Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra UN Global Compact Norge

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)
Notatdato: 14.10.2022

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2022-2023). Energi- og klimakomiteen. UN Global Compact

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til statsbudsjettet for 2023. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Vi ønsker velkommen regjeringens forslag om å styrke tiltak for energieffektivisering gjennom Husbanken og Enova, øke saksbehandlingskapasiteten i NVE og styrke energimyndighetene for å få fortgang i fornybar energiutbygging. Samtidig mener vi regjeringen må lyse ut nye områder for havvind årlig for å sikre raskest mulig utbygging av produksjonskapasitet.  

Regjeringens klimastatus og -plan (grønn bok) 

Norge, og norsk næringsliv, står ovenfor en krevende omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Vi berømmer regjeringen for å utvikle et eget klimabudsjett som skal gi en oversikt over utslippseffekten av budsjettgrep i hvert departement. Dette er et krevende arbeid, noe planen som den foreligger nå viser. Planen må videreutvikles før den kan bli et godt styringsdokument. Nå mangler den mål for hvor mye utslipp hver sektor kan ha, og effekten av ulike grep er i stor grad omtalt som usikre. 

Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge klarer å nå klimamålene for 2030 og videre. Dette anerkjenner klimastatus og –planen som sier at det er viktig for «omstilling og klimakutt at alle selskap, både privateigde og statleg eigde selskap rapporterer godt om korleis dei påverkar og blir påverka av klimaendringane.» Videre skrives det det er «... avgjerande med god rapportering av relevant og samanliknbar informasjon frå selskapa.» I dag benytter ulike sektorer og virksomheter ulike standarder i sin rapportering, noe som gjør sammenligning vanskelig.  

Departementet viser til utviklingen av rapporteringsstandarder i EU, men det vil kunne ta mange år før disse blir implementert i norsk lov gjennom EØS-avtalen, særlig for mindre og mellomstore norske virksomheter. Vi mener derfor at regjeringen allerede nå må stille krav om rapportering og utarbeidede en felles standard som inkorporerer elementene i EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD). Det kan være en mulighet å se på om grensen for krav til hvilke norske bedrifter, som bør klimarapportere, bør settes ved 50 ansatte slik det relativt nye kravet om likestillingsrapportering gjør. Det samme antallet ansatte gjelder også for hvilke bedrifter som omfattes av Åpenhetsloven i tillegg til to videre kriterier, nemlig omsetning og balansesum.  

Videre merker vi oss at regjeringen vil melde inn nytt klimamål under Paris-avtalen først i 2025. Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble landene, inkludert Norge, enige om behovet for at land melder inn nye og forsterkede klimamål til klimatoppmøtet i år. Dette er viktig for at vi skal klare å nå målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming ned mot 1,5 grader. Norge er en viktig pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og bør følge opp denne enigheten med å melde inn et nytt mål.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen stille krav til klimarapportering fra norske selskaper, med en felles rapporteringsstandard for klimaregnskap som muliggjør sammenligning på tvers av næringslivet.  

Kap. 1420, post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing: Klimasats 

Regjeringen foreslår å kutte klimasatsordningen. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle får å få ned klimagassutslipp i Norge, og kan påvirke utslippene i en rekke sektorer gjennom sin rolle som samfunnsutviklere, myndighetsutøvere, tjenesteytere, innkjøpere, eiere og driftere. Miljødirektoratet skriver i Klimakur 2030 at klimasatsordningen fremstår som en driver for at flere kommuner gjennomfører klimatiltak. Departementet skriver selv i tilrådningen at ordningen har vært vellykket og bidratt til å fremme klimatiltak. Å kutte klimasatsordningen vil svekke Norges evne til å nå klimamålene for 2030 og 2050. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for klimasats fra saldert budsjett for 2022. 

Kap. 1420, post 35 Skogvern 

Verden står ovenfor en naturkrise, i tillegg til en klimakrise. I den årlige statusrapporten for bærekraftsmålene, Sustainable Development Report, scorer Norge dårligst på fire mål, blant annet mål 15, liv på land, spesifikt på bevaring av landområder viktig for biologisk mangfold. Departementet skriver at regjeringen vil øke skogvernet til 10 prosent i tråd med målet satt av Stortinget i 2016. I dag ligger Norge langt unna dette målet. Det er derfor beklagelig at regjeringen kutter mer enn halvparten til skogvern.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for skogvern fra saldert budsjett for 2022. 

CO2-avgift 

Regjeringen foreslår i klimastatus og -plan en 21 prosents økning av CO2-avgiften på mineralske produkter. Økningen i CO2-avgiften er et viktig, og godt, tiltak for å få ned klimagassutslipp i Norge. Regjeringen selv skriver at det er det viktigste virkemiddelet. Det er derfor bemerkelsesverdig at den samtidig foreslår en reduksjon av veibruksavgiften som vil nøytralisere effekten av CO2-avgiften, og tiltaket vil dermed ikke bidra til lavere klimagassutslipp.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen beholde veibruksavgiften på et slikt nivå at økningen i CO2-avgiften reelt sett medfører utslippskutt.   

Om UN Global Compact 

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Verdens, og Norges, største bedriftsnettverk for bærekraft. Globalt har vi over 20 000 medlemmer. I Norge har vi 400 medlemmer, inkludert 70 av de 100 største bedriftene. En hovedsatsning er rettet mot små og mellomstore bedrifter i distrikts-Norge. Vi har lokalkontor i Bergen, Tromsø og Møre og Romsdal. I 2023 åpnes det lokalkontor i Agder og Viken. 

Våre kompetanseprogram og innovasjonsarenaer ruster bedriftene for omstilling og setter de i stand til å være bærekraftige og ansvarlige. Som medlem hos oss forplikter virksomheter seg til drift og rapportering i tråd med FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, og får tilgang på lærings- og innovasjonsarenaer for å sette dette og bærekraftig forretningsdrift ut i live. 

Kontaktperson: Politisk rådgiver Thomas Campbell, thomas.campbell@globalcompact.no 

: