ZEROs innspill til budsjetthøring i Finanskomiteen

Avgift på kraftproduksjon (Høyprisbidrag, Kap 5540, post 70 )
I en situasjon med høye strømpriser er det riktig at kraftnæringen bidrar mer. ZERO er derimot kritisk til innretningen av ekstrabeskatningen av fornybar energi, særlig innføringen av høyprisbidraget. I en tid hvor vi trenger mer kraft for å styrke kraftbalansen og mer effekt for implementere 30 GW uregulerbar havvind, er det svært viktig at insentivene for å bygge ut mer fornybart ikke svekkes. Det er særlig utformingen av høyprisbidraget som bidrar til at investeringer blir ulønnsomme. ZERO foreslår primært å fjerne høyprisbidraget. Sekundert foreslår ZERO at høyprisbidraget baseres på gjennomsnittlig månedspris - utregnet på samme måte som strømkompensasjonen, framfor spotprisen i den aktuelle produksjonstimen. Dette vil bidra til at ikke intensivene til å spare på vannet svekkes, samt at insentivene til investering i effektregulering svekkes mindre. Høyprisbidraget bør være midlertidig. 

CO2-avgift på avfallsforbrenning til finansiering av CCS (kap. 1428, post 50)

Provenyet fra økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning, som er foreslått i statsbudsjettet, bør benyttes til å finansiere utrulling av CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg. Avfallsforbrenning slipper ut 1 million tonn CO2 i Norge, og om lag like mye utslipp av biogen opprinnelse. Enova bør få i oppgave å realisere CCS på minimum 6 norske avfallsforbrenningsanlegg, som kan fullfinansieres i samarbeid med de aktuelle kommunene. 

Avgift på fossil plast (Kap. 5559, ny post)  

Innføring av en avgift på jomfruelig fossil plastemballasje vil øke lønnsomheten for bruk av resirkulert og fornybar plast, øke etterspørsel etter utsortert plast, og få mer fart på gjennvinning av plastavfall med økt kvalitet og volum. En fossil materialavgift bør kobles til nivået på CO2-avgiften. Med CO2-avgift i 2023 på 952 kr/tonn CO2 tilsvarer det en fossil materialavgift for plast på 2,95 kr/kg plast. Avgiften bør økes i årene framover i tråd med den årlige økningen i CO2-avgiften til 2000 kr/tonn innen 2030. Avgiften bør i første omgang omfatte all plastemballasje. Det finnes god oversikt over plaststrømmene og det planlegges å opprette et emballasjeregister for plastemballasje. Avgiften bør legges på returselskapene, eller innhentes via emballasjeregisteret for plast. Regjeringen bør sørge for at emballasjeregisteret opprettes så raskt som mulig, og at registeret samler inn informasjon som er nødvendig for innkreving av avgift. Midlene fra avgiften bør brukes til CCS på avfallsforbrenning, administrert gjennom Enova.

Forslag til endring: Det bør innføres en fossil materialavgift, koblet til nivået på den generelle CO2-avgiften. 

Omstillingsavgift på produksjon av olje (ny post) 

Dagens petroleumsproduksjon har ikke en plass i nullutslippssamfunnet. En omstillingsavgift kan finansiere utslippskutt i verdikjeden til norsk olje og gass, for eksempel gjennom havvind og CO2-lagring. En slik avgift vil bidra til å dempe klimarisikoen ved norsk olje- og gassproduksjon, og gjøre sektoren mer robust mot innstramminger i klimapolitikken internasjonalt og reduserte oljepriser. ZERO mener det bør innføres en omstillingsavgift på 8 kr/fat produksjon av olje i statsbudsjettet for 2023. Avgiften kan innrettes langt høyere for å finansiere klimaløsninger utover dette forslaget. Olje- og gassindustrien opplever dessuten svært høye priser og inntekter på grunn av krigen i Europa, og timingen for å implementere en ny avgift er derfor svært god.

Forslag til endring: Innfør en ny omstillingsavgift for petroleum på minst 8 kr/fat produsert olje for 2023.

Høyprisbidrag på fossil gass (ny post)

I statsbudsjettet foreslås det innført et høyprisbidrag på vann og vindkraft som følge av særlige høye priser på kraft. Kraftprisene drives i hovedsak av svært høye gasspriser, langt over normal og forventede langsiktige gasspriser før energikrisen som oppsto som følge av Russlands hybride krigføring. Ved innføring av høyprisbidrag på fornybar strøm bør det likeledes innføres et høyprisbidrag fra fossil gass. Inntektene bør uavkortet gå inn i SPU. Dette vil også redusere selskapene mulighet til investeringer, som er positivt i en periode der vi trenger avkjøling av økonomien. ZERO foreslår et høyprisbidrag på 17 prosent over 10 dollar/ MMBTU, slik at marginalskattesatsen over den foreslåtte prisen blir 95 prosent.

