Innspill fra Mestringshusene – Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

 Mestringshusene er en privat ideell virksomhet som behandler voksne med ruslidelser. Siden oppstarten i februar 2018 har vi behandlet over 350 pasienter gjennom godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg, ved våre avdelinger på Bolkesjø og på Tysnes. Vi ønsker å bidra til høringen ved å spille inn fakta og synspunkter knyttet til konsekvenser av regjeringens tempo i avviklingen av godkjenningsordningen.

 Mestringshusene mener det er all grunn til å frykte for en kollaps i behandlingstilbudet for pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Over natten forsvinner hundrevis av heldøgns behandlingsplasser. Svært lite tyder på at de regionale helseforetakene er klare til å ta over.

 Mestringshusene er innforstått med at godkjenningsordningen under fritt behandlingsvalg på et tidspunkt kommer til å bli avviklet, men vi mener det er totalt uforsvarlig å legge opp til en skarp avvikling av ordningen allerede fra førstkommende årsskifte. Nå, kort tid før ordningen skal avvikles, foreligger det ingen konkrete planer, verken fra regjeringen eller de regionale helseforetakene, for hvordan disse behandlingsplassene skal erstattes på en forsvarlig måte. Derfor hjelper det lite at regjeringen har foreslått en overgangsordning på 12 måneder for pasienter som har startet sin behandling. Det krever tid å erstatte behandlingstilbud som skal kompensere for bortfall av fritt behandlingsvalg. 

 Vi merker oss at regjeringen har stor tiltro til at helseforetakene skal følge alle føringene om å være forberedt til å ta over ansvaret for pasientene. For oss synes det merkelig at en ordning foreslås avviklet før beslutningstakerne er gjort kjent med konsekvensene av avviklingen.  Vi henstiller medlemmene av helse- og omsorgskomiteen til å etterspørre hvilke vurderinger og konklusjoner de regionale helseforetakene har gjort seg på oppdragene de har fått knyttet til avviklingen av fritt behandlingsvalg.

 De regionale helseforetakene har hittil vært tause, og ikke synliggjort sine planer og vurderinger knyttet til egen kapasitet. Kanskje årsaken til det er at de ikke har planene på plass, eller kan det være at de selv ønsker å tilby tjenestene i egne helseforetak?  Vi må også spørre oss om sykehusene har økonomi til å bygge opp kompenserende tilbud som kan erstatte det som forsvinner. Dette synes som en merkelig prioritering i en tid da vi virkelig trenger å velge løsninger som bedre kan bidra til en effektiv og bærekraftig helsetjeneste også i årene fremover.

 Vi i Mestringshusene blir derfor mer og mer bekymret for at pasientene blir stående uten adekvate døgntilbud fra nyttår. Dette understøtter at det er alt for dårlig tid til å sikre en forsvarlig avvikling av ordningen allerede fra årsskifte. Konsekvensen av hastverket blir et dårligere behandlingstilbud, lengre ventetider og fare for flere overdoser. I mellomtiden er også våre behandlingsinstitusjoner i en helt uholdbar situasjon der ikke er mulig å planlegge driften, trygge ansatte eller ivareta pasientenes behov frem i tid.

 Mestringshusene vil også fremheve at en av suksessfaktorene ved behandling av pasienter med ruslidelser ofte nettopp er langtidsbehandling. De fleste av pasientene som henvises til Mestringshusene er henvist med eksplisitt beskrevet behov for døgnopphold fordi poliklinisk behandling ikke har nyttet. Ofte har pasienten gått i lang tid ved lokal poliklinikk. Langvarig og gjentatt rus har ikke sjelden medført at pasienten ikke har vært rusfri tilstrekkelig lenge til at det har vært forsvarlig å foreta diagnostisk utredning av den psykiske lidelsen de ofte har i tillegg til ruslidelsen. Dette er en av flere grunner til at det er en stor andel av pasienter med ruslidelser der poliklinisk behandling er helt utilstrekkelig. Slik sett bygger påstandene som ofte framsettes om at disse pasientene alltid klarer seg best med poliklinisk behandling på en illusjon.

 Mennesker med ruslidelser er ikke like, og de har behov for individuelt tilpasset behandling i forhold til egen situasjon. Derfor er det viktig at det også fremover finnes ulike alternative behandlingstilbud utover det som det offentlige kan tilby. Hos Mestringshusene møter pasientene og deres familier et sterkt fagmiljø. I tillegg til at mange terapeuter har egenerfaring med rus og som senere har tatt gestaltterapiutdanning, har vi også leger, psykologspesialister, psykiatere, sosionomer og sykepleiere som jobber tett sammen i behandlingsteam.

 Mestringshusene har kontrakter med Helfo som løper frem til 2025 for avdelingen på Tysnes og til 2027 for avdelingen på Bolkesjø. Andre aktører innen fritt behandlingsvalg (FBV) har kontrakter med andre løpetider. Felles for disse avtalene er at de er uoppsigelige for Helfo/staten med mindre det foreligger «vektige grunner», slik som «utviklingen i befolkningens behov», «knapphet på helsepersonell» eller «kapasiteten i helsetjenesten».

 Vi kan trygt slå fast at det ikke er overkapasitet i helsetjenesten. Dessverre har heller ikke behovet for rusbehandling har blitt mindre. Våre institusjoner sørger også for at det finnes helsearbeidsplasser i distriktene som ellers ikke ville vært der. Den utfasingen som det nå legges opp til er begrunnet i ideologiske og politiske årsaker. Dette gir ikke rettslig grunnlag for å bryte den avtalen vi som FBV-aktør har med staten. Mestringshusene har derfor varslet Helfo om at vi vil fremme et erstatningskrav dersom utfasingen ikke skjer i samsvar med kontraktene. Vi antar at andre aktører vil gjøre det samme. Dette vil føre til et betydelig millionkrav mot staten.

 Mestringshusene ville foretrukket at staten heller brukte disse pengene på en forsvarlig avvikling av fritt behandlingsvalg, slik at tilbudet til rusavhengige kan opprettholdes lengst mulig frem til at de regionale helseforetakene rekker å bygge opp alternative løsninger gjennom anbud.

 Vi i Mestringshusene mener at fokus nå må rettes mot å få en best mulig forsvarlig og forutsigbar avvikling av godkjenningsordningen – som hensyntar både pasienter, leverandører, helseforetakene og samfunnet. Vi mener primært at godkjenningene for leverandørene innen TSB skal utfases etter hvert som godkjenningsperioden utløper. Sekundært mener vi at iverksettingen av lovforslaget bør utsettes til alle regionale helseforetakene har iverksatt tiltak (dvs. lyst ut og gjennomført anbudskonkurranser) for å kompensere for bortfall av behandlingskapasiteten innenfor godkjenningsordningen. 

 Med hilsen

 Olaf Olsvik – daglig leder i Mestringshusene AS