SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2023 vedrørende kapitler som helse- og omsorgskomiteen har ansvar for.  

Programkategori 10 Helse- og omsorg. Kapittel 765 psykisk helse, rus og vold

I statsbudsjettet står det følgende «For mennesker med psykiske plager og lidelser, rus- og voldsproblemer er det viktig å få hjelp der man er. God tilgang på behandling og oppfølging, mulighet for deltakelse i arbeid og aktivitet er viktig for bedret livskvalitet. Tjenestene skal være helhetlige, nære, tilgjengelige, av god kvalitet og individuelt tilpassede.»

SOS-barnebyer er helt enige i dette, og synes at det er bra at man i statsbudsjettet videre påpeker at man i denne sammenheng tilrettelegge for samarbeid mellom bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagfelt og myndighetene. Samt at brukermedvirkning på skje på systemnivå, tjenestenivå og i relasjonene mellom den enkelte bruker og tjenesteyter.

For å få til dette kreves det en helt annen samordning enn det som eksisterer i dag; da barn og unge ofte blir en kasteball mellom forskjellige tjenester og brukerne får selv pålagt byrden av å samordne nødvendige tjenester en må tilegne seg. Vi synes det derfor er gledelig at det i statsbudsjettet foreslås 3 mill. kroner over kap. 765, post 21 til videre arbeid med utvidelse av forløpene samt systematisk implementering og nødvendig opplæring i forbindelse med Nasjonalt forløp for barnevern, men uten ytterligere begrunnelse for hvordan man har kommet frem til dette beløpet når tiltaksbehovet i forløpet er betydelig. Vi ber derfor om at komiteen etterspør en grundigere redegjørelse for denne summen og gjenstående tiltaksbehov i forløpet.

Barn i barnevernet har som gruppe en større omgang av helseplager enn andre barn, og er som gruppe i kontakt med en rekke tjenester som barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), skolehelsetjeneste, kommunal helsetjeneste og andre helsetjenester. Ansvarsfordelingen og koordineringen av disse tjenestene oppleves for dårlig og belastende for brukerne og barneverntjenesten, noe som har kommet frem i vår årlige barnevernlederundersøkelse[1] over tid. Barnverntjenesten opplever ofte at man blir pålagt ansvaret for barn og unges psykiske helse fra overnevnte hjelpeinstanser grunnet mangel på kapasitet. SOS-barnebyer ber derfor om at det øremerkes 10 mill. kroner til styrking av psykisk helsetilbud for denne gruppen.

Avslutningsvis leste vi med stor glede den generelle satsingen på lavterskel psykisk helsetilbud for barn- og unge. Vi vet at for barn og unge, og spesielt barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner er det spesielt viktig at man får hjelp tidlig – og at man kan oppsøke denne hjelpen på en lett måte, og uten store egenandeler. Vi er derimot bekymret for at man ikke har nok fagpersonell for en slik satsing, samtidig som man skal ivareta andre brukergrupper. Dette sammen med en økning av egenandel, er vi redd vil medføre at brukere som trenger tyngre hjelp vil oppleve lang ventetid og kvier seg for å benytte seg av tilbudet. SOS-barnebyer ber derfor komiteen om at man ikke øker egenandelstaket, og at komiteen ber om en redegjørelse for hvordan man kan sikre ytterligere menneskelige ressurser med psykiatrisk/psykologisk kompetanse inn i den offentlige helsetjenesten.

Med vennlig hilsen

Daniel Bøhn Rayner

Politisk rådgiver

SOS-barnebyer

[1] https://www.sos-barnebyer.no/ny-barnevernsrapport-2021