Redd Barnas høringsnotat til utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1S, (2022-2023)

Redd barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2023. Vi viser til våre utvidede innspill til komiteen for flere detaljer og anbefalinger til budsjettforslaget.

Sikre at Norge når målet om å gi 1% av BNI til bistand

I Utenriksdepartementets budsjett foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på til sammen 43,8 milliarder kroner. Dette utgjør 0,75% av forventet BNI for 2023 og er dermed langt under målet om at Norge skal gi 1% av BNI til bistand. 

Barn i lav- og mellominntektsland møter enorme utfordringer i 2023. Millioner av barn står utenfor skolen[1], mangler livsviktige vaksiner[2], og risikerer alvorlig underernæring eller å dø av sult[3]. Alle piler peker i feil retning, og sosiale og økonomiske konsekvenser av Covid-19 pandemien har blitt forsterket av krigen i Ukraina. Samtidig har krigen gitt Norge ekstraordinære inntekter. Norge har mulighet til å stille sterkere opp.

For å nå målet om 1% av BNI til bistand må Stortinget legge bevilgninger tilsvarende 14,6 milliarder kroner til regjeringens forslag. De konkrete forslagene lenger ned i dette innspillet innebærer økt støtte til ulike poster på til sammen 6 milliarder kroner. I tillegg bør de 1,6 milliarder kronene satt av til flyktningtiltak i Norge flyttes ut av bistandsbudsjettet. Til sammen innebærer disse endringsforslagene at det mangler litt over 10 milliarder kroner for å nå 1%-målet. Bevilgningene vil ha minimal innvirkning på norsk inflasjon. Redd Barna foreslår derfor følgende:

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke innsatsen for matsikkerhet med 1 milliard kroner (kap 162, post 71)
• Øke støtten til livreddende humanitær bistand med 9 milliarder kroner (kap 150, fordeles mellom postene) 

Utdanning
Vi er vitne til en global utdanningskrise, der koronapandemien har økt forskjellene og gjort store innhugg i utdanningsbudsjettene i lav- og mellominntektsland. Når vi vet at utdanning er en helt avgjørende investering for å redusere fattigdom og sikre likestilling er det bekymringsverdig at regjeringen fortsetter å nedprioritere utdanning. Nedprioriteringen blir mer alvorlig når utdanningsbistanden også blir redusert på verdensbasis. Økt investering i utdanning bidrar til økonomisk vekst, hindrer barneekteskap og barnearbeid, og kan oppfylle barns rett til utdanning også i krig og konflikt. Norge har en uttalt lederrolle for arbeidet med utdanning i krise og konflikt som bør følges av en sterk satsing. 

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke den generelle støtten til utdanning med 1,9 milliarder kroner for å møte den ekstraordinære utdanningskrisen, og øke den øremerkede støtten til Education Cannot Wait med 350 millioner kroner (kap 160, post 70).
• Sikre at Norfund stanser investeringer i kommersielle utdanningsaktører.
• Bedre synliggjøre hvor mye Norge bruker på utdanning og andre tematiske satsinger i budsjettdokumentene.

Klima
Klimakrisen forandrer verden fundamentalt, med alvorlige konsekvenser for barns rettigheter. Redd Barnas egen rapport viser at barn født i 2020 vil oppleve mange flere ekstreme hendelser enn barn født i 1960.[4] Barn fra lav- og mellominntektsland vil oppleve de største konsekvensene av klimaendringer samtidig som disse landene har minst ansvar for endringene. Norge har et spesielt ansvar for å bidra, som også er forpliktet etter klimaavtalen. Finansieringen, både i og utenfor bistandsbudsjettet, må trappes opp raskere.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke støtten til klimatilpasning med 3 milliarder kroner i 2023 (Kap 163, post 70)
• Gi minst 50% av klimabistand til klimatilpasning, spesielt til lavinntektsland og lokalsamfunn.
• Tilrettelegge for å og jobbe for at barns stemme og barns rettigheter blir hørt og tatt på alvor i politiske forhandlinger og avtaler om klima.

Helse
Utfordringene for global helse er enorme. Covid-19 pandemien er fortsatt ikke over, og den har i tillegg tydeliggjort alvorlige mangler i helsesystemene i utviklingsland. For hvert dødsfall som følge av Covid-19 har to kvinner og barn mistet livet som følge av avbrudd i helsetjenester.[5] Mange millioner barn mangler livsviktig rutinevaksinasjon. Regjeringen møter ikke de globale helseutfordringene med tilstrekkelige ambisjoner, og kutt i både RNB og forslag for 2023 bør reverseres.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Øke bevilgningen til helse med 350 millioner kroner (Kap 160, post 70)
• Øke de frivillige bidragene til WHO med 64,5 millioner kroner (Kap 160, post 71)
• Utarbeide en plan for økning i pliktige bidrag til WHO i tråd med enigheten under Verdens helseforsamling 2022.
• Sette av midler til det nye pandemifondet i 2023, og vurdere om deler av Norges bidrag bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet.

Finansiering
Skattebistanden må være en viktig prioritet for Norge. Det trengs et krafttak for å fjerne de globale barrierene som hindrer land i å bærekraftig finansiere egen utvikling, og Norge bør også bidra til strukturelle endringer som sikrer bærekraftig gjeld i lav- og mellominntektsland. Stortinget må be regjeringen reversere det foreslåtte kuttet i skatt for utvikling, støtte FNs arbeid mot ulovlig kapitalflyt og skatteunngåelse politisk og økonomisk, og trappe opp arbeidet med å sikre ansvarlig utlån og låneopptak globalt.

Fred og humanitær bistand
Krig og konflikt er hovedårsaken bak de store og voksende humanitære behovene vi ser i verden.[6] 452 millioner barn lever i områder med krig og konflikt, og konsekvensene for disse barna er enorme. Til tross for dette utgjør finansiering av beskyttelse av barn bare 1,4% av den totale humanitære bistanden globalt, og sektoren er den mest underfinansierte av de humanitære sektorene. For 2023 bør komiteen be regjeringen om å synliggjøre hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsen fra Grand Bargain om 25% av humanitær bistand til nasjonale og lokale aktører – dette vet vi at virker. I tillegg bør regjeringen prioritere arbeid med barn og ungdom innenfor fred og sikkerhet, styrke og synliggjøre finansieringen av barns beskyttelse i humanitære responser (minst 4% av humanitær finansiering) og prioritere utdanning og beskyttelse høyt i humanitære responser.

Sivilsamfunn og menneskerettigheter
Sivilsamfunn og menneskerettigheter er under press verden over. Regjeringens foreslåtte støtte til sivilsamfunn er en videreføring av 2022-nivå, og innebærer en reell nedgang. I budsjett for 2023 bør Stortinget jobbe for en økning av støtten til sivilsamfunn på 250 millioner kroner over regjeringens forslag, med prioritert innsats for å styrke barne- og unges egne organisasjoner og tiltak som sikrer sosiale sikkerhetsnett og at barn og unge blir hørt i saker som angår dem (kap 170). Støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter bør også økes.

Likestilling og SRHR
Norge har hatt en svært viktig rolle som pådriver for jenters rettigheter og for SRHR. Gjennom Nairobi-forpliktelsene har Norge lovet 9,6 milliarder til SRHR for perioden 2020-2025, men som følge av mindre bevilgninger i 2020 og 2021 har Norge et etterslep på ca. 96 millioner kroner. Redd Barna ber derfor komiteen om å be regjeringen øke den øremerkede støtten til SRHR i 2023 med 100 millioner kroner, 50 under kap 164 likestilling, post 70, og 50 under kap 170, sivilt samfunn.