårt land har bydd på. Vi merker oss at det pekes på arbeid i igangsatte og fremtidige utredninger og utvalg når det kommer til konkrete tiltak. Dette imøteses med spenning da vi forventer at dette ikke er rene statusoppdateringer, men konkrete innspill som kan og vil få rask oppfølgning i gode energipolitiske beslutninger som viser en tydelig retning for Norge.

Med vennlig hilsen

Cecilie Bjelland

Direktør Energi