FFI studien «Heimevernet mot 2030» stadfester HV som nasjonens territorielle styrke og peker på territorielle operasjoner som HV sitt viktigste bidrag i fremtidens forsvar. Hvis krig truer vil Heimevernet gjennom territorielle operasjoner være avgjørende for vår nasjonale evne til å mobilisere resten av Forsvaret, samt motta allierte forsterkninger. Gjennom territorielle operasjoner vil Heimevernet videre være viktig for å bygge situasjonsforståelse, beskytte kritiske verdier og bekjempe trusler langs hele kriseskalaen. Alt dette må foregå i rammen av totalforsvaret der Heimevernet er Forsvarets viktigste aktør for samvirke på lokalt og regionalt nivå.

For å kunne operere i hele konfliktspekteret må HV først og fremst utvikles som en militær kapasitet der oppgaven i krise og krig er dimensjonerende. Samtidig gir en slik organisering evnen til å støtte sivilsamfunnet som nasjonens reservekapasitet i et bredt spekter av både oppgaver og volum når det kreves.

Både pandemien, leirskredet på Gjerdrum og nå den pågående bistanden til politiet for å sikre våre landanlegg i olje og gass produksjon er ferske eksempler på slik støtte til sivile myndigheter. I praksis er dette gode fredstidseksempler på territorielle operasjoner. Heimevernet bidrar til bedre situasjonsforståelse for sivile aktører, sikring av grense/skredstedet/landinstallasjoner, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå.

Fra krigen i Ukraina ser vi viktigheten av både totalforsvar og territorielle styrker. Samtidig stadfestes det i dialogen på militære kanaler betydningen av trening for reservister, og det er uttalt «trening er viktigere enn utstyr». Vi er derfor meget glade for den styrkingen som regjeringen gjorde for inneværende år med 300 MNOK øremerket aktivitet i Heimevernet. Det har vært meget viktig, og ikke minst kjærkomment. Årlig trening for HV er pulsslaget som sikrer at beredskapen holdes i live. Noen dager hvert år der soldatene møtes, relasjoner vedlikeholdes, basisferdigheter trenes, planverk revideres, dialog og nettverk med samvirkeaktører og objekteiere holdes varme, materiell vedlikeholdes og tilføres, nye soldater innrulleres, og sist men ikke minst lederne får utøvd lederskap. Dette skaper trygghet, tillit og troverdighet for alle parter. For 2022 blir det i gjennomsnitt 5 dagers trening for soldater og 7 dager for befal i områdestrukturen. Innsatstyrkene trener 20 dager for soldater og 25 dager for befal. Fremmøteprosenten har vært god, og arbeidsgiverne har vist stor forståelse for behovet før økt trening. Videre har økte midler gitt rom for en satsing på lederkompetanse, spesielt på lag- og troppsnivå. Nesten 2 500 har gjennomført disse kursene, og kompetansegapet er redusert.

Heimevernet har vist seg som en meget gripbar og relevant beredskapsorganisasjon med både kort reaksjonstid og utholdenhet. Skal Heimevernet fortsette å være et gripbart og relevant beredskapsverktøy er det viktig at det allokeres tilstrekkelig midler til:

• Årlig trening og øving for hele strukturen innenfor rammen som stortinget godkjenner 6 dager for soldater og 9 dager for befal/ spesialister. Det bør skapes økonomisk trygghet for årlig trening slik at dette kan legges inn årlig, og gi forutsetning for både HV soldater og arbeidsgivere. 
• Ressurssetting av lederutdanningen i Heimevernet. Årets styrking vil bidra positivt
• Standardisering og forenkling av materiell og utstyr. Enkelhet er viktig prinsipp for HV soldaten både i forhold til materiell og utrustning.
• HK 416 som enhetsvåpen til HV. HV mangler fortsatt 11 000 våpen for å oppnå dette. Dette vil bety utskifting av MP 5 og MP 7. Ett enhetsvåpen forenkler våpenopplæring og ikke minst logistikk både av ammunisjon og våpendeler.
• Fullfinansiering av utskiftningen av MG 3 til MINIMI 7,62. Denne viktige moderniseringen har startet opp, og Landsrådet imøteser en fullfinansiering av også dette prosjektet som i dag er omtrent halvfinansiert. HV mangler 1000 MINIMI.
• Fullfinansiering av utskiftningen av MB 240 til Amarok/tilsvarende for Innsatsstyrkene. HV skal ha 782 Amarok i følge oppsettingsplanen, og mangler 362. Dette vil forenkle opplæring og logistikk, samt ikke minst bedre ivareta sikkerheten til personellet.
• Fornying og utvikling
• Materiellprosjektet på personlig bekledning og utrustning (PBU) må også dekke områdestrukturen i HV på 37 000 soldater.
• Desentralisering for å sikre reaksjonsevne og utholdenhet. Våpen, ammunisjon og skyte/øvingsfelt
• De siste årene har hatt fokus på å etablere desentralisert lagring for områdestrukturen. Her er HV snart i mål, blant annet i et tett samarbeid med Det frivillige skyttervesen. En desentralisert struktur krever imidlertid at også våpen og ammunisjon kan lagres lokalt for å sikre både rask selvoppsetting og økt reaksjonsevne. Lagring av våpen og ammunisjon har de siste tiår gjennomgått betydelig sentralisering, så her må det allokeres ressurser til en nødvendig desentralisering. Det er i tillegg viktig at HV har tilgang til tilfredsstillende skyte og øvingsfelt slik at ikke verdifull treningstid går med til å frakte lokale soldater lange avstander for å drive årlig trening på basisferdigheter.

