Norsk Hydro ASA - Prop. 83 L Bufferfond - Høringsinnspill

Det vises til Prop. 83 L fra Finansdepartementet av 31. mars 2023 relatert til forslag om innføring av bufferfond for garanterte pensjonsprodukter i privat sektor ved å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til ett felles kontraktfordelt bufferfond.

Finansdepartementet uttrykker at sammenslåing av avkastningsbuffere for private pensjonsordninger, etter samme modell som er innført for kommunale ordninger, vil være til fordel for både pensjonsleverandører og kunder/rettighetshavere, og kan bidra til at forventet avkastning på pensjonsmidlene øker.

Hydro deler denne oppfatningen og støtter innføring av et sammenslått og kundefordelt bufferfond.

Finansdepartementet gir i Prop. 83 L (side 14) uttrykk for at departementet vil jobbe videre med forskriftsendringer relatert til en øvre grense på bufferfondet. Det er referert til forslag om å innføre et tak i utbetalingsperioden til maksimalt 24 prosent av premiereserve ved 67 år for individualiserte ytelser (fripoliser), med et avtrappende tak utover i utbetalingsperioden.

Hydro vil uttrykke sterk motstand mot at det settes et øvre tak for et sammenslått og kontraktfordelt bufferfond.

Konsekvensen av forslaget om et øvre tak vil være økte pensjonskostnader for Hydro, samt redusert kjøpekraft for rettighetshaverne i pensjonskassen.

Norsk Hydros Pensjonskasse (NHP) har gjennom en vellykket forvaltning oppnådd god avkastning på pensjonsmidlene over lang tid. Dette har vært avgjørende i arbeidet for å opprettholde realverdien av rettighetshavernes midler knyttet til ytelsesbaserte rettigheter, både i opptjenings- og i utbetalingsperioden. Realverdien av ytelsene kan kun opprettholdes gjennom regulering hvis avkastningen blir høyere enn garantert rente, eller hvis Hydro betaler inn ytterligere premie.

Avkastningen på midlene i NHP har historisk gitt grunnlag for en regulering av fripoliser og pensjoner, betydelig utover garantert nivå. Over de siste årene har kollektive pensjoner blitt regulert i tråd med lønnsveksten i Norge. I Hydros pensjonskasse forvaltes alle kundemidlene i dag felles, til beste for alle rettighetshavere. Alle rettighetshavere nyter således godt av NHPs solide balanse og også rettighetshavere med fripolise forvaltet av NHP har fått solide oppskrivninger av sine ytelser både gjennom opptjenings- og utbetalingsperioden.

Summen av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond utgjorde om lag 60% av premiereserven ved årsskiftet 2022/23. Den gode buffersituasjonen har lagt til rette for å kunne ta risiko i forvaltningen av kundemidlene gjennom en betydelig andel av kapitalen investert i realaktiva (aksjer). Dette har gitt meget god avkastning over tid.

Forslag om et øvre tak for et felles bufferfond vil medføre at NHP blir tvunget til å forvalte pensjonsmidlene ugunstig, noe som vil lede til redusert avkastning på kapitalen som forvaltes.

Hvis det i forskrift blir innført et maksimaltak på et kundefordelt bufferfond kan NHP se seg tvunget til å forvalte fripolisene separat fra de kollektive ordningene som følge av redusert buffersituasjon for fripoliseporteføljen. For fripoliser vil svekket forventet avkastning som følge av redusert risikobærende evne føre til redusert kundeoverskudd. Konsekvensen av dette vil være at reguleringen av ytelsene over tid vil bli betydelig svekket for fripolisebestanden, sammenholdt med dagens vellykkede praksis.

Det store flertallet av fripolisehavere i Hydros pensjonskasse har til dels mange yrkesaktive år igjen. Spesielt for denne gruppen vil dårligere evne til å regulere de framtidige ytelsene fra fripolisene gjennom opptjeningsperioden fram til pensjonsavgang, lede til varig svekket nivå på utbetalingene av de framtidige pensjonene.

Rettighetshavere som er 67 år eller eldre kan få en oppskrivning av ytelsene, men på lengre sikt vil denne effekten utviskes som følge av lavere forventet regulering av de løpende pensjonsytelsene i utbetalingsperioden, sammenholdt med en videreføring av dagens regulering uten et øvre tak.

Videre, ser vi at et øvre tak vil ha den ulempen at nivået på utbetalt pensjon vil variere mellom rettighetshavere som har samme lønn og ansiennitet som følge av svingningene i markedsverdien av forvaltningskapitalen. Dagens store svingninger i verdipapirmarkedene belyser at selv ved pensjonering med kun en måneds mellomrom, vil oppskrivning av ytelsene ved pensjonsavgang kunne variere betydelig mellom sammenlignbare rettighetshavere med fripoliser.

Hydro kan ikke se at det er hensiktsmessig å innføre en regulering som:

• Leder til ugunstig forvaltning av pensjonsmidlene, noe som vil lede til redusert avkastning på kapitalen som forvaltes. Konsekvensen av forslaget om et øvre tak vil være økte pensjonskostnader for Hydro, samt redusert kjøpekraft for rettighetshaverne i pensjonskassen.
• Leder til vilkårlighet og forskjellsbehandling av ulike fripolisehavere hvor spesielt eldre fripolisehavere forfordeles, på bekostning av fripolisehavere som fortsatt er i yrkesaktiv alder. Mange vil i tillegg erfare reduksjon i sine pensjonsutbetalinger.

I arbeidet med regelverket for garanterte pensjonsprodukter har departementet påpekt at departementet bare ser det som aktuelt med regelendringer dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er til kundenes fordel. Etter Hydros syn, vil innføring av et maksimaltak for bufferfond ikke oppfylle formålet med endringene. Hydro advarer derfor sterkt mot at det settes et øvre tak for et sammenslått og kontraktfordelt bufferfond.

Hilsen,

for Norsk Hydro ASA

Hilde Vestheim Nordh
EVP, People & HSE
hilde.vestheim.nordh@hydro.com

Pål Kildemo
EVP and CFO
pal.kildemo@hydro.com

Kontakt Norsk Hydro: Ole Petter Gjerde, ole.petter.gjerde@hydro.com