Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2023.  

Etter Covid-19 økte antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom for første gang på en generasjon. Utviklingen fortsetter i 2022. FN anslår at 75 millioner flere enn forventet før pandemien vil leve i ekstrem fattigdom. Samtidig finnes det ikke finansering. 85% av jordas befolkning vil oppleve innstrammingspolitikk og kutt i velferd fram mot 2023 og gjeldsbyrden øker i mange land.

Krigen i Ukraina har ført store deler av verden inn energi krise og krise i matproduksjon. For første gang blir det ikke blir produsert nok mat i verden. Klimaendringene innhenter oss og mer ekstremvær rammer folk i fattige land. Mer enn 100 millioner mennesker er på flukt fra krig og uro. FNs rapport om menneskelig utvikling viser at det er tilbakegang i utvikling i 9 av 10 land i sør.

Bistandsprosenten

Statsbudsjettet for 2023 foreslår et bistandsbudsjett hvor ambisjonen er senket fra 1% av BNI til 0,75% av BNI. Det utgjør om lag 16 milliarder kr til bistand.

Bistand er i all hovedsak aktivitet utenfor Norge. Vi mener Norge må gå foran og opprettholde ambisjonen om 1% av BNI i bistand siden dette er aktiviteter som ikke har nevneverdig betydning for å presse opp priser og renter i Norge.

Behov for å skalere opp humanitær innsats i møte med sult og mat-krisen

Vi står ovenfor en sultkatastrofe i stadig flere land. FN melder at 2,3 milliarder mennesker har usikker tilgang til mat. 300 millioner lever med kronisk matmangel. I sommer ba FNs matvareprogram om over 200 milliarder kroner for å møte katastrofene som strekker seg inn i 2023, og i høst meldte de at bare 80 milliarder var kommet inn.

På tørkerammede Afrikas horn er det satt i gang en ny kronerulling i høst for få inn nok penger for å hindre at folk dør av sult. FN ber om 36 milliarder kroner. Behovene er store. I to distrikter av Somalia går det alarm om at sultkatastrofen tar stadig flere liv. 21 millioner mennesker lever med stadig mindre tilgang til mat på grunn av tørken i Etiopia, Kenya og Somalia.

I denne situasjonen er det ikke tiden for å senke ambisjonene for humanitær innsats.  Norge må derfor opprettholde sine ambisjoner og forberede de humanitære aktørene på en betydelig oppskalering av innsats i 2023.

• Kap. 150, post 70 nødhjelp og humanitær bistand må kraftig økes for møte sult- og matkrisen som utfolder seg.
• Kap. 159, regionbevilgninger, må kraftig økes for å øke innsatsen for å møte behov for innsats i en rekke utviklingsland i møte med klimaendringer og økonomisk krise.

Fortsatt styrking av skatt for utvikling

Gitt Hurdalsplattformens kulepunkt “Styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging gjennom «Skatt for utvikling»-programmet”, hadde vi forventet en styrking av dette programmet i budsjettet. Kuttet i bevilgningen til Kunnskapsbanken vil imidlertid blant annet ramme Skatt for utvikling-programmet som bidrar til å forbedre skattesystemene i utviklingsland. Programmet utløser inntekter langt utover beløpet som bevilges og bidrar til at land blir mindre avhengig av bistand. Bistand som mobiliserer lands egne ressurser og bidrar til omfordeling og egenfinansiert velferd bør styrkes og ikke nedskaleres.

Det må også bli enklere å kreve inn skatt der verdiskapningen skjer – særlig for utviklingsland. Det krever en global skattereform. Vi mener det bør skje gjennom fremforhandling av en internasjonal skattekonvensjon slik blant annet FNs generalsekretær og afrikanske finansministre har bedt om. Norge kan med sin erfaring fra konvensjonsarbeid spille en sentral rolle.

• Reverser kuttet i Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, og styrke arbeidet med skatt for utvikling.
• Be Regjeringen om å sikre at det finnes nødvendige tilleggsressurser til å støtte opp om en norsk lederrolle i arbeidet for en internasjonal skattekonvensjon.

Norske lovnader om å skalere opp klimafinansiering innen 2026

Norges klimafinansiering i dette budsjettet ligger på tilnærmet stedet hvil, til tross for en lovnad fra regjeringen om å doble denne satsingen innen 2026. Også støtten til klimatilpasning, som skal tredobles i samme periode får kun en marginal økning i budsjettforslaget. Dette er for svakt når vi ser tydeligere enn noen gang hvordan klimarelaterte naturkatastrofer tiltar i styrke.

Klimainvesteringsfondet har blitt omtalt som en mulig del av løsningen på å få bistandsprosenten opp. Bevilgninger til dette vil hovedsakelig kunne tas under streken og vil virke nøytralt med tanke på budsjettimpulsen. Vi vil være positive til engangsbevilgninger i 2023-budsjettet til et slikt formål. Dette erstatter derimot ikke det store behovet for å kraftfullt styrke bevilgninger til utviklingshjelp, i tråd med Stortingets vedtak om å avsette 1% av BNI til bistand i de årlige budsjetter.

• Øk bevilgningen til kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima
• Be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om norsk klimafinansiering som inneholder en opptrappingsplan for Norges globale klimafinansiering, med nye og addisjonelle midler.

Nødvendighet av å styrke sivilsamfunn i en stadig mer ufri verden

Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over spiller de en viktig rolle i kampen for demokratiet. I en verden hvor demokratiske verdier er truet og autoritære styreformer brer som seg, er dette viktigere enn på lenge. Kirkens Nødhjelp mener derfor det er feil prioritering å ikke øke støtten til sivilt samfunn i dette budsjettet. Støtten til sivilt samfunn ligger flatt, noe som i realiteten innebærer en nedgang på grunn av sterk prisvekst.

• Øk bevilgningen til Kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn.

Global Helse og SRHR

Pandemien første til etterslep i arbeidet med mødrehelse og barnevaksinering, og i arbeidet med ungdoms helse. Dette etterslepet må vi nå ta igjen med økte bevilgninger og påtrykk. WHO vil få en avgjørende rolle i å styrke global helseberedskap. Det er tid for å ruste opp WHO, og øke det norske bidraget.

• Reverser kutt og øk bevilgning i Kap. 160, post 70, helse for å opprettholde ambisjonene for global helse og dekke etterslepet innen mødrehelse og barnevaksinering.
• Øk Kap. 160 Helse, post 71, Verdens helseorganisasjon.
• Øk Kap. 164, Likestilling for å dekke etterslepet på forpliktelsene innen seksuell og reproduktiv helse gitt under den Internasjonale konferansen for befolkning og utvikling i 2019.

Gjeld

Det blir stadig tydeligere at en ny alvorlig gjeldskrise er under oppbygging. Ifølge IMF har 60% av verdens fattigste land en gjeld som er faretruende høy. Det er bred enighet om at G20s ordning for gjeldsstrukturering Common Framework er ute av stand til å løse problemet. Det haster med å få på plass internasjonale regler og mekanismer for å forebygge og håndtere økende gjeldsproblemer.

• Be Regjeringen føre en fortsatt aktiv politikk for å etablere en gjeldshåndteringsmekanisme i FN.