Til        Familie- og kulturkomiteen, Stortinget
Fra      Norske filmregissører
Dato    19.10.22

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2023

Norske Filmregissører (NFR) har 360 medlemmer som er filmregissører i alle sjangre og formater. Vårt mål er å ivareta regissørenes kunstneriske rettigheter, opphavsrett og rettslige og økonomiske interesser. Vi jobber for å forbedre arbeidsvilkårene for å det å jobbe som regissør i Norge, samt å bidra til å øke eksponeringen for regissører i filmbransjen og i samfunnet generelt.

I en utfordrende tid hvor demokratiet og yttringsfriheten settes under press i våre nærområder er det nå viktigere enn på lenge å styrke den frie regissøren og et mangfoldig filmuttrykk på norsk. Film er et av de viktigste kulturuttrykkene. I pandemiåret 2021 hadde norsk film 1.7 millioner solgte billetter på kino i et og en markedsandel på 30% på kinoene. Bak alle disse filmene står det en regissører, som ofte er første-beveger, initiativtager og/eller kunstnerisk ansvarlig for de kulturopplevelser vi får på norsk språk språk – enten det er på kino, lineær TV eller i strømmer tjenester.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2023 med kr. 2 435 606, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2023 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger om å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. Levekårene til filmkunstnere og regissører er presset, spesielt i en økonomisk usikker tid. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 435 606 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Filmfondet, post 50 

I budsjettforslaget er det foreslått 20 mil. kroner til Filmfondet for å styrke mangfold i film og dataspill, hvorav 15 mil. kroner skal gå til filminnhold. Det er veldig positivt at departementet setter søkelys på økt mangfold i norsk film. Norge har en befolkning hvor 17% er født utenfor landets grenser. Vi har en sammensatt befolkning med flere minoriteter som skeive, etniske- og nasjonale- minoriteter og de med nedsatt funksjonsevne. NFR mener at her må Norsk Filminstitutt gjøre mer for å nå sine egne mål og de mål gitt av departementet og Stortinget om større likestilling for minoritetene i filmfeltet.

Vi vil også påpeke at for en bransje som dette, med et betydelig potensial for økte investeringer, økt volum på innholdsproduksjon, og arbeidsplasser over hele landet, er behovet langt større enn det som har kommet nå.

Insentivordningen, post 72

Den foreslåtte rammen for insentivordningen er skuffende, og ikke i tråd med de politiske anmodninger fra Stortinget februar 2021 om å styrke ordningen. Det har vært en nedgang på 60 prosent fra 2021 (100 MNOK) til 2023 (38,8 MNOK) til nye prosjekter — det sender uheldige signaler til markedet. Den enorme veksten i filmindustrien får ikke Norge ta del av, når vi ikke har konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land. 

På dette området er budsjettforslaget dessverre altfor dårlig.

NFR ber om at ordningen i løpet av 2023 skal gjøres regelstyrt. I påvente av at dette bør insentivordningen styrkes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske.

Regional filmsatsing, post 73

NFR ber om at midlene til de regionale filmsentrene og - fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen. I dag går en altfor stor andel av midlene til produksjon til Oslo. Over 70% av midlene til film går til Osloregionen, og i et land hvor 80% av befolkningen bor utenfor hovedstaden er det viktig å se om man kan få styrket kraftsentre for film også utenfor hovedstaden. Dette vil være med på å bidra til mangfold, maktfordeling i filmfeltet ovenfor skaperleddet.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig.

Det er positivt at de 100 ekstra kunstnerstipendene videreføres, men vi trenger enda fler, og en opptrappingsplan. Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse.

Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere bør endres slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. NFR ber om at bevilgningen økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker:

Implementering av AMT-direktivet og medfinansieringsansvar i kringkastingsloven

Utenlandske strømmeaktørene som tjener enorme penger i det norske markedet, må pålegges et medfinansieringsansvar for å bidra til nytt norsk innhold. Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar er å styrke forutsigbarheten for en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere mer norsk kvalitetsinnhold til det norske publikum. Innretningen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter og rettighetshavere og at de filmpolitiske målene lagt av Stortinget oppnås.

Nye fireårige styringssignaler for NRK - meldingsdel av statsbudsjettet

Vi ønsker å understreke det ansvaret NRK som offentlig allmennkringkaster har for å bidra til at vi har skapende profesjonelle regissører i Norge som faktisk kan leve av sitt yrke. Regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med kunstnermeldingen og vil ha en kunstnerøkonomi reform. Da må også offentlig eide aktører ta sin del av ansvaret.

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og aktørene i det eksterne produksjonsmiljøet. Dette fører til at NRK i stor grad kan diktere avtalevilkårene, og dette gjøres i stor utstrekning.

Side 203-204 sier: “Departementet vil samtidig uttrykke forståelse for rettighetshavernes forventninger om rimelig vederlag, slik dette også kommer til uttrykk gjennom lovverket. Som nevnt ovenfor ser departementet imidlertid ikke noe behov for at dette uttrykkes i NRK-plakaten, siden det må kunne legges til grunn at selskapet følger opp sine lovfestede forpliktelser på en tilfredsstillende måte.”

Storbritannia har gjort en lovendring i deres The Communications Act som pålegger BBC og de andre allmennkringkasterne å forhandle «terms of trade» med produsentforeningen i Storbritannia. Resultatet er at BBC og allmennkringkasterne har inngått avtaler som bl.a. regulerer at kringkasterne kun erverver en visningsrett på mellom tre til fem år og bare i Storbritannia. Dette mener vi bør vurderes pålagt begge allmennkringkasterne - både NRK og TV2 gjennom vilkårene som oppstilles når ny konsesjon lyses ut.

Vi viser for øvrig til høringsinnspillene fra Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.