Bilavgifter 

Engangsavgift kjøretøy (Kap. 5536, post 71)

Regjeringen går i sitt budsjettforslag bort fra løftene i Hurdalsplattformen om at elbilens konkurransekraft mot fossilt ikke skal svekkes. Det er særlig innføring av vektavgift som er uheldig. Det bør innføres høyere avgift på de fossile bilene, slik at moms på beløpet over 500.000 ikke svekker konkurransekraften til elbilen. Dette gjelder også varebil og tyngre kjøretøy, hvor fossilbilene i dag har en større fordel enn for personbil.  Økte avgifter, ikke bare på fossile personbiler, men også vare- og lastebiler, vil bidra til økte inntekter.

• Senke innslagspunkt for CO2-komponenten i engangsavgiften fra dagens 87g ned til 70 g for å styrke elbilen mot fossilt og plugg-inn hybrid. ZERO støtter forslaget om å øke CO2-komponenten til 23,4 prosent.
• Vektfradraget for plugg-inn hybrider bør kuttes fra 15% til 0 i 2023 (regjeringen foreslår 10%).
• Reversere regjeringens forslag om vektavgift for elbilene. Etter å ha sett virkningen av toppmoms på elbiler på bilsalget, kan det vurderes å trappe opp en vektavgift fra 2024, hvis salget fortsatt går bra. Dette må i så fall varsles i RNB for å sikre forutsigbarhet for bilkjøperne og bransjen.
• Øke CO2-komponentene i engangsavgift på varebil til 50% av personbilsatsene. Det bør i prinsippet være lik CO2-beskatning mellom personbil og varebil, og det bør derfor varsles en årlig opptrapping på 10 prosent til dette er oppnådd.
• Innføre engangsavgift på tunge kjøretøy over 7,5 tonn basert på NOx og CO2-komponenten i engangsavgiften. Dette kan beregnes ut fra VECTO, og bør starte på 10 prosent i 2023 og trappes opp med 10 prosent årlig frem til tungbil markedet er helt utslippsfritt.
• Det innføres engangsavgift for alle busser, på samme nivå som det er for minibuss.

Behold omregistreringsavgiften for elbil på 25 prosent (Kap. 5536, post 75)

Regjeringen har foreslått å omregistreringsavgiften opp til 100 prosent. Det vil slå inn i bruktmarkedet på elbil, noe som er svært uheldig for de som ikke har råd til å kjøpe ny bil. 

Forslag til endring: Beholde omregistreringsavgiften på elbil på 2022 nivå (25 prosent).

Behold rabatten for elbil i firmabilbeskatningen (Kap: 5501, post 70+71+72)

Regjeringen foreslår å likebehandle elbil med fossilbil i firmabilbeskatningen. 

Forslag til endring: Opprettholde rabatten for elbil i firmabilbeskatningen på 2022-nivå.

Fjern moms på kortidsleie av elbil (Kap 1632 Ny post. Eventuelt Kap 5521, post 70) 

For å øke elbiler for bildeling og bilutleie, der elbilen i dag har en ulempe opp mot de fossile, bør moms fjernes på korttidsleie av elbiler. Eventuelt innføre merverdikompensasjon for kortidsleie av elbiler, midlertidig frem til 2025. 

Forslag til endring: Fjern moms på korttidsleie av elbiler.

Øk avskrivningssatsen for elektriske lastebiler (Kap. 5501, post 74)

For å bedre insentivet til å investere i utslippsfrie tunge kjøretøy bør avskrivningssatsen økes fra dagens 30 prosent til 50 prosent for 2023. Økt avskriving bør vare fram til merkostnaden for utslippsfrie tunge kjøretøy er redusert tilstrekkelig til å være konkurransedyktig uten Enova-støtte.  

Forslag til endring: Øk avskrivningssatsen for elektriske tunge kjøretøy fra dagens 30 prosent til 50 prosent.

Fritak for elavgift for elbuss (Kap. 5541, post 70)

I dag må elektriske busser betale el.avgift, mens all øvrig elektrisk kollektivtrafikk med tog, trikk, t-bane og trollybuss er fritatt. 

Forslag til endring: Innføre fritak for elavgift for strøm til elektriske busser, slik det er for all skinnegående kollektivtrafikk.