Høringsinnspill fra LO, med Fagforbundet, NTL, NTL Domstol, FO, Norsk fengsels- og friomsorgsforbund og Norges offisers- og spesialistforbund (inkludert spørsmål fra komiteen)

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til justiskomiteen)
Innspillsdato: 24.10.2022

Kommentarer fra LO til budsjettprop. nr. 1 S (2022-2023) Justis- og beredskapsdepartementet - del 1

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd Kapittel 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsmidler

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger.

Riksrevisjonens analyserapport som ble fremlagt 20.10.22 har vurdert om innsattes i og løslatte fra fengsler mottar helse- velferds og utdanningstjenester tilpasset behovene og som fremmer tilbakeføring til samfunnet. Rapporten peker på både kritikkverdige og alvorlig forhold.

Rapporten underbygger det LO har pekt på i flere år; innholdet i soningen og tilbakeføring til samfunnet har gått på bekostning av effektiviserings- og avbyråkratiserings politikken som er ført. Rapporten er ikke til gunst for hverken kriminalomsorgen eller departementene.

Regjeringen viser til at god bemanning er avgjørende for å løse oppdraget og det påpekes at siste års budsjettkutt har ført til en reduksjon i bemanningen. LO viser til at det er et pågående arbeid om å redusere bemanningen og LO kan ikke akseptere at kriminalomsorgen går på akkord med ansattes sikkerhet.

LO mener det er behov for en systematisk gjenoppbygging av kriminalomsorgen og et konkret kriminalomsorgsløft. Det er stort behov for en styrking av bemanningen og klare økonomiske tiltak for å rekruttere og beholde faglærte ansatte herunder en konkurransedyktig lønn.

LO merker seg at regjeringen vil vurdere tiltak for å redusere isolasjon av innsatte. LO er enig i at det må iverksettes tiltak for å redusere isolasjon, men vil advare mot å innføre standardiserte utlåsningstider før det er tilstrekkelig bemanning på plass.

Kvinner har krav på et likeverdig soningstilbud som menn, men det er en utfordring med for få soningsplasser og at lange avstander til soningsplassene rammer rehabiliteringen. Kvinnelige innsatte må få likeverdige soningstilbud i hele landet og aktivitetstilbud som de har lovmessig krav på. Kvinners soningsforhold bør gjennomgås med sikte på målrettet styrking av tilbudene.

En av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen er tilbakeføring og forebygging av ny kriminalitet.  Godt innhold i straffegjennomføring og økt bruk av administrative sanksjoner og konfliktråd for å forebygge kriminalitet må vektlegges. LO merker seg at det omtales utvidet bruk av straff i samfunnet og mer bruk av elektronisk kontroll.  LO mener bruk av teknologi ikke må fortrenge menneskemøter og relasjonsbygging mellom domfelt og ansatt.

Kriminalomsorgen har med bakgrunn i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE- reformen) gjennom år blitt utsatt for kutt som har påvirket kvaliteten på innholdet i både fengsel, friomsorg og konfliktråd.

Regjeringa valgte i 2022 å øke budsjettet med 50 millioner med en helårseffekt på 100 millioner i 2023. Regjeringen forslår i budsjettet for 2023 å styrke kriminalomsorgen med ytterligere 45 millioner som skal gå til bemanning og forebygging av isolasjon. Det er bra og et signal om en ny retning. Samtidig vet vi at etterslepet er stort og med økte utgifter knytta til prisstigning og økte strømutgifter, er vi redd at mye av økningen vil gå til drift av fengsel. LO anslår at kriminalomsorgen vil få økte driftskostnader i 2023 på 100 millioner som følge av økte strømpriser, økt husleie og generell prisvekst. LO frykter økt soningskø om avdelinger må holdes i dvale eller fengsler legges ned.  Skal kriminalomsorgen makte å ta imot varetekts innsatte vil det bli dubleringer og det er et tiltak LO er sterkt imot.

  • LO mener det er behov for et kriminalomsorgsløft og vil foreslå at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for gjenoppbygging av kriminalomsorgen.
  • LO vil foreslå at Stortinget ber regjeringen iverksette ett arbeid som stopper ansattflukten og styrker rekrutteringen til kriminalomsorgen.
  • LO vil foreslå at Stortinget ber regjeringen levere en stortingsmelding for kriminalomsorgen. Meldingen skal utarbeides i samarbeid med ansattes organisasjoner og aktuelle bruker og frivillige organisasjoner.

Barn og unge

Regjeringsplattformen slår fast at ingen under 18 år skal sone i ordinære fengsler. I budsjettforslaget vises det til at det i dag sitter om lag 350 unge mellom 18 – 24 år og som beskrives som særlig sårbare. LO har i tidligere høringer gitt uttrykk for vår bekymring for tilbudet som gis til unge voksne mellom 18 og 25.  Vi er derfor fornøyde med at det settes i gang tiltak overfor den gruppa og at det er etablert flere ungdomsteam og ungdomsansvarlige ved friomsorgskontor.

