Notat fra FFO til sak 1 - Meld. St. 8 og sak 2 - Representantforslag 77 S

SAK 1) Meld. St. 8 (2022-2023)

Menneskerettighetene som grunnlaget for politikken

• FFO støtter at det må legges til grunn en menneskerettslig forståelse av utviklingshemming.

Inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven er en forutsetning for at utviklingshemmede skal få realisert sine grunnleggende menneskerettigheter, herunder bl.a. selvbestemmelse. Selvbestemmelse er et svært viktig menneskerettslig prinsipp. Det handler om retten til å ta egne avgjørelser og bestemme over sitt eget liv. Mange menneskerettigheter avhenger av den grunnleggende retten til selvbestemmelse. Tolkningserklæringene som er gitt til CRPD på spesielt artikkel 12, 14 og 25 er med på å begrense konvensjonens rettsvern og må trekkes tilbake.

• FFO ber om at regjeringen trekker tilbake tolkningserklæringene til CRPD artikkel 12, 14 og 25.

Endringene som skjer i vergemålsordningen er et stort steg i riktig retning og mot selvbestemmelse og ikke-diskriminering. Vi mener imidlertid at det fortsatt er behov for en systematisk endring av hele vergemålsinstituttet. I likhet med mange andre instanser mener vi at målet på sikt bør være å etablere et beslutningsstøttesystem etter FN-konvensjonens modell, se CRPD artikkel 12. Formålet må være at personer med funksjonsnedsettelse har rett til nødvendig beslutningsstøtte for å utøve sin rettslige handleevne på lik linje med andre.

• FFO ber om at regjeringen begynner arbeidet med en lov om beslutningsstøtte for personer som omfattes av CRPD.

Universell utforming er bra for alle og er nødvendig for å sikre deltakelse og like muligheter, også for personer med utviklingshemming. Universell utforming er nødvendig for å sikre retten til inkluderende opplæring i skolen og til å delta i arbeidslivet, kulturlivet og idretten på egne premisser.

• FFO ber om at det kommer konkrete tiltak på dette området som sikrer likeverdig deltakelse på alle samfunnsområder.

 Retten til personlig assistanse

Regjeringen peker i meldingen på tilstrekkelig og individuelt tilpasset personlig assistanse som  innsatsområde. Dette er etter vår mening helt avgjørende for at målet om et samfunn der alle kan delta og leve et fritt og selvstendig liv skal være oppfylt. Vi savner imidlertid en nærmere beskrivelse av hvordan det konkret skal jobbes med og sikres at også utviklingshemmede får tilstrekkelig personlig assistanse og BPA. Det står kun at departementet vil ta stilling til videre oppfølging.

• FFO ber om at det konkretisere hvordan regjeringen vil følge opp NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt.

Retten til bolig

CRPD sier at mennesker med funksjonsnedsettelse skal få velge bosted, hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform. Det er behov for sterkere tiltak for å ivareta dette.

I tillegg vil vi påpeke at det burde vært problematisert at bostøtten som boligsosialt virkemiddel nærmest er utilgjengelig for nye unge uføre etter 2015.

• FFO ber om at den individuelle retten til selvbestemmelse og medvirkning i bosituasjonen må styrkes i lovverket, og at unge uføre får tilgang til bostøtte.

Retten til utdanning

Regjeringen beskriver godt utfordringene med inkludering, kompetanse og ressurser i skolen. Vi støtter tiltakene i meldingen rundt dette, blant annet å styrke kompetansen. Det vises til det pågående kompetanseløftet, som vi tidligere har uttrykt bekymring for til utdannings- og forskningskomiteen; det går for sakte, det kuttes i Statped, og PPT styrkes ikke ift rollen de skal ha i dette – å jobbe mer forebyggende mot skolene, og sette inn tiltak raskt. I høst viste en undersøkelse at PPT ikke har bemanning nok til å få gjort lovpålagte oppgaver, og lederne er usikre på om tjenesten er særlig godt rustet til å påta seg nye oppgaver.

• FFO ber om mer ressurser til PPT, at det stilles krav om spesialpedagogisk kompetanse i skoler og kommuner, og at forslagene i ny opplæringslov rundt styrket spesialundervisning gjennomføres.

