Høringsinnspill til Meld. St. 9 (2021-2022) fra Amnesty International i Norge

Amnesty takker for muligheten til å gi innspill til finanskomiteens behandling av årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond.

Som menneskerettighetsorganisasjon støtter Amnesty det uttalte målet om at Statens pensjonsfond utland (SPU) skal bli verdensledende i ansvarlig forvaltning av investeringer og håndtering av klima- og naturrisiko. I så måte var det en milepæl at Stortinget i 2021 vedtok den viktigste styrkingen av fondets etiske rammeverk siden de etiske retningslinjene for fondet kom på plass i 2004.

Transparens om risikoanalyser og forhåndsfiltrering

Amnesty er glade for at Norges Bank har begynt å forhåndsfiltrere selskaper som er på vei inn i fondets referanseindeks. Vi og flere andre har tatt til orde for det i en årrekke. Vi mener det kan forhindre at SPU er investert i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd og brudd på andre etiske normer. Dette vil styrke den etiske forvaltningen. Vi merker oss at banken rapporterer at forhåndsfiltreringen både har ført til at fondet har unngått å gå inn i selskaper med uetisk virksomhet, og at analysene har bidratt til å styrke bankens aktive eierskapsutøvelse. Fondsmeldingen gjengir fra bankens rapport om ansvarlig forvaltning at disse analysene er forbundet med betydelig usikkerhet, men meldingen utelater at banken i neste setning konkluderer med følgende: «Til tross for denne usikkerheten har forhåndsfiltreringen samlet sett ytterligere styrket vår evne til å avdekke og håndtere risikoer i porteføljen.» (Ansvarlig forvaltning 2021, s 37)

Samtidig mener vi at transparensen rundt forhåndsfiltreringen bør bli bedre. I forbindelse med behandlingen av fondsmeldingen i 2021 uttrykte Stortinget ønske om økt transparens rundt bankens arbeid med risikoanalyser av selskaper for å sikre at dette arbeidet er i tråd med fondets etiske rammeverk. Amnesty vurderer at bankens rapportering har blitt bedre, men at den fremdeles verken gir Stortinget en systematisk oversikt eller den nødvendige innsikten i kriteriene som benyttes for bankens vurdering av risiko. Vi oppfordrer Stortinget til å videreføre kravet om transparens og fremmer derfor merknadsforslag som konkretiserer dette.

Amnestys forslag til merknad:

Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 24 (2020-2021) der et flertall ser det som «ønskelig med en årlig rapportering på hvordan fondet har vurdert bærekraft i sine forhåndsvurderinger, eksempelvis fordelt på sektor og tematikk, slik at en sikrer tilstrekkelig transparens overfor Stortinget.»

Komiteen er tilfreds med at Norges Bank rapporterer at forhåndsfiltreringen av selskaper på vei inn i fondets referanseindeks både har ført til at banken har unngått å investere i selskaper som har vist systematisk svikt knyttet til miljøforurensning og menneskerettigheter, men også at forhåndsfiltreringen har vist seg å styrke bankens aktive eierskapsutøvelse. Komiteen etterlyser imidlertid mer åpenhet om bankens arbeid med risikoanalyser.

Det er en uttalt målsetning at fondet skal bli verdensledende i ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. For å sikre transparens overfor Stortinget rundt bankens arbeid med dette, ser Komiteen det som ønskelig at den årlige rapporteringen gir en uttømmende oversikt over hvilke kriterier banken benytter for å vurdere risiko både før investering og i overvåkningen av porteføljen, og vektingen av de ulike kriteriene som benyttes.

Rapporteringen om bankens risikoanalyser består i dag av en delvis anekdotisk liste med eksempler over sektorer og tematikk. Komiteen ber om at banken rapporterer uttømmende om hvilke sektorer og ut fra hvilken tematikk selskaper filtreres ut av porteføljen.

Endelig rapporterer banken at den legger forventningsdokumentene til grunn for kvantifisering av risiko. Komiteen ønsker mer innsikt i hva dette innebærer.

Konkretisering av mål om nullutslipp

Amnesty ønsker dessuten å understreke at den økende klimakrisen også er en menneskerettslig krise som truer med å undergrave selve muligheten til å kunne ivareta alle menneskerettighetene. Det er på sin plass at årets melding har fokus på klima og miljø, og i tråd med dette at departementet går inn for at Norges forpliktelse i henhold til Parisavtalen blir stadfestet gjennom et nullutslippsmål for fondet. Det må imidlertid tidfestes at nullutslippet skal nås innen 2050. Det må også spesifiseres hvordan fondet skal komme i mål gjennom å fastsette delmål og jevnlig rapportering til Stortinget.

Vi støtter forslag til merknad fra ForUM om dette.

 

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International i Norge

 Ina Tin, seniorrådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Ingrid Westgaard Stolpestad, politisk rådgiver. E-post: istolpestad@amnesty.no, telefon 993 64 696