Frivillig helseberedskap, langtidsvirkninger av pandemien, og arbeid mot pengespillavhengighet

Til kapitlene 702, 714, 734, 761, 765

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. I perioden 2020-2022 har stiftelsen i tillegg fordelt 304 millioner kroner til 865 ulike prosjekter i frivilligheten, på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Pengene har gått til tiltak mot de negative effektene av smittevernstiltakene i pandemien. Bruken av midlene og samfunnsnytten er evaluert i to rapporter som illustrerer noe av bidraget fra helsefrivilligheten i perioden. Stiftelsen har totalt støttet over 11.000 prosjekter i helsefrivilligheten, og har inngående kunnskap om aktiviteten og behovene i organisasjonene.

Involver frivillige helseorganisasjoner i planleggingen og håndteringen av kriser 

Helsefrivilligheten har kompetanse og kapasitet som komplimenterer det offentlige hjelpeapparatet. De kan bistå helsevesenet med hjelp, for eksempel med informasjon, testing, vaksinering og ambulansetjenester. De kan også støtte offentlige etater under redningsaksjoner, slik vi så det etter raset i Gjerdrum. Dette er et viktig bidrag til helse- og redningsberedskapen. I tillegg har organisasjonene beredskap som trengs etter en alvorlig ulykke eller i en langvarig krise. De følger opp rammede personer og pårørende med støtte, omsorg og informasjon, og de stiller opp med fritidstilbud som holder hjulene i gang i hverdagen. Vi kaller dette omsorgs- og hverdagsberedskap. Organisasjonene i helsefrivilligheten sto for et betydelig bidrag på disse områdene under pandemien. De sitter på kunnskap om hva som fungerte og hva som bør forbedres neste gang Norge skal håndtere en krise.

Stiftelsen Dam er glade for at frivillige organisasjoners bidrag blir en del av Stortingsmeldingen om helseberedskap. Mer kunnskap om helsefrivillighetens bidrag vil styrke samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten, og bedre utnyttelse av kapasiteten i organisasjonene. Stiftelsen vil spille inn følgende til arbeidet med meldingen, og til Stortingets og regjeringens øvrige arbeid for å styrke norsk beredskap:

• Evaluer innstasen til helsefrivilligheten i pandemien.
• Kartlegg beredskapen i helsefrivillingen.
• Inkluder helsefrivilligheten i nasjonal og lokal kriseplanlegging, og koordinering når krisen først har rammet.

Pandemien har langtidsvirkninger

Pandemien vil påvirke mange mennesker i lang tid fremover. Smittefaren begrenser fortsatt aktiviteten og handlingsrommet til mennesker med kroniske sykdommer. Pasienter venter på utsatte operasjoner og behandlinger, og mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende merker at store deler av fritidstilbudet forsvant i to år. Videre er det velkjent at ensomhet og isolasjon i pandemien har gått ut over psykisk helse. Organisasjonene i helsefrivilligheten får en stor del av jobben med å følge opp de som trenger ekstra hjelp og støtte i tiden fremover. Vi vil oppfordre komiteen til å ta hensyn til kostnadene ved dette arbeidet i behandlingen av budsjettet.

• Støtt organisasjoner som følger opp mennesker som opplever senvirkninger av pandemien.

 Spillavhengighet koster samfunnet milliarder

En fersk rapport fra SPILLFORSK ved Universitet i Bergen viser at spillavhengighet koster det norske samfunnet 5,15 milliarder kroner årlig. Storparten av kostnadene kommer som indirekte kostnader fra sykefravær, arbeidsledighet, uførhet og for tidlig død, og fra immaterielle kostnader som psykisk, fysisk og emosjonell belasting, og belastning for nærstående. Merk at rapporten bare estimerer kostnadene knyttet til spillavhengighet. Hadde rapporten gått bredere ut og inkludert mer moderate spillproblemer ville regnestykket vært enda styggere. Det er tidligere dokumentert at antallet spillavhengige øker og at behandlingstilbudet er fragmentert. Aktører som AKAN og Blå Kors opplever stor pågang av personer som sliter med spillavhengighet, og det er estimert at de negative effektene av spill påvirker flere hundre tusen mennesker.

Stiftelsen Dam mener de betydelige dokumenterte samfunnskostnadene av spill må få betydning for innsatsen for å bekjempe pengespillproblemer. Utgifter til det offentlige behandlingstilbudet utgjør bare 157,5 millioner kroner av totalkostnaden på 5,15 milliarder kroner. En forsterket satsing på forskning, forebygging og behandling kan betydelig redusere samfunnskostnadene av pengespill, i tillegg til å begrense helseproblemene og de menneskelige lidelsene spillproblemer fører med seg.

Ansvaret for forebygging og behandling av spillproblemer ligger hos helsepolitikerne. Stiftelsen Dam oppfordrer helse- og omsorgskomiteen og regjeringen til å vurdere spillavhengighet sammen med andre alvorlige avhengigheter, og prioritere styrking av behandlingstilbudet i budsjettet for 2023.

• Få på plass et likeverdig behandlingstilbud over hele landet.
• Styrk frivillige organisasjoner som hjelper mennesker med spilleproblemer.
• Styrk det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB.
• Spillavhengighet er en diagnostisert sykdom som behandles sammen med andre avhengigheter innen TSB. Spillavhengighet bør omtales sammen med andre avhengigheter, for eksempel under kapittel 765.