Høringsinnspill fra Musikk i fengsel og frihet, Justisdepartementets budsjett 2023.

Selv etter 30 års langsiktig og stabil virksomhet er vårt eneste tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet det vi får fra Tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner. Det er de såkalte post 70-midlene på kapittel 430 hvor Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har ansvaret for forvaltning av midlene. Denne potten er i årets budsjett foreslått kuttet med 1 million kroner, ca 3,3%. Vi stiller spørsmål ved om justisdepartementet i det hele tatt har vurdert konsekvensene av dette kuttet. Frivillige organisasjoner er ekstremt viktige for å redusere antallet timer insatte sitter innelåst alene på cella. Det å møte en person utenfra, som ikke er i uniform og som en kan prate med er uvurderlig for en innsatt, enten det er en musikkterapeut fra oss eller en besøksvenn.

I 2021 hadde vi 817 deltakere på et musikktiltak i vår regi. En reduksjon på 3% betyr 25 personer som istedetfor å dyrke en hobby, lære seg noe og bearbeide følelsene sine gjennom musikk, blir sittende inaktive, til og med kanskje innelåst på cella. Og dette er konsekvensen bare for oss.

Vi har investert i mye utstyr for å kunne gjennomføre undervisningen i fengslene og tiltakene etter soning. Vi ønsker i så stor grad som mulig å vedlikeholde og reparere utstyret, men grunnet langvarig underfinansiering har vedlikeholdet blitt nedprioritert. Bare for å opprettholde kvaliteten på dagens tilbud er det i dag stort behov for å investere i nytt utstyr. Det akutte behovet er kartlagt og stipulert til 950 000 kroner.

Interne undersøkelser ved et høysikkerhetsfengsel viser at 2/3 av de innsatte ønsket et musikktilbud. Vi vil at flere menn og kvinner i fengsel vil få oppleve meningsfulle aktiviteter som kan bidra til å håndtere soning og få opplæring som gir mestringsfølelse. Dette vil igjen gjøre at det blir lettere for flere å komme tilbake til samfunnet. En utvidelse av tilbudet vil kreve ytterligere investeringer til musikkutstyr, anslagsvis 500 000. I tillegg må vi finansiere driften av dagens musikktilbud og nye musikktilbud. Dersom alle som ønsker seg et musikktilbud i fengsel skal kunne få det vil det kreve ytterligere finansiering.

• Våre kurs i fengsel har lite frafall og en usedvanlig stor andel av deltakerne gjennomfører hele løpet.
• Vi har samarbeidsavtaler ved alle soningssteder.
• Vi bidrar til musikktilbud på 29 soningssteder og 13 arenaer i ettervernet / etter soning.
• Vi er landsdekkende og en del av det frivillige musikklivet.

Til slutt vil jeg trekke fram denne historien fra en innsatt på Ila som gir et godt bilde av hvor viktig vårt tilbud er for de som er så heldige å få det:

Høsten 2018 ble jeg med i en samtalegruppe for innsatte på Ila der vi diskuterte løst og fast. På en av de første samlingene snakket vi om fremtiden, altså vårt syn på fremtiden vår. Det tok ikke lang tid før de andre deltakerne begynte å ramse opp steder de skulle reise til mat de skulle spise og alt de skulle gjøre den dagen de slapp ut. Helt til det ble min tur og jeg måtte meddele at jeg egentlig ikke så fram til noe som helst. Jeg hadde ingen drømmer og strengt tatt gledet jeg meg ikke til å slippe ut engang. Det er ikke nødvendigvis de fysiske murene som er mest skremmende når man sitter i fengsel. Jeg følte at jeg i stadig større grad ble isolert fra verden rundt meg. Jeg sleit med å se hvordan jeg kunne bli en del av samfunnet igjen. Dette var som sagt høsten 2018 som tilfeldigvis også var da jeg møtte opp på min første bandøving med husbandet på Ila. Det er ekstremt lærerikt å få lov til å spille i band, men det var enda mer givende å få lov til å være en del av et fellesskap der man visste man kom til å bli sett og hørt og respektert. Så for hvert steg jeg tok som musiker så tok jeg to steg som menneske. Det er først nå jeg begynner å innse hvor viktig musikken var i gjenoppbyggingen av meg selv og min egen identitet. Og den selvtilliten gutta i bandet ga meg, ga meg også styrke til å tro at jeg kunne lykkes på andre arenaer senere i livet.