Innspill til Energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2023 fra Norsk Hydrogenforum

Utredninger må ikke forsinke nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk

Hydrogen og ammoniakk vil bli viktig for at Norge skal nå våre utslippsmål. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet svart ut en mengde anmodningsvedtak på hydrogenfeltet med henvisning til den eksterne utredningen som er satt i gang. Det er viktig med oppdatert kunnskap, men hydrogen og virkemidler har vært utredet en rekke ganger. Hydrogenbransjen trenger nå konkrete og målrettede virkemidler, samt tallfestede mål for å sikre forutsigbarhet for investorer og prosjektutviklere.

 

Behov for større risikoavlastning – differansekontrakter for hydrogen må innføres i 2023

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke rammen til Nysnø med 100 millioner og at viktige ordninger foreslås videreført, som for eksempel Grønn plattform. NHF savner imidlertid en tydeligere plan for hvordan regjeringen i 2023 og frem mot 2030 vil bidra med "risikoavlastende kapital" for hydrogennæringen. I Europa er nylig 3 milliarder euro øremerket hydrogen gjennom European Investment Bank.

I den innledende fasen er det betydelige private investeringer som skal gjøres, og det er et stort behov for offentlig-privat samarbeid. Regjeringen har i grønt industriløft langt på vei levert på blått hydrogen, men det er stor usikkerhet rundt hva den vil gjøre for å bidra til en ambisiøs satsing på grønt hydrogen. Ut ifra budsjettforslaget for 2023, er det krevende å se hvordan statlig risikoavlastning skal sikre det grønne industriløftet Norge trenger.

NHF mener differansekontrakter vil være et særskilt treffsikkert virkemiddel for oppskalering av hydrogenproduksjon og bruk av hydrogen. Differansekontraktene bør utformes på en måte som gir risikoavlastning for investorer i en avgrenset tidsperiode, for eksempel 12-15 år. For å sikre forutsigbarhet for aktørene, bør Stortinget enes om at det skal etableres en ordning for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023, som kan tre i kraft i løpet av året. Bransjen bidrar gjerne til hvordan ordningen bør innrettes slik at den blir treffsikker og så lite byråkratisk som mulig.

 

Rammen til Enova må økes ytterligere i 2023

NHF mener at bevilgningen til Enova bør økes med 1 milliard kroner, utover de 500 millionene som regjeringen foreslår i neste års budsjett. Gitt de klimautfordringene vi står overfor og det store antallet og omfanget av de tiltakene som Enova skal følge opp i henhold til styringsavtalen, er tillegget på 500 millioner kroner for lite.

I rapporten^[1] «Grønn omstilling – klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning» estimerer Miljødirektoratet at bruk av hydrogen har et CO₂-reduserende potensial i industri og energiforsyning på 1.003.000 tonn i 2030, og at hydrogen vil spille en betydelig rolle for å nå utslippsmålene. Enova har i 2021 og 2022 kommet med viktige tildelinger til hydrogen- og ammoniakkprosjekter som er avgjørende for at flere av industriprosjektene som Miljødirektoratet viser til skal lykkes. Det er avgjørende at dette momentet videreføres i 2023. Inntil vi får på plass en høyere prising av CO_2, er kostnadene ved å ta i bruk hydrogen og ammoniakk fortsatt høye sammenlignet med de fossile alternativene. Det har derfor stor betydning at Enovas ramme for 2023, og resten av perioden for styringsavtalen, økes betraktelig. For å sikre forutsigbarhet for bransjen bør noe av dette øremerkes hydrogen.

 

Behov for støtte til oppskalering av hydrogenteknologi

EU planlegger å importere 10 millioner tonn hydrogen innen 2030, og de peker på Nordsjøen som en av fem viktige korridorer.[2] Potensialet for eksport av hydrogen og ammoniakk er stort, og det er positivt at regjeringen foreslår bevilgninger for å fremme eksport.

