Styrke barnetrygden  

Statsbudsjettet som regjeringen la fram, gjør ikke nok for å redusere familiefattigdom i Norge. Gjennom bærekraftsmålene er myndighetene forpliktet til seg til minst halvere fattigdom blant barnefamilier, men antall barn lavinntektsfamilier er nesten firedoblet på tjue år.[1] Lavinntektshusholdninger og barnefamilier er hardt rammet av høstens høye priser.[2]

Barnetrygden er et viktig sikkerhetsnett for familier og en sentral del av velferdsstaten. Den er spesielt viktig for lavinntektsfamilier, men også for å forebygge at “mellomsjiktet” havner i lavinntekt. Manglende prisjustering har bidratt til å redusere betydningen av barnetrygden for familiers økonomi. I tillegg, når barn fyller seks år kuttes barnetrygden med rundt en tredjedel. Ifølge SSB kan den økte barnetrygden til barn under seks år, være årsaken til at lavinntektsandelen fortsatte å øke blant de eldste barna, men gikk noe ned blant de yngre[3]. Universell barnetrygder gir legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og motvirker ikke insentiver for arbeide. FNs barnekomite anbefaler at barnetrygden økes[4].

Redd Barna anbefaler

• Økt barnetrygd for barn mellom 6-18 år, og prisjusterer barnetrygden for alle barn til 2023-nivå. Budsjettet må økes med 6,3 milliarder (BFD kap. 845, post 70) 

Halvering av familiefattidom

I Hurdalsplattformen forplikter regjeringen seg til å redusere fattigdom, særlig den som rammer barnefamilier. Som en viktig del av kampen mot forskjells-Norge, og for å bevare vår samfunnsmodell. Den økende familiefattigdommen i Norge er bekymringsfullt. Barn forteller at det er flaut og skamfullt. De later som de ikke vil spille fotball eller gå i bursdag, da de vet at foreldrene ikke har råd. Mangel på penger kan føre til krangling hjemme, konsentrasjonsvansker på skolen, mobbing, eller lite mat. Barn forteller at de har mindre tro på framtiden. Barn fra en lavinntektsfamilie kan ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter slik at de kan jobbe seg ut av fattigdom som voksne.

Barn skal ikke vokse opp i fattigdom i Norge. Det handler om politisk vilje, prioriteringer og ikke minst valg. Samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier går ut i 2023[5], og arbeidet med ny strategi må igangsettes. Strategien bør ha sammen tidsperiode som bærekraftsmålene og årlige mål om reduksjon.

 Redd Barna anbefaler

• Bevilge 5 millioner til ny tverrdepartemental strategi for å forebygge og bekjempe familiefattigdom. Strategien bør ha varighet fram til 2030, ha årlige mål for reduksjon av antall barn i familier med vedvarende lavinntekt, og barn må medvirke i utformingen. (BFD kap. 846, post 21)

Fritid for alle

De fleste barn er med på fritidsaktiviteter, men det er noen som systematisk ikke deltar. Gjennom det landsdekkende tiltaket «Rett til lek og fritid» jobber Redd Barna helhetlig og langsiktig med et tydelig barnerettighetsfokus, og barn medvirker til inkluderende aktiviteter. Arbeidet finansieres gjennom søknader til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Aktiviteter og innsats må justeres, avhengig av innvilget sum. For å sikre kvalitet på arbeidet og forutsigbarhet for barn og deres familier, har vi behov for større finansiell sikkerhet og vi ber om at Redd Barna nevnes spesifikt, på lik linje som andre tilsvarende organisasjoner, på statsbudsjettet for 2023.  

