Innspill fra Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet 1.12.22

Vi vil med dette gi våre innspill til forslagene som fremmes. Vi vil først redegjøre for vår bakgrunn for våre synspunkter, deretter vil vi kommentere forslagene, før vi kommer med hva vi mener er sentrale grep for å sikre forsvarlige barnevernstjenester for fremtiden.

Et stabilt og utviklingsbevisst barnevern

Vi er enig med forslagstillerne om betydningen av å ta grep for å sikre forsvarlige barnevernstjenester over hele landet. Vi er opptatt av at infrastrukturen rundt barnevernet fortsatt må styrkes. Forskning viser at å endre rammebetingelsene for barnevernet kan bidra til å sikre et mer stabilt barnevern (se https://fontene.no/debatt/kan-noe-av-arsaken-til-at-vi-fortsatt-sliter-med-turnover-i-barnevernet-vare-at-vi-utreder-de-samme-tingene-om-igjen-og-om-igjen-6.47.905468.29c4a1b2d2)

Barnevernsreformen, ny barnevernslov, nye forskrifter, nye samarbeidsbestemmelser i velferdslovgivningen, reviderte utdanninger, kompetansekrav mv. er med på å bygge nødvendig infrastruktur for barnevernet. Det er allikevel mer å gå på, og det er fortsatt behov for at staten på ulike måter støtter opp under utviklingen av barnevernet.

Vi mener at barnevernssektoren er underfinansiert, og mener at staten bør ta et større ansvar for å sikre at barneverntjenestene og barnevernsinstitusjonene er bemannet riktig, og at det er tilgang til kunnskapsbaserte tiltak over hele landet. Bemanning er særlig viktig i en tid der kompetansenivået skal økes som følge av kompetansekravene. Det er ressurskrevende at ansatte er i utdanning, både i kostnad og konsekvenser for den daglige driften. Barnevernstjenestene bør som følge av dette kunne styrke sin bemanning ved hjelp fra staten, for å sikre stabilitet og kapasitet for barn, unge og deres familier i barnevernet.

Vi mener videre at det er et alvorlig omdømmeproblem for barnevernet som mange har et ansvar for å gripe fatt i. Et dårlig omdømme rammer barnevernets mulighet til å gi riktig hjelp til rett tid, fordi tilgjengeligheten for de som trenger barnevernet reduseres.

Vi mener barnevernet er langt bedre enn sitt rykte. Vi vet det er mange dyktige barnevernsarbeidere, som hver dag møter barn, ungdom og foreldre og bidrar til at omsorgsbetingelser og livsbetingelser styrkes til barns beste. Historiene om stolte barnevernsarbeidere og fornøyde barn og foreldre kommer sjelden frem. Det som derimot får plass i den offentlige debatten er de områdene som kan forbedres, og der det er alvorlig svikt. Inntrykket som fester seg hos opinionen er at barnevernet ikke er til å stole på, og tilliten blir lav. Vi anerkjenner at det definitivt er områder som må forbedres, og at kvaliteten er for svak og for ujevn. Vi mener dette handler om strukturelle, organisatoriske og ledelsesmessige forhold.

Et utviklingsbevisst barnevern klarer å forholde seg til nye krav og ny kunnskap, og samarbeider med barn, unge og deres familier om utvikling av tjenesten. Et utviklingsbevisst barnevern tar imot kritikk, deltar i debatter om hva som er bra barnevern, og justerer seg der det er behov for det.

Stabilitet og vilje og evne til stadig utvikling er to sentrale faktorer for å sikre forsvarlige barnevernstjenester. Stortinget har en viktig rolle i å tilrettelegge for dette for norsk barnevern.

Styrking av forebyggende arbeid og tidlig innsats

Vi er enig i at det er flere grep som kan tas for å gjøre kommunene bedre rustet til å skjøtte sine plikter. Vi er ikke enige i at det bør opprettes nye ordninger for å gripe inn overfor kommuner som forsømmer sine plikter, men at en bør styrke eksisterende ordninger. Stortinget bør sikre at statsforvalterne styrkes med ressurser for å utvikle sitt tilsyn, sin veiledning og oppfølging av sårbare kommuner.

