Redd Barnas høringsnotat til energi- og miljøkomitéen Prop. 1S (2022-2023)

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomitéens behandling av budsjettforslaget for 2023. Våre innspill til komiteen går på tre områder innenfor klima- og oljepolitikk. Vi ber energi- og miljøkomitéen sikre et ambisiøst klimabudsjett, gjennom sektorspesifikke klimamål. Videre ber vi komiteen om å sikre barns medvirkning i norsk klimapolitikk, blant annet i den nye stortingsmeldingen om klima. Til slutt ber vi komiteen anbefale at Wisting-feltet og leting etter nye felt ikke blir godkjent, og at barns beste legges som et grunnleggende hensyn i beslutninger om olje og gass.

Sikre et ambisiøst klimabudsjett

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken, og her har Norge et særskilt ansvar som oljenasjon. Men utslippskutt må også skje i alle sektorer. Vi er svært glade for at regjeringen nå la frem et klimabudsjett, og vi er glade for at klimaeffekten av alle vedtak på statsbudsjettet nå skal måles. Samtidig er det viktig at budsjettet dekker alle departementer, med konkrete utslippstall og mål for hvor mye utslipp hver statsråd kan tillate. Klimabudsjettet må også bli brukt som styringsverktøy for hele statsbudsjettet.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Tildele hvert departement et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene, og som legger rammer for hvor store utslipp hver enkelt statsråd skal tillate innenfor sin sektor.
• Sikre at hvis et departement får slippe ut mer enn budsjettet tillater, må andre kutte tilsvarende for at vi skal nå klimamålene.

Sikre at barn blir hørt i norsk klimapolitikk

Barn og unge er selv krystallklare på at norsk klima- og naturpolitikk truer deres fremtid. Tusenvis av skolebarn har de siste årene streiket for klima. I en undersøkelse fra Redd Barna og Miljøagentene, med over tusen barn og unge som respondenter, svarte over 60 prosent at de er veldig bekymret for tap av biologisk mangfold og klimaendringer. Mange barn sier også at de blir triste, redde, sinte og slitne når de tenker på klima- og miljøutfordringene vi står overfor. Natur og Ungdom demonstrerte nylig mot Wisting-feltet i ulike deler av landet, og nylig anmeldte også fem unge nordmenn staten for aldersdiskriminering. De mener dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer unge. 

Etter Grunnloven og FNs barnekonvensjon er norske myndigheter forpliktet til å vurdere konsekvensene for barns rettigheter ved ny klimapolitikk. Norske myndigheter må sikre at vurderingen av barns rettigheter blir innarbeidet og anvendt i alle lovgivningsprosesser og i all politikkutforming på klimafeltet. Det gjelder også arbeidet med ny stortingsmelding om klima, som regjeringen varslet i Regjeringens klimastatus og -plan, som skal legges frem i 2024 for perioden frem til 2035 

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Sikre at utformingen av ny stortingsmelding om klima inneholder en god og meningsfull medvirkningsprosess for barn og unge, for å integrere deres perspektiver.
• Legge frem en plan for hvordan Erklæringen for barn, unge og klimahandling, som ble signert av Norge under COP26 i Glasgow, skal følges opp, som et verktøy for å sikre barns medvirkning i norsk klimapolitikk. 

Stopp åpningen av nye olje- og gassfelt

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken, og her har Norge et særskilt ansvar som oljenasjon. I fjor ga Redd Barna ut rapporten «Born into the Climate Crisis» som bygger på data som også ble publisert i det anerkjente vitenskapstidsskriftet Science. Rapporten viser at dagens 2-åringer vil bli rammet av hetebølger syv ganger så ofte, og mer enn dobbelt så mye tørke og flom sammenlignet med besteforeldrene sine. For barn i lav- og middelinntektsland vil det bli verst, men også den norske naturen og økosystemer vil endres med uforutsigbare konsekvenser. Også i Norge vil dagens 2-åringer slite mer med tilgangen på mat på grunn av tørke og flom i verdens matkamre.  

Det er tilnærmet umulig å stoppe oppvarmingen av kloden med ny oljeboring. Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier tydelig at alle investeringer i ny oljeboring strider med målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og ifølge forskere involvert i siste delrapport fra FNs klimapanel må globale utslipp reduseres umiddelbart. For å få til dette, kreves det raske kraftige utslippskutt i alle sektorer i Norge, ikke åpning av nye oljefelt. Krigen i Ukraina har økt det umiddelbare behovet for norsk gasseksport, men dette kan likevel ikke være et argument for fossildrift langt forbi 2050. Nå har vi og Europa sjansen til å sikre et renere og sikrere energisystem som vi kan gi i gave til våre barn, snarere enn økte klimagassutslipp.

Equinor søker om å få etablere verdens nordligste oljefelt, Wisting, og har fått samtykke fra departementet gjennom budsjettforslaget for å kunne inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før godkjennelse av plan for utbygging og drift.  Hvis oljefeltet blir åpnet, vil utslippene tilsvare hele fire ganger Norges totale årlige utslipp av klimagasser. Miljøbevegelsen har tidligere vunnet frem i Høyesterett med at innvirkningen klimagassutslipp fra norsk olje har på miljøet skal konsekvensutredes før det gis tillatelse til nye oljefelt. Redd Barna mener at virkningene for barns rettigheter skal være en del av disse utredningene.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen: 

• La vær å godkjenne Wistingfeltet, og at det ikke åpnes for utvinning på nye oljefelt.
• Innføre full letestans, både i modne og umodne områder.
• Gjennomføre konsekvensutredninger før åpning av nye oljefelt. Konsekvensutredninger gjennomfører borgernes rett til miljøinformasjon etter Grunnloven § 112 andre ledd. Beslutninger om å tillate store utslipp må vurderes opp mot klimatiske tålegrenser og sendes på høring.
• Sikre at barn og unges rett til å bli hørt blir oppfylt. I tråd med Grunnloven § 104 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn også i beslutninger om olje og gass.