Forlenget levetid på bygg, energieffektivisering og aktiv boligpolitikk

De aller fleste byggene våre er allerede bygget. Det er god klimapolitikk å unngå å rive, ved å forlenge levetid på bygg. Eksisterende bygg må tilpasses nye behov. Strømkrisen viser at vi må energieffektivisere byggene våre. Samtidig må arealene våre benyttes best mulig for å ivareta grøntområder og naturverdier.

Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk, der flere skal få mulighet til å bo i egen bolig. Ved å bygge på to etasjer på toppen av eksisterende lavblokker kan vi få flere nye boliger, uten å bygge ned arealer. Nye boliger på taket kan være med å finansiere energioppgradering av hele blokka. Samtidig kan heis installeres som gjør det mulig for flere å bli boende lenger i hjemmet sitt, også når de blir eldre. Det er god sosial bærekraft.

I et kartleggingsprosjekt sammen med Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har Treindustrien sett på potensialet. Mer enn 22.000 boligblokker er bygget mellom 1950 og 2001, og det er rundt 350.000 boliger uten heis. Med to etasjer på toppen kan vi få mange nye boliger, så vi snakker om betydelige muligheter. Trebaserte industrielle løsninger er godt egnet til påbygg i høyden fordi tre har lav vekt, som gir mindre behov for ny fundamentering. Ved prefabrikasjon er montasjetid på byggeplass kort, noe som er viktig for de som bor der.

Det er nødvendig med politisk engasjement for påbygg og rehabilitering for å utvikle markedet. Insentiver for energieffektivisering og heistilskuddet er viktige forutsetninger. Treindustrien ber derfor om at tilskuddet til heis og tilstandsvurdering (kap. 581, post 79) ikke avvikles som foreslått i Statsbudsjettet. Det er også viktig med politiske føringer overfor kommunene som tilrettelegger for økt utnyttelsesgrad ved påbygg i høyden.  

Plan for å spare minst 10 TWh

Det brukes store summer på å hjelpe folk med strømregningen, samtidig som det er store energitap i bygg. I forbindelse med Statsbudsjettet la Regjeringen fram en plan for å redusere energibruk i bygg med minst 10 TWh i 2030. Dessverre var det som ble lagt fram ingen plan, men i hovedsak en videreføring av dagens virkemidler. Det er positivt at Husbanken får midler til energieffektivisering av kommunale bygg, men totalt sett er dette altfor svakt, og Treindustrien ber Stortinget sørge for at det kommer tiltak som monner. ENOVA må få et tilleggsmandat slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningskroppen oppgraderes og til bruk av kjente løsninger som etterisolering, bytte av vinduer og dører osv. Det må følges opp med nødvendige bevilgninger. Det nytter ikke å kun basere seg på ny teknologi og strømproduksjon når byggene lekker varme. Tiltak for å energioppgradere eksisterende bygningsmasse er god bruk av byggenæringens ressurser, i en tid der markedet i byggenæringen har en kraftig oppbremsing. Stans i offentlige prosjekter, nedgang i ordreinngang, kraftig fall i salg og igangsetting av nye boliger medfører alvorlige konsekvenser for sysselsetting i byggenæringen, og tap av kompetanse. Å bruke byggenæringens ressurser til samfunnsnyttige formål som å tette energitap i bygg vil derfor bidra positivt på flere hold.  

Klimavennlig byggenæring

Det er innført krav til klimaregnskap i Byggteknisk Forskrift, TEK. Det er ikke nok å bare stille dokumentasjonskrav til det ferdige bygget. Det må stilles krav til faktiske utslippsreduksjoner, for eksempel klimagassutslipp pr. kvadratmeter for ulike typer bygg. Da kan klimaberegninger brukes fra tidlig fase, til å velge de mest klimavennlige løsningene og materialkombinasjonene. Treindustrien ber Stortinget følge opp dette slik at det kommer en plan for utslippskutt i byggeregelverket, som trappes opp mot 2030.