Høringsinnspill fra Akademikerne

Høring: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032
Innspillsdato: 19.12.2022

Akademikerne – høringsinnspill Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Samfunnsutfordringene vi står overfor vil kreve store teknologiske framskritt og grunnleggende samfunnsendringer. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i styring og finansiering av forskning og høyere utdanning.

Langtidsplanen er, slik den foreligger, en bred og altomfattende plan. Mangelen på en tydelig retning og forpliktende finansiering bidrar til at langtidsplanen i for liten grad vil fungere som styringsverktøy. Dersom planen skal fungere som styringsverktøy vil det kreve en sterkere forskningspolitisk koordinering og dialog i sektoren om hvordan målene skal operasjonaliseres. Gjennom opptrappingsplaner eller andre tiltak kunne man pekt ut en tydelig politisk retning og sørget for en kraftfull satsing på noen områder. Planen overlater nå til de enkelte aktørene i sektoren som gjennom statlig grunn- eller basisbevilgning å følge opp de ulike tematiske prioriteringene. Norge har mange sterke fagmiljøer, men det er ikke gitt at forsknings- og utdanningsinstitusjonene i sum dekker alle de tematiske områdene like godt eller forsker der samfunnets behov er størst.

Styringen vil nå skje gjennom de årlige budsjettene. Det betyr mer politisk styring og fare for korte horisonter. Forskning tar tid, og for å sikre investeringer i god forskning og i forskning på de tematiske prioriteringene, må forskningsfinansieringen være langsiktig og stabil.

Akademikerne mener det er behov for å sikre en finansiell oppfølging av planen opptrappingsplaner. En av opptrappingsplanene bør være økt basisfinansiering til forskningsinstituttene, slik at de har mulighet til å følge opp langtidsplanens prioriteringer.

Langtidsplanens mål og prioriteringer                    

I planen går man nå bort fra målet om fremragende fagmiljø, mens man i Horisont Europa har en egen satsing på fremragende vitenskap. Å ta bort måletom fremragende fagmiljø vil svekke satsingen på fremragende forskning, som er fundament for kunnskapsutvikling og grensesprengende forskning. Akademikerne er selvsagt enige i at det skal være høy kvalitet i norsk forskning og utdanning i hele landet, men vil advare mot å spre fagmiljøene for tynt utover. Det fragmenterer fagmiljøene og svekker kvaliteten.

I den langsiktige prioriteringen om klima, miljø og energi har regjeringen valgt å ta vekk miljøvennlig foran energi. Vi er kritiske til denne endringen i prioriteringen, all den tid det er bred enighet om at vi ganske raskt må over på mer miljøvennlige energiformer.

Akademikerne er fornøyde med at helse er kommet inn. Pandemi, klima og demografiske endringer aktualiserer en sterkere satsing på livsvitenskap og helse, både innenfor offentlig og privat sektor. Planen er imidlertid for lite konkret også på dette området.

Langtidsplanen er positiv til tilgjengeliggjøring av helsedata, men inneholder lite om hvordan bruk av helsedata skal reguleres. Målet om tilgjengelig data for forskere er bra, men det er viktig å sikre at helsedata benyttes på en bærekraftig måte som er i fellesskapets interesser, samtidig som tilliten til det offentlige helsevesenet og helseregistrene bevares.

Langtidsplanen anerkjenner betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid og norsk deltakelse i EUs programmer for å løse felles utfordringer. Likevel er det lite om hvordan det internasjonale samarbeidet skal utvikles under prioriteringene. Akademikerne mener det er viktig å sikre instituttenes deltagelse i EU-programmene gjennom RETUR-EU. Det må også på plass en løsning for å sikre norsk deltakelse i EUs kunnskapssatsinger for den grønne og digitale omstillingen, Digital Europe. I dag finnes det ingen ordning for å understøtte norsk deltakelse, som vil kunne gi viktig og sentral input til grønn, digital omstilling i Norge.

Høyere utdanning og kompetansebehov

Akademikerne støttet Hatlen-utvalgets signaler om at planen må brukes i dimensjoneringen av høyere utdanning. Men langtidsplanen sier lite om hvilke kunnskaps- og kompetansebehov som må til for å bygge opp under målene og de tematiske prioriteringene, og gir dermed ikke grunnlag for dimensjonering. Kvalitet i høyere utdanning er heller ikke viet mye oppmerksomhet i planen.

Hverken tidligere planer eller denne langtidsplanen gir en problembeskrivelse, mål eller virkemidler for etter- og videreutdanning. Akademikerne er opptatt av at livslang læring skal være en integrert og fullverdig del av universitets- og høyskolesektorens samfunnsoppdrag.

Et forskningssystem i god balanse

Akademikerne mener det vil være nyttig med en gjennomgang av forskningssystemet. I vårt innspill til revisjonen av planen pekte vi på utfordringer i systemet som kan svekke måloppnåelsen i langtidsplanen og som en gjennomgang av forskningssystemet bør se på.

  • Arbeidsbetingelser i akademia
  • Lite mobilitet mellom akademia og det øvrige arbeidslivet
  • Svak grunnfinansiering av forskningsinstituttene
  • Næringslivets FoU-innsats
  • Manglende kommersialisering av forskning
  • Etter- og videreutdanning – fragmentert og lite helhetlig
  • Arbeidsdeling mellom universiteer og høyskoler og instituttsektoren.
  • Andelen midlertidige ansatte og eksterne midler. Bør se på bufferfinansiering.

Helseforetakenes plass i forskningssystemet må også inkluderes i gjennomgangen.

Målrettede samfunnsoppdrag

For de målrettede samfunnsoppdragene er det helt sentralt at det settes konkrete og tidsavgrensede mål, at det tas i bruk ulike typer virkemidler og samarbeidsformer og at de sikres tilstrekkelig finansiering. Dette krever tverrfaglighet og tverrdepartemental samhandling og forankring hos sektordepartementene. Så langt er det lite som tyder på at samfunnsoppdragene er forankret i sektordepartementene, og vi stiller av den grunn spørsmål ved om langtidsplanen er rette stedet for forankring av samfunnsoppdrag.

Inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv er en kjempeutfordring vi står overfor. Det er derfor viktig å sette søkelys på tematikken, men det må følges opp med ressurser. Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr treffer både miljø, klima og næringsutvikling, men tematikken er smal og i de kommende budsjettene må dette suppleres med ytterligere midler til forskning innenfor helse og grønn omstilling.

Universitets- og høyskolebygg

Betydningen av gode bygg og infrastruktur for forskning og undervisning anerkjennes i langtidsplanen. Finansieringen av bygg i UH-sektoren er viktig, og man må finne en god løsning på hvordan nye bygg og utstyr og oppgradering/vedlikehold av eksisterende bygningsmasse skal finansieres innenfor de to systemene man har i dag.

Endrede læringsformer og undervisning som foregår både fysisk, digitalt eller begge deler krever tilpasning av infrastrukturen. Flere digitale tilbud krever også en forbedret digital infrastruktur og kompetansebygging blant de ansatte.