Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden som bærekraftig biogass er en del av: produsenter, landbruket, fiskeri, distributører og brukere.

Innledningsvis vil Biogass Norge takke for flere positive biogassvedtak i Stortinget siste året som har bidratt til økt etterspørsel etter biogass, men det gjenstår en jobb for å øke produksjonen og sikre konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med Danmark og Sverige.

I statsbudsjettet for 2023 er det blant annet satt av en milliard til reduksjon i avgiftene på anleggsdielsel. Biogass Norge har ikke et synspunkt på denne ene prioriteringen, men er grønn omstilling et mål burde uten tvil biogassmarkedet vært tilgodesett med tilsvarende midler. Det er grundig dokumentert at bærekraftig biogass er sirkulær og bidrar til reduserte CO2 utslipp. Biogass er et fortrukket grønt drivstoff for mange transportører og i økende grad i anleggssektoren. En milliard til biogassektoren ville samtidig tatt oss opp på nivå med satsingen i Sverige og Danmark. De ligger omtrent på dette nivået i årlig støtte til egen biogassbransje. Og skal gjøre det i flere år fremover.

Statsbudsjettet for 2023 inneholder derfor flere punkter som berører biogassmarkedet som vi ber om følges opp av Stortinget:

CO2 avgift
Det er positivt at CO2 avgiften økes. Prinsipielt er CO2 avgiften viktig for å skape grønn omstilling, men foreløpig er avgiftsnivået for lavt til å gi nødvendig omstillingseffekt i biogassmarkedet. Samtidig forstår vi at CO2 avgiften berører mange sektorer i økonomien og derfor ikke kan justeres opp til 2000 kroner per kg som er anbefalt mål i Klimakur, men vårt budskap er: jo høyere jo bedre – og dermed raskere grønn omstilling.

Bionova
Det er bra Bionova nå etableres. Bionova kan bli et godt verktøy for å styrke norsk bioøkonomi, men det er viktig at det blir satt av midler til prosjekter, ikke bare etablering av nytt kontor. Biogass Norge er opptatt av at Bionova brukes aktivt til å utvikle biogassmarkedet, særlig inn mot landbruket. Biogass spiller en aktiv rolle i den grønne omstillingen av landbruket og vi anser Bionova som et viktig verktøy for å nå målene. I 2023 bør det settes av 500 millioner kroner til nye prosjekter.

Enova
Hvordan Enova tildeler midler er et tilbakevendende tema i biogassbransjen. Biogass Norge har ved flere anledninger pekt på svakheter i avtaleverket mellom Klima- og miljødepartementet og Enova med tanke på hvilke prosjekter som prioriteres. Problemet har ikke blitt noe mindre siste året. I siste tildelingsrunde var det syv prosjekter som søkte om investeringsstøtte. Ingen av prosjektene ble tildelt midler.

Enova har vært viktig for å skape vekst i bransjen, men det er for vanskelig å nå frem når alle søknader avslås - også de virkelig gode søknadene som vi vet kunne bidratt til reduserte CO2 utslipp. For biogassaktørene i bransjen er det et tankekors at Stortinget stadig vekk fremhever behovet for rask grønn omstilling fordi det er kritisk for kloden å redusere CO2 utslipp – samtidig som det samme Stortinget ikke gir rammevilkår som gjør det mulig å levere på målene.

Biogass Norge ber derfor om at avtalen mellom Kommunal- og regionaldepartementet revideres og at CO2 kutt i prosjektene blir et tildelingskriterie, det er, paradoksalt nok, ikke tilfelle i dag. Enova bør også få en ramme for tildeling av midler for å oppskalere produksjonen av fornybar energi. Biogassbransjen kan for eksempel øke sin produksjon til 10 TWH. Både i Sverige og Danmark er det igangsatt oppskaleringstiltak. Det samme er tilfelle i EU. I EU skal de bruke 340 milliarder kroner på nye biogassanlegg innen 2030. I Norge sleper vi beina etter oss. Sa noen krise?

Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina og EU sin grønne omstilling haster det å få på plass rammevilkår for biogassbransjen som gjør det mulig å ta ut potensiale som finnes. Bransjen kan bidra med fornybar energi ti ganger det årlige energiforbruket til husholdningene i Drammen.

Realiteten i dagens biogassmarked er at etterspørselen overgår produksjonen og denne markedsutviklingen gjør at behovet for å øke produksjonen er stort. Vi vet at det finnes flere gode prosjekter i bransjen, men de oppnår ikke støtte og kan derfor ikke igangsettes som ønskelig. Til det er markedet for umodent per i dag.  

Dialog med havbruksnæringen
I forbindelse med energimeldingen ble det vedtatt et punkt om dialog med blant annet havbruksnæringen for å sikre tilgang på substrater til biogassproduksjon. Dette punktet er foreløpig ikke fulgt opp av departementet, men Biogass Norge vil understreke betydningen av å legge til rette for tilgang på substrater for å øke biogassproduksjonen.

Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet; innenfor EØS regelverket. Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet, dvs Enova, Innovasjon Norge, Bionova og landbruksavtalen, slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte. Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

Er det spørsmål til innspillene er det bare å ta kontakt: Pia Farstad von Hall; phall@samfunnsbedriftene.no,
mobil: 97100904.