 Det er positivt at i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås tilskuddsordningen styrket med 96 millioner, men vi ønsker større innsats opp mot de grupper barn som opplever store barrierer for å delta. Barn med nedsatt funksjonsevne møter usynlige barrierer som  fordommer, lave forventninger og manglende kunnskap fra voksne[6], i tillegg til en rekke fysiske barrierer[7]. Summen blir til skam, bekymring, ensomhet og utenforskap. Det trengs en nasjonal plan for å sikre kunnskap og lokal kompetanseutvikling om barn med nedsatt funksjonsevne og inkludering på fritiden.

 Mange barn med flyktningbakgrunn har opplevd  flukt, mistet familiemedlemmer og opplevd vonde brudd. Det å delta på fritidsarenaen hvor barn kan være barn er ekstra viktig for denne gruppa. Men det er ofte vanskelig å vite om aktiviteter, hva aktiviteter går ut på, og hvordan komme seg dit. Språklige barrierer, manglende systemforståelse og økonomi kan hindre deltagelse. I noen kommuner må barn vente flere måneder etter bosetting før de kan begynne på aktiviteter. Det er lenge i et barns liv og kan hindre integrering og bidra til utenforskap. 

Redd Barna anbefaler

• Redd Barna må nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet anbefaler vi at departementet øremerker 15 millioner til Redd Barna.  (BFD, kap. 846, post 61)
• Sette av 2 million til inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne på fritiden, til økt kunnskap og lokalkompetanseutvikling for ansatte og frivillige, samt ungdomspanel. (BFD, kap. 846, post 21)
• Sette av tilstrekkelige midler for at barn som bosettes i kommuner og deres foreldre raskt blir inkludert i fritidsaktiviteter. (BFD kap 846 post 61) 

Kompetanseløft om vold, seksualitet og seksuelle overgrep

For å forebygge og stoppe vold og overgrep mot barn og krenkelser mellom jevnaldrende, og for å gi tidlig hjelp til utsatte, er det behov for et nasjonalt kompetanseløft om vold, overgrep og seksualitet for ansatte i skole og barnehage 

Voksne som møter barn hver dag har en unik mulighet og ansvar for å forebygge og avdekke vold og overgrep, men lærere og barnehageansatte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og om avdekking av vold[8]. Kun 1 av 5 barn som har opplevd vold eller overgrep har hatt kontakt med hjelpeapparatet. For at vold og overgrep mot barn skal bli avdekket og stoppet må voksne vite hvordan de  snakker med barn, og hva de skal gjøre ved bekymring. Det finnes digitale verktøy om temaet, men mange lærere føler at de ikke har god nok opplæring og veiledning til å ta dem i bruk.[9] Også barnehageansatte mangler verktøy og veiledning.[10] Seksuelle krenkelser og overgrep skjer ofte mellom jevnaldrende[11] og / eller digitalt[12] og må forebygges gjennom god seksualitetsundervising, kunnskap om samtykke og hva som er lov/ikke lov.

Redd Barna anbefaler

• Bevilge 50 millioner kr til et kompetanseløft om seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager fordelt på ulike departementer. Minst 30 mill. kr må settes av til utvikling og styrking kompetansehevende tiltak (BFD Kap. 840, post 21)

[1] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/fremdeles-115-000-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2020

[2] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3011642

[3] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/fremdeles-115-000-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2020

[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/87e11af6044b4c45923d2830d2d6b144/concluding-observations---4-juli---crc_c_nor_co_5-6_31367_e_no-004.pdf

[5]https://www.regjeringen.no/contentassets/bb45eed3479549719fb14c78eba35bd4/strategi-mot-barnefattigdom_web.pdf

[6] Fritid for alle - uten fordommer (reddbarna.no)

[7]https://www.regjeringen.no/contentassets/b0baf226586543ada7c530b4482678b8/no/pdfs/nou201620160017000dddpdfs.pdf

[8] https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner2.pdf

[9] https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/

[10] https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2018/sporsmal-til-barnehage-norge.pdf

[11]https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[12] https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/seksuelle-overgrep-mot-barn/seksuell-utnyttelse-av-barn-over-internett.pdf