Budsjettkommentarer

Ifølge forsvarssjefens plan tildeles HV 1736 MNOK, noe som gir en økning på 208 MNOK. Ifølge forsvarsministerens orientering ved fremleggelsen ligger den reelle økningen på 127 MNOK.

Heimevernets budsjett bør styrkes ytterligere, slik at økningen blir opp mot 300 MNOK for å gi HV tilstrekkelig balanse mellom oppdrag og ressurser.

FFI studien HV mot 2030 påpeker et behov for drift av Heimevernet på 1,8 MRD 2021 kroner.

Denne styrkingen vurderes som avgjørende for måloppnåelsen av et beredskapsklart Heimevern. Trening, øving og utdanningsnivå må over tid ligge på et godt nivå for å utvikle og vedlikeholde evnen til oppdragsløsning.

HV har tidligere gitt innspill til Forsvarsdepartementet i forhold til en økning av HV med 5000 soldater. En gradvis styrking med 500 soldater i 2023 koster 15 MNOK i drift, og 59 MNOK i investering. Økningen på 500 soldater oppleves fornuftig hensyntatt rammebetingelsene, spesielt på materiellsiden.

HV styrkes med 15 årsverk i 2023. Dette er svært positivt for å styrke evnen til ledelse og planlegging. Det er behov for ytterligere økning i antall årsverk for å ivareta Heimevernets oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Førstegangstjenesten på GP for HV-17 vurderes som avgjørende inntil ny løsning for rekruttskolen på Terningmoen og Madla er fullt etablert. Dette koster 30 MNOK i 2023.

Logistikk og materiellsituasjonen
Logistikksituasjonen er krevende for Heimevernet, spesielt etter at Willnor/Norsea-avtalen ble terminert 31.3 2022.

Logistikksystemet i Forsvaret sentraliseres, og ivaretar ikke Heimevernets desentraliserte struktur. Heimevernet er ikke dimensjonert for å ivareta den lokale strukturen selv. Et tydelig eksempel på den krevende situasjonen er knyttet til personlig bekledning og utrustning (PBU). Både mangel på PBU og mangel på et system på lokalt og regionalt nivå skaper store utfordringer. Det jobbes med mulige fremtidige løsninger, men dette må ressurssettes hvis PBU-systemet i HV skal være troverdig. 
HV har fått tilført betydelig mye nytt materiell i de senere år. Heimevernet vurderer det avgjørende at HV styrkes innenfor mobilitet, evne til tapspåføring og beskyttelse i form av luftvern. Sensor- og effektorsystemer innenfor sikring av vitale objekter med sjøside  vurderes også som svært viktige. 

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)
HVs EBA er gammelt og preget av vedlikeholdsetterslep. Ca. 45% av HVs EBA er eldre enn 50 år og den tekniske tilstanden er svært varierende og dessverre nedadgående. Uten omfattende vedlikehold, tilpasninger og oppgraderinger til dagens standarder, HMS-krav og bruk kan ikke EBA effektivt understøtte territorielle operasjoner.
Det ble identifisert 240 EBA-tiltak innen brukerdefinert utvikling med en totalsum på 200 MNOK i 2020. I tillegg kommer vedlikeholds- og investeringsbehov.