Tiltak for et mer plantebasert kosthold
- Tiltak for reduksjon av kjøtt
NOAH ber regjeringen presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.
I Klimakur 2030 understreker Miljødirektoratet at tiltak for overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Allikevel underkommuniseres dette til stadighet i det politiske arbeidet. Rapporten «Norske kostråd i et bærekraftsperspektiv» (2017) konstaterer at kjøtt- og meieriprodukter er en av de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet.Å begrense inntaket av disse matvarene er dermed essensielt for å oppnå kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet. NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp. Vi har følgende forslag for hvordan dette kan gjøres:
NOAH foreslår et eget avsnitt under kap. 714, post 21, under «Kostholdstiltak»:
«Det er bred faglig enighet om at et kosthold med mindre kjøtt er helsebringende og klimavennlig. Regjeringen ønsker å styrke det tverrfaglige arbeidet innenfor klima og helse, og vil i fremforhandlingen av ny intensjonsavtale med matbransjen også arbeide for å inkludere reduksjon i kjøttforbruk i målsettingene. Regjeringen anerkjenner kjøttreduksjon som en viktig del av å oppnå nasjonale målsettinger for bedre kosthold, og for å styrke bærekraftsarbeidet på tvers av departementer.»
2. Kostholdstiltak
Det foreslås 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak for oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023). Handlingsplanen skal bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i 2023 til kunnskapsinnhenting om betydningen av skolemåltid. NOAH mener det er viktig å presisere at et slikt tilbud bør være mest mulig inkluderende og bærekraftig. Plantebasert mat kan spises av alle, uavhengig av religiøse overbevisninger, og er samtidig både helsefremmende og bærekraftig. Et gratis, vegetarisk skolemåltid sikrer et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen og reduserer ulikhet, og vil dermed være et viktig folkehelsetiltak om det gjennomføres på en god måte.
NOAH foreslår at det presiseres i budsjettet at et gratis skolemåltid bør være vegetarisk, både for å bidra til å nå helse- og miljøpolitisk målsettinger om et mer plantebasert kosthold, og for å være mest mulig inkluderende.
NOAH mener allikevel at potten på 7,8 mill for kostholdstiltak på langt nær er nok til å drive informasjonsarbeid for et mer helsefremmende og bærekraftig kosthold. NOAH foreslår at potten til kostholdstiltak dobles og at reduksjon i kjøttforbruk inngår som en del av arbeidet.
NOAH foreslår at det bevilges 14 millioner kroner til kostholdstiltak under post 21, kap. 714 og at midlene øremerkes til sektornøytral formidling av sunne og bærekraftige kostholdsvaner hos barn og unge.
NOAH vil også presisere viktigheten av at bærekraft inkluderes i de nye nasjonlae kostholdsrådene som skal utformes på grunnlag av de nye nordiske ernæringsanbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations (NNR2022), som skal publiseres i 2023.