Statsforvalterne har god oversikt, og hjemler for å stille krav til kommuner som ikke driver forsvarlig. Men de mangler kapasitet, og bør også videreutvikle sin metodikk og tilnærming. De bør for eksempel søke samarbeid med kompetansemiljøer som driver Tjenestestøtteprogrammet, som er et tiltak i kompetansestrategien for barnevernet, for å utvikle bistand til sårbare kommuner. De bør videre søke samarbeid med utdanningsinstitusjoner i regioner/fylker med sårbare kommuner om å jobbe med rekruttering og kompetanseheving i samarbeid med tjenestene.

Nasjonale klagemuligheter for barn

Vi støtter forslaget om å utrede hvordan barn kan få styrkede nasjonale klagemuligheter og prosessuelle muligheter for å forberede oss på å innfri barnekonvensjonens tredje valgfrie protokoll om individklageordning fra 2014.

Utvidelse av mandatet til Statens undersøkelseskommisjon

Vi mener det må vurderes om dette er hensiktsmessig i et større bilde, og er usikre på om dette tiltaket er det som bidrar til systematisk læring i barnevernet. Den systematiske læringen skjer innenfor en hensiktsmessig og god infrastruktur, det er noe vi allerede vet. Vi har også god kunnskap om områder der det er svikt eller der det er fare for svikt. Vi er ikke nødvendigvis imot å utvide kommisjonens mandat, men tror ikke at dette tiltaket har sentral betydning.

Tilstandsrapporteringen

Vi støtter forslaget om å forskriftsfeste formålet med tilstandsrapporteringen, samt enkelte vesentlige punkter alle barnevernstjenester skal rapportere om og hvordan de skal rapportere. Vi tror dette kan bidra til økt felles forståelse av og kunnskap om barnevernet på tvers av kommuner og sektorer, og bidra til økt åpenhet om barnevernet, og derav mulig bedre omdømme.

Delkostnadsnøkkelen for barnevern

Vi støtter forslaget om å vurdere forbedringer i delkostnadsnøkkelen for barnevernet. En slik vurdering må ta inn over seg de økte kravene som følger av ny barnevernslov, EMD mv. Vi mener som sagt at barnevernet er underfinansiert når det gjelder bemanning, tiltaksutvikling og kompetanseheving.

Våre forslag til sentrale grep

I tillegg til at staten må bidra til å sikre god nok grunnbemanning og at kunnskapsbaserte tiltak gjøres tilgjengelig, er det noen flere sentrale grep vi mener må til for forsvarlige barnevernstjenester for fremtiden. Et viktig område er utdanning til barnevernet, og vi mener følgende må gjennomføres:

• Innføre fagintegrert master for barnevernspedagoger (jf. Bufdirs utredning 2019). Dette sikrer utdanningen til finansieringskategori D og sikrer styrket kompetanse og større stabilitet i fagfeltet.
• UIA og deres master i barnevern må etableres som et eget prosjekt med Bufdir, BFD og KD – da dette er et viktig utviklingsarbeid som må gis oppmerksomhet og støtte.
•  Deltidsutdanninger for barnevernspedagoger må gjeninnføres for å sikre kompetansenivået i institusjonene på en best mulig måte
• Flere økonomiske støtteordninger fra statlig hold for at ansatte i barnevernet kan ta master
• BFD må i samarbeid med KD sikre at masterutdanningen for barnevernspedagoger er tilgjengelig over hele landet, og at det legges til rette for deltid.

Vi mener videre at Grunnmodell for hjelpetiltak må ferdigstilles og implementeres i hele landet så snart som mulig. Dette er et viktig tiltak for å sikre en felles barnevernsfaglig praksis, som er forskningsbasert og utviklet i samarbeid med fagfeltet og brukere.

Til sist vil vi anbefale at det utformes en tverrsektoriell veileder som hjelper kommunene i utformingen av en lokal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Veilederen må sikre at planarbeidet innlemmes i kommunens øvrige lovverk. Videre bør en satse på programfinansiering for tilskuddsordninger slik at den enkelte kommune kan få nødvendig frihet til å utforme oppvekstreformen på hensiktsmessige måter. Programfinansiering viser seg å ha gode resultater for innovasjon og nyskaping for tilbudet til utsatte barn, unge og deres familier.