Høringsinnspill fra NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Innspillsdato: 12.10.2022

Innspill til Helse- og omsorgskomiteen fra NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR)

SPoR takker for muligheten til å komme med innspill. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse og rus, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Kapittel 765

Regjeringen fremmer storsatsning på psykisk helse, denne storsatsingen fremkommer ikke i budsjettprioriteringene i kapittel 765.  Det er tidligere fjernet «den gylne regel» og erstattet den med satsninger som trolig nok ikke vil komme verken pasienter, pårørende eller fagfolk til gode. Både psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) henger etter i utviklingen, etter år med nedprioritering, og tjenestene er underdimensjonert sett opp mot behovet i befolkningen. Det er i statsbudsjettforslaget «øremerkede» midler til døgnplasser innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, men siden det det er et reelt kutt i sykehusbudsjettene, så vil prioriteringene i helseforetakene være tøffe og igjen gå utover grupper som omfattes av disse tjenestene. Det finnes heller ingen ordninger i dag som gjør det mulig for helseministeren å øremerke midler til dette formålet.  

Kommuneøkonomien er presset, også her blir det knallharde prioriteringer. Det er flott at helsestasjon- og skolehelsetjeneste blir løftet frem. Det er en viktig investering med helsefremmende og forebyggende tidlig innsats overfor barn og unge. Samtidig er det slik at mennesker som likevel blir rammet, trenger gode og trygge helse- og omsorgstjenester, med kompetanse innen både rehabilitering, forebygging av forverrelser, behandling og lindring. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største enkeltinnsatsen og bærebjelken, med over 5000 sykepleiere og spesialsykepleiere i kommunal psykisk helse og -rustjeneste. Gjennom tydeligere prioritering er det et potensiale for å gi enda bedre og mer helhetlige tjenester, da disse sykepleierne og spesialsykepleierne jobber tett på brukerne og deres pårørende over år, for å bedre helse og livssituasjonen.

Opptrappingsplanen innen psykisk helse er nevnt i statsbudsjettet, med en økonomisk ramme på 68 mill. kroner til både opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform. Det er behov for å sikre samsvar mellom tilskuddsmidler til psykisk helse gjennom kapitel 765 og det ansvaret som tas i tjenestene. Det er også behov for nye virkemidler som sikrer at HF og kommuner prioriterer tilbud innen psykisk helse og rus. I dag er dette ofte tilbud som kuttes først. Konsekvensen blir dårlige forløp og økt forbruk av en rekke andre offentlige tjenester. 

Forslag til endringer:

Det må reelle virkemidler og tydelige økonomiske prioriteringer til for å løfte dette feltet og gi mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende den hjelpen de er i behov av: 

  1. Opptrappingsplanen innen psykisk helse har liten verdi om det ikke lanseres virkemidler for å reelt utvikle behandlings og oppfølgingstilbudet
  2. Forrige nasjonal helse og sykehusplan var bestillingen fra tjenestene tydelig med spesialisering av sykepleiekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet. Det er behov for virkemidler som sikrer at denne kompetansen blir tilgjengelige i tjenestene for å sikre kostnadseffektiv oppfølging mennesker med omfattende hjelpebehov