Retten til arbeid

Det er positivt at ordinært arbeidsliv i større grad blitt sett på som en naturlig arena for jobb for flere arbeidstakere med utviklingshemming. Samtidig savner vi at det i oppfølgingstiltakene løftes fram at Nav og andre aktører må bygge mer kompetanse og utvikle metodikk blant annet for en arbeidsevnevurdering som passer for utviklingshemmede. Personer med utviklingshemming som det er relevant for skal få vurdert arbeidsevnen sin. Om en skal innlemme arbeidstakere med utviklingshemming i forsøket med arbeidsorientert uføretrygd - er det fare for å kunne mislykkes om en slik tilpasset arbeidsevnevurdering ikke er på plass når forsøket starter.

• FFO ber om at det satses mer på inkluderingskompetanse og relevant metodikk knyttet til arbeidstakere med utviklingshemming som skal jobbe i ordinære virksomheter.

Retten til helse

FFO tror intensjonen om å gi utviklingshemmede bedre helsetjenester er god, men vi mener tiltakene er for generelle og lite målrettede. Evalueringen av piloten primærhelseteam har vist hvordan en kan følge opp utviklingshemmedes helse ved hjemmebesøk og videokonsultasjoner. Denne måten å yte helsetjenester til utviklingshemmede kan også brukes av ordinære fastlegekontor dersom dette prioriteres. Kommunene og fastlegene skal tilrettelegge for en årlig helsekontroll. Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemming NAKU, har enkelte fastleger sjelden kontakt med «sine» utviklingshemmede pasienter – ofte bare når det oppstår et akutt behov. Legen kan dermed mangle oversikt over pasientens sykdommer, medisinbruk og det kommunale tjenestetilbudet. Pårørende og omsorgspersoner kan fortelle om frustrasjoner ved skiftende leger og lite avsatt tid til konsultasjoner, savn av et fast system for helsekontroll, og vansker med å få legen med på møter og koordinerende tiltak.

• FFO ber om konkrete tiltak slik at utviklingshemmede får en bedre og mer systematisk oppfølging i den kommunale helsetjenesten.

 Vi mener det psykiske helsetilbudet for gruppen ikke er tilstrekkelig. Vi vet at mange ikke får riktig hjelp og ikke blir forstått når de har det vanskelig psykisk eller sosialt. Man tolker gjerne oppførsel og reaksjoner som en del av utviklingshemmingen slik at andre psykiske lidelser eller plager blir oversett.

• FFO ber om at det bygges mer kompetanse på psykisk helse hos helsearbeidere som bistår personer med utviklingshemming.

 

SAK 2) Representantforslag 77 S (2022-2023)

FFO støtter forslaget om at det må settes ned et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie. Vi stiller oss bak representantenes relevante bakgrunnsbeskrivelse i representantforslag 77 S (2022-2023).

Å leve med en funksjonsnedsettelse innebærer ekstrakostnader. I en utredning av levekårene blir det viktig å få identifisert og beregnet ekstrakostnader gruppen har på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelse. Det finnes kostnader som ikke er innlemmet i egne skjermingsordninger, som egenandeler til helse- og omsorgstjenester, BPA og hjelpemidler. Og det er kompensatoriske ordninger for merutgifter som grunnstønadsordningen, som er svært begrenset knyttet til hvem og hva man får dekket. I tillegg er det ordninger som er svært strengt økonomisk behovsprøvd, slik som bostøtten. Veldig mange med funksjonsnedsettelse kvalifiserer derfor ikke til å få dekket boutgifter.  

Lavinntekt og inntektssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse er helt sentralt. SSB rapporten 2022:45 kartlegger hvilke grupper hvor det er stor økning i andelen som lever på lavinntekt. I tillegg viser SIFOs rapport dyrtid under oppseiling II (2022) at husholdene som strever mest økonomisk er blant de samme gruppene. SIFO dokumenterer at personer som er 100 prosent uføre, hushold med høyere løpende utgifter til mat, strøm og drivstoff på grunn av sykdom eller funksjonshemming i husholdet (inkludert 100 prosent uføre) og hushold hvor inntektene er helt eller delvis basert på AAP og KVP, ligger lavt på den økonomiske trygghetsindeksen.