Den nye barnevernsloven styrker retten til ettervern for unge opp til 25 år. Det bør også påvirke tilbudet til de som soner i fengsel. Her mener vi at det bør en sterkere satsning til. Unge under 18 år som soner i ungdomsenhetene har i mange tilfelle begått svært alvorlig kriminalitet og sitter på lange dommer. Mange har store utfordringer og omfattende hjelpebehov hvor det å måtte flytte fra en enhet med et massivt tilbud over til et ordinært fengsel den dagen du fyller 18 år, er veldig alvorlig. LO mener at man må se mer på denne overgangen og vurdere om det trengs ytterligere tiltak utover forslaget om ungdomsteam og ungdomsansvarlige.

LO bekymret for at det har vært en økning av antall innsatte under 18 i ordinære fengsler. Det er svært bekymringsfullt og krever flere tiltak, blant annet å undersøke hvorfor flere unge under 18 år idømmes fengselsstraff framfor ungdomsstraff og samfunnsstraff. I de tilfellene en må bruke ordinære fengsler forutsetter det godt innhold og ansatte med kompetanse om barn og ungdom og nok tid og ressurser til å følge opp den enkelte.

LO registrerer at friomsorgen får lite plass i budsjettet. Dette er litt underlig siden det samtidig slås fast at flertallet av de som gjennomfører straff gjør det i samfunnet og av friomsorgskontorene. For å hindre tilbakefall og brudd så er det derfor viktig at de frihetsrelaterte straffene er av høy kvalitet. Friomsorgskontorene har også gjennom flere år fått redusert sine budsjett, samtidig med økte oppgaver. Særlig er oppfølging av forvaringsdømte som er prøveløslatte ressurskrevende.   Siden drift av fengsler er svært kostnadskrevende så er vi redd at hoveddelen av budsjettøkningen vil gå til fengselsdrift.

LO anbefaler

  • Økte midler til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor unge voksne mellom 18 -25 år.
  • Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles og øk bruken av alternative frihetsrelaterte straffer overfor unge under18 år- inkludert bruk av alternative varetektsplasser.

LO støtter forslaget om å videreføre øremerking av midler til Oslokommunes pilotprosjekt for exit-program for gjengkriminelle. Målet er at aktuelle gjengmedlemmer får oppleve at det finnes muligheter for å ta andre valg og starte på nytt. For at dette prosjektet skal bli vellykket er man imidlertid helt avhengig av at det også finnes reelle alternativer, som jobbmulighet, fritidsaktiviteter og skoleplass. Det fordrer bla et tett samarbeid med lokalmiljøet og andre velferdstjenester for å få det til.

I budsjettet vises det til at som et ledd i arbeidet med å bedre straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har Sekretariatet for konfliktrådene, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Helsedirektoratet fått et felles oppdrag om å utrede hva som er til hinder for samarbeid på tvers av sektorer. Dette arbeidet støtter vi.

Programkategori 06.40 Politi og påtale Kapittel 433:

LO synes det er bra å satse på mer tilstedeværelse og kunnskap på det digitale område. Samtidig må det ikke gå på bekostning av fysisk tilstedeværelse av politi i lokalmiljøer. Vi må ha et synlig og mer tilstedeværende politi som har tillit i lokalmiljøet og som ikke minst samarbeider med andre kommunale barn- og ungdomstiltak. Det er viktig å understreke at politiet alene ikke løser hovedutfordringene. Kriminalitetsforebygging handler om mer enn politi og krever innsats fra flere departement enn justisdepartementet hvor budsjettmessig samarbeid på tvers av departement er avgjørende. LO er særlig opptatt av at man jobber aktivt med å forebygge kriminalitet blant barn og unge i utsatte områder.

LO anbefaler:

  • Økt innsats i arbeidet med forebygging av kriminalitet blant barn og unge i utsatte bydeler i Oslo og andre områder som har store utfordringer.

Kap 440 Politiet

Selv om politiet har fått økte bevilgninger de senere årene, i stor grad i form av øremerkede midler og prioriterte satsingsområder, har driftsbudsjettene til distrikt/særorgan blitt trangere. I forslaget til statsbudsjett ser det ut til at det blir enda trangere, med et redusert budsjett på 57,8 millioner.

LO støtter regjeringenes forslag om at bruk av konsulenttjenester skal reduseres i Politiets fellestjenester, Politiets IT-enhet, Politidirektoratet og i administrasjonen sentralt i politidistriktene. Vi mener likevel det må være rom for flere egne ansatte. Mange av oppgavene som utføres av konsulentene forsvinner ikke, selv om konsulentbruken skal ned.

