Hafslund Ecos høringsinnspill til EMK - Statsbudsjett 2023
Innspill til Stortingets energi- og miljøkomité Oslo, 16. oktober 2022
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med regjeringens budsjettforslag for 2023.
Hafslund Eco er Norges nest største kraftprodusent og er eid av Hafslund (eid av Oslo kommune) og Eidsiva Energi (eid av fylkeskommunen og 28 kommuner på Innlandet). Konsernet eier helt eller delvis 81 vannkraftverk i Innlandet, Viken og Vestland. Hafslund Ecos egen kraftproduksjon er på til sammen ca. 18 TWh. Hafslund Eco er derfor særlig berørt av regjeringens skatteforslag, herunder forslag om økt grunnrentesats og innføring av et høyprisbidrag.
I det følgende beskriver vi nærmere hvordan Hafslund Eco påvirkes av regjeringens budsjettforslag:
Økt grunnrenteskattesats svekker vår investeringsevne i ny fornybar energiproduksjon
Vannkraft har den høyeste beskatningen av alle former for fornybar energiproduksjon. Dagens skattesystem sikrer stat, kommuner og fylkeskommuner en vesentlig andel av gevinsten, samtidig som det fremmer investeringer i mer fornybar energi. Kraftprodusentenes jobb er å forvalte ressursene til det beste for eierne og samfunnet. Det aller meste av kraftprodusentenes verdiskapning blir ført tilbake til samfunnet gjennom skatter og avgifter – og gjennom eierskapet. I Norge er over 90 prosent av vannkraftproduksjonen offentlig eid.
I Hafslund Eco jobber vi kontinuerlig med fornyelse, oppgradering og utvidelse av kraftanlegg, tilsvarende 20-40 GWh i året. De siste fire årene har vi bygget seks nye kraftverk med en produksjon på til sammen 1000 GWh, tilsvarende årsforbruket til ca. 50 000 husstander. Økningen i grunnrenteskattesatsen medfører en svært stor verdioverføring fra eierne av vannkraft til staten. Det betyr at selskapenes investerings- og/eller utbytteevne reduseres dramatisk.
I Hafslund Eco har vi over ti planlagte vannkraftprosjekter, som nå må regnes om på nytt, og dermed står i fare for å ikke bli bygget. Den totale investeringsrammen er på 10 milliarder kroner. Det er kostbart å bygge ut mer fornybar energi, og med regjeringens skatteforslag får selskapet rett og slett mindre penger til å investere. Dette er problematisk fordi økt kraftproduksjon bidrar til lavere strømpriser og er nødvendig for å bygge nye, grønne industrier og elektrifisere fossilt forbruk.
Med høyprisbidraget er grunnrenteskatten er ikke lenger nøytral fordi inntekter og kostnader ikke behandles symmetrisk. Inntekter over 70 øre/kWh beskattes med en høyere sats enn fradraget for kostnader. Lønnsomheten av investeringer påvirkes ved at forventet kraftpris generelt går ned og ved at verdien av å produsere i timer med svært høye priser går ned. Det gjør det et mindre lønnsomt å investere i ny kraft, og direkte ulønnsomt å investere i effekt- og pumpekraftverk, fordi vi er avhengig av noen svært få høypristimer for at prosjektene skal være lønnsomme. NVE har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige.
Høyprisbidraget påvirker vår agering i markedet og fjerner insentiver til å spare på vannet til høypristimer
En marginalskatt på 90 prosent på kraftpriser over 70 øre vil gi vannkraftprodusentene lavere insentiv til å flytte produksjonen til perioder med større etterspørsel og høyere pris. Prissignalene fra kraftmarkedet (forventing om økende priser frem til vinteren) vannes ut når marginalskatten er så høy. Det vil også føre til mindre bruk av eksisterende pumpekraftverk. Marginen for break-even pris for å pumpe vann fra perioder med lav pris, slik at vi kan lagre vann og produsere kraft i perioder når kraftsystemet trenger det som mest, øker betydelig. Skatteforslaget stimulerer ikke kraftprodusentene til å styrke forsyningssikkerheten - snarere tvert imot.
