Bistandsprosenten:

Konsekvensene av to år med pandemi, og den pågående angrepskrigen fra Russland mot Ukraina er dramatiske for verdens fattigste. Før pandemien var det faktisk en viss optimisme knyttet til at verden fremdeles hadde en mulighet til å nå bærekraftsmål nummer 1, utrydde ekstrem fattigdom, innen 2030. Nå er den optimismen borte. Pandemien ga år med stengte skoler og dagarbeidere som ikke kunne ta seg jobb, og den pågående krigen gir matvaremangel og så sterkt økte priser på nødvendige varer at de fattigste ikke får råd til basisvarer. FNs utviklingsfond peker nå også i sin nyeste rapport for menneskelig utvikling på at verden for andre år på rad har negativ utvikling, og at vi er tilbake på nivåene fra 2016.

Mot denne bakgrunnen av tresifret antall millioner flere i ekstrem fattigdom er det uforståelig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett velger å fravike det som har vært et uttalt mål om å bevilge 1 % av BNI til bistand.

I debatter på NRK har det av statsminister Støre blitt fremstilt som at det ville være vanskelig å opprettholde 1 %-målet i år fordi det ville bli så store svingninger dersom BNI skulle bli redusert året etter. På lik linje med at utgifter til støtte til Ukrainas krigføring er noe Stortinget støtter at vi ikke kan vente med, mener vi at det samme gjelder for utgifter til verdens fattigste. La oss bruke et eksempel: For to år siden ble Verdens Matvareprogram tildelt Nobels Fredspris for dets innsats i kampen mot sult. Verdens Matvareprogram har alene et udekket behov tilsvarende de anslagsvis 16 milliarder norske kroner som mangler på å nå 1 %-målet. Og for de som er bekymret for vår nasjonale økonomi i Norge, så vil det heller ikke være inflasjonsdrivende om bevilgningene til de mange innsatsene som er nødvendig i arbeidet for verdens fattigste øker.

I alle de landene vi jobber i, er inflasjonen nå et større problem og antallet fattige øker. Strømmestiftelsen er derfor sterkt bekymret for at regjeringen heller ikke legger opp til noen plan for hvordan man skal komme tilbake til 1%-målet. Å satse på å nå bærekraftsmålene og å jobbe for å bekjempe ekstrem fattigdom er ikke utelukkende et godhjertet tiltak. Det er i høyeste grad også i Norges interesser, siden fattigdomsbekjempelse og utdanning danner bolverk mot ekstremisme, uro og flyktningestrømmer. Strømmestiftelsen ønsker derfor innenfor programområde "03 Internasjonal bistand" og den totale budsjettrammen som er satt av til dette programområdet i programkategori "03.10 Utviklingssamarbeid" å foreslå følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke rammene til programområde 03 Internasjonal bistand opp til 1 % av BNI.

Utdanning:

Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett.  Og utdanning er også en forutsetning for å nå prioriteringene i Hurdalsplattformen.

I Strømmestiftelsen vet vi at veien ut av fattigdom starter første skoledag. Pandemien har gitt et stort læringsgap for mange barn, og vi er langt unna å nå bærekraftsmål nummer 4 om sikring av god utdanning for alle. Regjeringen hevder utdanning ikke er prioritert i Hurdalsplattformen, men vi mener en slik ikke-prioritering er å løpe fra våre forpliktelser og våre muligheter til å nå bærekraftsmål nummer 4..

Utdanning, og særlig jenters utdanning, er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling.

Som del av nettverket Global Campaign for Education-Norge^, stiller Strømmestiftelse seg også bak høringsinnspillet fra dem.

Vi foreslår følgende komitemerknad: 

Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kap 161 med 882 millioner kroner som sikrer samme nivå som i vedtatt 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsing.