Bakgrunn

Paris-avtalen og nullvekstmålet for personbiltrafikk, dvs. at all vekst i persontrafikken skal tas av sykkel, gange og kollektiv, krever statlig tilrettelegging utover å bygge ut gang- og sykkelveier. Tilrettelegging for sykkel er videre blant de mest lønnsomme investeringene som kan gjøres i samferdselssektoren. Mer enn halvparten av alle reiser i Norge er under 5 kilometer^[1].

Norge har massive folkehelsekostnader: hele 11,3 prosent av BNP i 2020. Det er ikke det verste; de øker også for hvert år^[2]. Beregninger fra helsedirektoratet viser at vær ny syklet kilometer frembringer samfunnsøkonomisk overskudd på 16,5 kroner i reduserte helsekostnader^[3]. Når vi klart å nå nullvekstmålet til år 2061, til en kalkulert investeringskostnad om sammenlagt 2,5 mrd. kr, vil samfunnet spare hele 3,3 mrd. kr hvert år fremover i helsevirkninger^[4].

1. La flere få tilgang til elsykkel

«… staten subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk, herunder mer miljøvennlig transport som kollektivtransport og sykkel. Et slik system er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig.»

– Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, s. 158

Elsykkel er en reell erstatning for personbil på mange reiser, for mange mennesker. Over halvparten av alle reiser under tre kilometer tas med bil, og om lag 40 % av den norske arbeidsstokken har under fem kilometer til arbeid. Med elsykkel senkes terskelen for å bytte ut bilen på disse reisene betydelig.

Transportøkonomisk institutt gjennomførte en studie av elsykkelstøtteordingen i Oslo i 2016. De fant ut at samlet sett ble CO2-utslippet redusert med mellom 440 og 720 gram per dag for hver av elsyklistene. Elsykkel bidro til at folk syklet mellom 12 og 18 km mer per uke, sammenlignet med om de hadde brukt vanlig sykkel. De framtidige elsykkeleierne hadde en sykkelandel på 5 % mens de som hadde kjøpt elsykkel (i all hovedsak de samme personene) hadde en sykkelandel på 16 %. Det var flest bilturer som ble byttet ut med el-sykling. Det er dokumentert i flere studier at elsykkel også har en betydelig positiv helseeffekt.

Elsykler er imidlertid kostbare og ikke alle vil eller kan ta seg råd til å anskaffe en. Mva.-fritak er et tiltak som har vist seg å fungere for elbilsalget, og det fremstår fornuftsstridig at det eksisterer mva.-fritak på elektrisk moped og ikke på elsykkel, og vi mener de samfunnsmessige konsekvenser av å innføre et mva.-fritak på elsykler må utredes.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, kap. 7 Merverdiavgift):

• Det skal innføres et merverdiavgiftsfritak knyttet til kjøp av elsykler.

2. Gjør sykkelreparasjon billigere

I tråd med bærekraftskrav bør staten legge til rette for at flere velger å reparere eksisterende materiell i stedet for å kjøpe nytt. Vårt forbruk av varer og tjenester bidrar i betydelig grad til de miljøutfordringer verden står overfor. Mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene globalt kommer fra husholdningenes forbruk og 80 prosent av karbonutslippene fra husholdningenes forbruk er kommer fra produksjon av varer som vi kjøper. Hvis vi endret forbruksvanene våre, vil det med andre ord ha en stor og positiv effekt på klima og miljø.

Sverige har innført mva-reduksjon på enkelte reparasjoner. Det svenske Skatteverket opplyser: «Momsen på tjänster för att reparera cyklar, skor, lädervaror, kläder och hushållslinne är 12 procent». Syklistforeningen mener Norge bør følge etter Sverige. Å stimulere til større grad av gjenbruk og reparasjon av eksisterende sykkel og sykkelutstyr vil gi både en miljøgevinst og å sikre arbeidsplasser i en voksende næring i Norge.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, kap. 7 Merverdiavgift):

• Det skal innføres et merverdiavgiftsfritak knyttet til reparasjon av sykler.

3. Innfør skattefri sykkelgodtgjørelse

Inntil 2016 fikk du skattefri godtgjørelse kr 2 pr km for bruk av egen sykkel i jobben. Men fra 2016 ble godtgjørelsen kuttet fra Statens Reiseregulativ. Satsen bør gjeninnføres og harmoneres med bilsatsen for kjøring.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, Del III Omtalesaker):

• Skattefri sykkelgodtgjørelse innføres i Statens Reiseregulativ.

For Syklistenes Landsforening
Emil Rensvala
Konstituert generalsekretær

[1] Opinion AS (2020) Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) Nøkkeltallsrapport 2020.
[2] Statistisk sentralbyrå (2021) Helseregnskap. Helseutgifter, nøkkeltall, 2014-2020.
[3] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 72.
[4] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 61-2.