Vi mister en viktig referansepris i markedet, som er avgjørende for å inngå kraftavtaler
Et velfungerende fremtidsmarked er transparent og likvid, med aktører som har tillit til prisdannelsen. Markedsplattformen Nasdaq bidrar til transparens i kraftmarkedet for både kraftprodusent, forbruker og investorer i ny fornybar kraftproduksjon. Fremtidsprisene på Nasdaq brukes som en referansepris innenfor flere områder, og har en viktig samfunnsøkonomisk funksjon.
Fordi regjeringens forslag innebærer at finansielle kontrakter ikke kan legges til grunn for skatteberegningen på grunnrente og høyprisbidraget, oppstår det en uhåndterlig skatterisiko (og skatte-asymmetri) på finansielle kontrakter. Finansielle kontrakter kan ikke lenger brukes i kraftprodusentenes sikringsstrategi, noe som vil ha en svært negativ konsekvens for omsetningen på Nasdaq. Kraftmarkedet risikerer derfor å miste sin referansepris, og det vil ha en rekke uheldige konsekvenser:
Vannverdi: En rekke vannkraftprodusenter bruker fremtidsprisene på Nasdaq i sine vannverdiberegninger. Et velfungerende fremtidsmarked er viktig for best mulig planlegging av ressursutnyttelsen framover i tid. Dette gjelder spesielt kraftverk med høy fleksibilitet og god lagringskapasitet. Fremtidsmarkedet (Nasdaq) gir signal og insentiv til å spare vann til høyprisperioder, og fylle magasin i lavprisperioder. Uten en referansepris er det krevende å ha riktig vannverdi, og disponeringen av en felles knapp ressurs blir sub-optimal. Dette vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad.
Referansepris for andre markeder, inkludert fastpris-avtaler: Nasdaq er en viktig referansepris for det bilaterale markedet mellom kraftprodusent og sluttbruker. Nasdaq er også en viktig referansepris for et fremtidig marked for fastprisavtaler, og bidrar til at aktører har tillit til at fastprisavtaler inngås til markedsmessige vilkår. Som produsent trenger man en prisreferanse for å kunne tilby bedriftskunder og privatmarkedet muligheten til å sikre seg mot høye kraftpriser. Og kundene trenger en troverdig prisreferanse for å kunne vurdere disse tilbudene. Referanseprisen skaper transparens og trygghet for begge parter om at avtalen er inngått på markedsmessige vilkår, og minimerer de samfunnsøkonomiske kostnadene
Budsjettering, rapportering og investeringer: Uten en transparent og troverdig referansepris vil det bli krevende å gjøre presis budsjettering og korrekt rapportering. Investeringer vil også påvirkes negativt gjennom at finansiering blir vanskeligere, og investeringsbeslutninger mer krevende å ta, uten en troverdig fremtidspris. De som skal investere i framtidig kraftproduksjon vil ha behov for et fungerende marked der de kan sikre deler av framtidig kontantstrøm. Man trenger også et transparent marked for å kjøre troverdige nåverdiberegninger.
Behov for risikostyring og stabile utbytter: Kraftinntekter er sterkt eksponert mot prissvingninger. Muligheter for finansiell prissikring gir aktørene eierne lavere risiko for store inntektsbortfall i år med store kraftoverskudd og lave priser. Sikringsmuligheter i et fungerende framtidsmarked vil gi eierne et mer stabilt utbytte enn åpen eksponering mot et varierende spotmarked. Et stabilt utbytte er viktig for å kunne planlegge og opprettholde offentlige velferdstilbud.
Et eksempel på bruk av referanseprisen er Regjeringens egen beregning av provenyet som følge av de foreslåtte skatteendringene. Uten en referansepris for norske prisområder vil det være krevende å si noe kvalifisert om kraftprisen frem i tid.
Konklusjon
Hafslund Eco ber stortinget om å:
- fjerne høyprisavgiften, og subsidiært at den utredes (både mht. konsekvenser og forbedringer) og sendes på høring. Det bør også utredes alternative løsninger som ikke påvirker investeringer og de operative beslutningene negativt ut fra et samfunnsperspektiv.
- redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig og gjøre den tidsavgrenset ved dato, og
- endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.
Vennlig hilsen
Kristin Lian
Administrerende direktør
Eco Vannkraft