Kap 443 Styrking av påtale

Det er ingen tvil om at påtalejuristene har hatt en stor belastning over lang tid. Det at regjeringen ønsker å styrke påtale i politiet med 11 millioner er positivt. Justisministeren ønsker å styrke og synliggjøre påtalemyndigheten i politiet. Samtidig mener vi det avgjørende å se hele straffesakskjeden under ett, og en styrking av påtale må også omfatte sivilt ansatte.

Kap 441 Eget budsjettkapittel for Politidirektoratet

Regjeringen ønsker å synliggjøre hvor mye som benyttes til formålet, og foreslår derfor å opprette et eget budsjettkapittel for Politidirektoratet (på samme måte som med Domstolsadministrasjonen). LO støtter intensjonen bak dette grepet, men ber komiteen være oppmerksom på uheldige og utilsiktede konsekvenser.

Tillitsreform

Avslutningsvis så leser vi i kapittel 1.3 om hovedsatsninger i 2023, hvor de viser til at regjeringa vil gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Målet med tillitsreformen er bla å redusere en overdreven kontroll og detaljstyring av arbeidsoppgaver og vise tillit til ulike profesjonsutøveres kompetanse. Våre medlemmer i både kriminalomsorgen og i politi jobber på felt hvor kontroll og sikkerhet er sentralt og som får mest fokus. Men vel så viktig er det at mennesker som begår kriminalitet møter ansatte med kompetanse til både å forstå og til å løse psykososiale utfordringer og forebygge ny kriminalitet. Det er derfor viktig at ansatte får brukt sin profesjonskompetanse og blir vist mer tillit til den kompetansen de har. 

LO hilser reformen velkommen og vi vil bidra til å utvikle den. Vi regner også med at dette vil bli vektlagt i neste års tildelingsbrev til både kriminalomsorgen og politiet.  I den forbindelse forventer vi at departementet legger til rette for gode involverende prosesser i arbeidet med innføring av reformen.

Vi registrerer at det ikke er satt av midler til dette arbeidet i budsjettet eller nøyere beskrevet hvordan arbeidet skal foregå. For at vi skal lykkes med innføring av tillitsreform må det skapes engasjement og involvering på alle nivåer, dvs både departement, direktorater og de ulike enhetene. For å sikre dette arbeidet så mener vi at det må settes av konkrete midler over justisdepartementets budsjett til formålet.

LO anbefaler:

  • Det settes av konkrete midler til arbeid med innføring av tillitsreform i justissektoren

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

LO noterer seg at Regjeringa slår fast at «Noreg står overfor eit komplekst trussel- og risikobilete. Endringar i det tryggleikspolitiske biletet, endringar i klima, globalisering, urbanisering og den teknologiske utviklinga bidrar til dette». Videre slutter LO seg til at det er positivt at det er satt ned en Totalberedskapskommisjon. Samtidig har de siste måneders hendelser vist viktigheten av dette arbeidet. Stortinget bør vurdere om det er hensiktsmessig å bes om en snarlig melding på status innenfor dette området, også før Totalberedskapskommisjonen legger frem sin rapport.

Kapittel 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Selv om det er gledelig at en økning på posten skal styrke Sivilforsvarets operative evne, er LO kritisk til at de store kostnadene knyttet til avvikling av Telenors kobbernett ikke synes å ha dekning i budsjettforslaget. For å opprettholde muligheten til å sende signal mellom basestasjonene må teknologien byttes ut. Departementet skriver at «dette er eit omfattende arbeid som fører med seg store kostnader». Våre tillitsvalgte har fått høre at det kan dreie seg om 75 millioner i 2023 og 60 millioner i 2024. Hvis så er tilfelle utgjør dette nesten 15 % av DSB sitt budsjett, og medfører en underdekning i budsjettforslaget på om lag 100 millioner.

LO anbefaler: 

  • at kostnadene til å innføre IP-teknologi for Nødnett dekkes, slik at den sivile beredskapen reelt kan styrkes.

LO er svært fornøyd med at regjeringen annonserer at den vil legge frem en Stortingsmelding om brann- og redningstjenesten. Våre medlemmer i brann og redning har over tid opplevd store endringer i oppgaver og ansvar. Med etableringen av fagskolen for brannkonstabler som et hederlig unntak er det imidlertid ikke blitt gjort noen vesentlige grep på nasjonalt nivå for å modernisere tjenesten. Gjennomgangen har derfor vært etterlengtet, slik at brann og redning settes i stand for å møte et mer komplekst utfordringsbilde.