EU har også mål om 10 millioner tonn egenprodusert hydrogen innen 2030. For å nå dette målet, er de blant annet avhengig av hundre ganger så mange elektrolysører som de har i dag. Norge har svært gode forutsetninger for å kunne ta en stor andel av dette markedet, men for å klare det, har bransjen behov for støttemuligheter til oppskalering av hydrogenteknologi. I andre land, gis det i dag støtte til dette. For eksempel har franske myndigheter gitt hydrogenselskapet McPhy over 1,2 milliarder kroner i støtte for å bygge en fabrikk for produksjon av elektrolysører.  Styringsavtalen til Enova må derfor justeres, slik at det er mulig å få støtte til denne typen oppskalering av hydrogenteknologi også i Norge.

Forutsigbar opptrappingsplan for CO₂-avgiften

NHF støtter forslaget om å øke CO₂-avgiften med 21 prosent. Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO₂ for å styrke lønnsomheten for de som velger nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk. For å gi næringslivet den nødvendige forutsigbarheten, mener vi det bør lages en konkret opptrappingsplan slik at CO₂-avgiften bidrar til at vi når utslippsmålene i 2030.

 

Klimasats må videreføres i 2023

NHF mener det er svært uheldig at regjeringen foreslår å ikke videreføre Klimasatsordningen.  Regjeringen påpeker i forslaget til statsbudsjettet at Klimasats har vært et vellykket virkemiddel for å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner, og i Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen ønsker å «styrke ordningen med Klimasats for kommuner og fylkeskommuner.» NHFs fylkesnettverk er tydelig på at Klimasats har gjort det mulig å finansiere en rekke prosjekter som har gitt effekt langt utover å kutte kommunenes egne klimagassutslipp, for eksempel utslippsfrie hurtigbåter. Erfaring viser at lokal forankring og engasjement er avgjørende for å raskt lykkes med den grønne omstillingen. Hvis Klimasats fjernes, frykter NHF at det vil redusere kommuner og fylkeskommuners mulighet til å fortsatt være en drivkraft i det grønne skiftet.

 

Skatte- og avgiftssystemet må fremme produksjon av mer fornybar kraft

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår 165 millioner kroner for å sikre en raskere saksbehandlingstid ved utbygging av fornybar energi. Vi kunne imidlertid ønsket at en større andel går til å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE. I tidligere nevnt rapport fra Miljødirektoratet, pekes det på at dersom alle tiltakene i analysen deres gjennomføres, betyr det en økt etterspørsel etter kraft på opptil 24 TWh i 2030 sammenlignet med 2021. I tillegg kan det komme et økende behov for ca. 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. Dette viser at det er stort behov for mer fornybar kraft inn i energisystemet, blant annet til produksjon av grønt hydrogen. 

NHFs medlemmer uttrykker nå bekymring for at skattepakken kan føre til reduserte investeringer i fornybar energi. Det er derfor helt avgjørende at skatte – og avgiftssystemet nå innrettes slik at det fremmer økt utnyttelse av vannkraft, utbygging av nye småkraftverk, mer ambisiøs satsing på havvind tidligere enn 2040, økt utbygging av vindkraft på land og mer utbygging av solkraft.

 

Innspill til merknader

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning om differansekontrakter på hydrogen som kan tre i kraft i løpet av 2023
• Bevilgningen til Enova bør økes med 1,5 milliarder kroner i 2023 slik at det er rom for å styrke innsatsen på hydrogen i industri, skipsfart og landtransport ytterligere i 2023
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for CO₂-avgiften frem til 2030
• Klimasats må videreføres og det bør settes av 200 millioner kroner i 2023
• Det må innføres et skatte – og avgiftssystem som ikke svekker, men derimot styrker investeringsviljen i produksjon av mer fornybar kraft.

[1] Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

[2] https://hydrogen-central.com/european-hydrogen-backbone-publishes-five-potential-hydrogen-supply-corridors-europes-accelerated-2030-hydrogen-goals/