Det er essensielt at partene i arbeidslivet involveres i gjennomgangen, og vi vil understreke behovet for at Stortingsmeldingen følges av virkningsfulle tiltak. Vi minner også om at det er ulikt utredningsbehov for de potensielle tiltakene. Det er nå over 10 år siden NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer ble lagt frem. Rapporten anbefalte i tillegg til obligatorisk fagskoleutdanning for brannfolk en egen lederutdanning på høyskolenivå. Siden den gang er brann- og redningstjenestens hverdag blitt mer kompleks og behovet for lederutdanningen bare tydeligere. I forbindelse med Stortingsmeldingen er dette tiltaket derfor som lavthengende frukt å regne.

Kap 453 Sivil klareringsmyndighet

LO er glade for at regjeringen ser at det er nødvendig med økt kapasitet hos Sivil klareringsmyndighet. LO mener det er avgjørende viktig for rettsikkerheten og kvaliteten på klareringsprosessene.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter Kapittel 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

LO er kritisk til forslaget om å redusere kompensasjonen til tolker fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsatsen. Forslaget medfører en inntektsreduksjon for tolker som gir risiko for rekrutteringsutfordringer og en svekkelse av kvaliteten – og dermed også rettssikkerheten. Forslaget begrunnes i en harmonisering av satsene for tolketjenester ellers i staten. Til dette påpeker vi at en reduksjon i satsene i domstolene likevel reduserer tolkenes inntektsgrunnlag samlet sett og at forslaget dermed bidrar til å undergrave den profesjonaliseringen som er skjedd i tolketjenesten de siste årene.

LO anbefaler:

  • Kompensasjonen til tolker beholdes på 4/5 av den offentlige salærsatsen.

Programkategori 06.20 Rettsvesen Kap 410 Domstolene

LO mener at budsjettforslaget for domstolenes grunnfinansiering er for lav til forsvarlig drift. Etter 8 år med ABE-kutt og nedbemanning, er det ikke mulig å foreta ytterligere innsparinger uten at det går på bekostning av innbyggernes rettsikkerhet. Selv om digitaliseringsprosjektene i domstolene er pågående og fortsatt under utvikling er det allerede tatt ut «digitaliseringsgevinster» i form av færre årsverk. Det er «frys» på alle nyansettelser og vi er bekymret for at saksbehandlingskapasiteten i domstolene kan svekke innbyggernes rettsikkerhet.

Den vedtatte domstolstrukturen stadfester at alle rettssteder skal bestå. Dette må finansieres. Alle rettssteder må ha funksjonelle lokaler og utstyr. LO er bekymret for at minimumsbemanning på de minste rettsstedene sikres ved å tappe de større rettsstedene for ressurser. Det er svært uheldig.

Kap 411 Domstolsadministrasjonen

LO stiller seg bak forslaget om å tildele Domstoladministrasjonen midler etter eget budsjettkapittel. Dette er etter vårt syn ikke en svekkelse av domstolenes uavhengighet. Det er domstolene som er den tredje statsmakt, ikke domstoladministrasjonen. LO ser delingen av budsjettkapitlet som et grep som kan bidra til å hindre ytterligere sentralisering. Vi er likevel bekymret for at det etableres omfattende internfakturering som gjør den økonomiske situasjonen vanskeligere ute i domstolene.

Øvrige merknader

Generelt om totalberedskap og politiets rolle:

Det er urolige tider og regjeringen har vært tydelig på at sivil og militær er hovedsatsingsområder i statsbudsjettet. På mange områder følger regjeringen opp sine lovnader.  Vi synes likevel det er synd å se at budsjettforslaget ikke innebærer en reell økning av politibudsjettet, med tanke på viktigheten av totalberedskapen. Politiet må være beredt til å håndtere den nye hverdagen og potensielle fremtidige kriser. Det er politiet som har ansvaret for krisehåndtering i fredstid. I svært mange situasjoner ser Politiet seg nødt til å be andre aktører om bistand til å løse oppgaver som ligger inn under politiets ansvarsområder. LO ønsker en reell styrking av politiet som setter hele etaten i bedre stand til å løse samfunnsoppdraget.

Etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet:

I Arbeids- og sosialkomiteen har LO spilt inn sin bekymring knyttet til at færre saker anmeldes av tilsynet. I 2017 ble 134 saker anmeldt til politiet fra Arbeidstilsynet, mens tallet for 2021 var 36. Arbeidstilsynets håndheving dreies stadig mer i retning av overtredelsesgebyrer framfor anmeldelser fordi politiet henlegger anmeldte saker. Påtalemyndighetens kapasitet til å etterforske arbeidsmiljøkriminalitet må styrkes slik at alvorlige saker blir forfulgt i straffesporet fremfor administrative sanksjoner. Mangelen på rettsforfølgning av disse sakene bidrar i realiteten til å senke terskelen for å begå alvorlig arbeidslivskriminalitet.

LO mener at politiet må styrkes slik at arbeidsmiljøkriminalitet blir etterforsket. Dette vil bidra til å oppfylle Riksadvokatens rundskriv hvor det påpekes at området skal prioriteres.