Høringsnotat - Opptrappingsplanen for psykisk helse

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde veteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. For SIOPS er det viktig at myndighetene ivaretar de menn og kvinner som har blitt sent ut til krigs- og konfliktområder på vegne av felleskapet vårt. Særlig er det viktig at beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget prioriterer midler til ivaretakelsen av våre borgere som har deltatt i internasjonale operasjoner. SIOPS er en nasjonal kunnskapsressurs for offentlige aktører i spørsmål om skadde veteraner.   

SIOPS gir med dette et skriftlig høringssvar til stortingshøringen om Meld. St. 23 (2022-2023) Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Innledning  

Etter den andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner, og dagens veteranpopulasjon i Norge teller cirka 53 000. Flere av disse har fått fysiske og/eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste. SIOPS mener det påhviler myndighetene et særskilt moralsk ansvar for å ivareta de som har tjenestegjort for Norge i utlandet, og som etter 2005 har vært under generell beordring.

Afghanistan-undersøkelsen i 2020 viser at antallet skadde veteraner med psykiske belastningsskader vil øke i årenes gang, noe som forekommer samtidig som at Forsvaret strammer inn på sitt behandlingstilbud. Ifølge undersøkelsen var det 10,4 prosent av respondentene som meldte om psykiske helseplager, en betetydelig økning fra sist Afghanistan-undersøkelse i 2012, noe som tilsvarer rundt 1000 Afghanistan-veteraner i dag. Forsvarets undersøkelse i 2020 hadde store mørketall.

Til tross for at Norge har færre soldater i internasjonale operasjoner enn tidligere vil behovet for helsehjelp til veteraner øke i årene som kommer – og også til deres familier og pårørende. Primært skyldes dette at symptomdebut knyttet til traumeproblematikk for mange først forekommer flere år etter aktuelle hendelser. Den psykiske uhelsen blant samtlige av våre veteraner har store ringvirkninger i det sivile samfunn.

De politiske partiene i Norge må nå ta stilling til denne utviklingen som rammer flere av veteranene våre, og som i økende grad også fører til psykisk sykdom og uhelse hos veteranenes familier og andre nære pårørende.  

SIOPS opplever at veteranfeltet nedprioriteres på en rekke områder. Nedprioriteringen av veteranfeltet har forekommet tidligere i historien, til store konsekvenser for veteranene og storsamfunnet. Denne nedprioriteringen er samtidig alvorlig for helsetilstanden til mange veteraner i Norge.

Ingen vet med sikkerhet hvor norske soldater blir sendt i fremtiden, derfor er det viktig at sentrale kompetansemiljøer ikke nedbygges, men styrkes og videreutvikles både i Forsvaret og i det sivile behandlingsapparatet.

Opptrappingsplanens svake veteranprofil  

Regjeringen skriver i opptrappingsplanens tredje kapitel at det er bygget kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten i behandlingen av veteranene. Dette er en situasjonsbeskrivelse vi i SIOPS ikke kjenner oss igjen i. Dagens kompetanse på veteranenes helseutfordringer er varierende og mangelfull i det sivile behandlingsapparatet.  

Det foreligger ingen oversikt over kompetente behandlere eller relevante behandlingssteder, og det er kuttet i tilbudet på sentrale helseinstitusjoner som Modum Bad. Forsvarets sanitet (FSAN) har også kuttet i sitt behandlingstilbud for veteranene de siste årene.

For det andre nevner regjeringen rollen til RVTS-senterne (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) i veteranenes helseivaretakelse. SIOPS presiserer i denne sammenhengen at de regionale senterne verken bedriver behandling av veteraner, eller veteranforskning og utdanning av behandlere. At regjeringen nærmest beskriver dette som et tiltak stiller vi oss spørrende til.

For det tredje henviser regjeringen i opptrappingsplanen at de arbeider med en ny tverrdepartemental tiltaksplan for veteranene. Lanseringen av tiltaksplanen er utsatt, og har til nå vært preget av tilnærmet alenegang fra Forsvarsdepartementet. De andre departementene, særlig Helse- og omsorgsdepartementet, har i liten grad vært involvert i planprosessen, og planarbeidet kan på ingen måte beskrives som tverrdepartementalt.

Behov for å styrke kompetansen i det sivile behandlingsapparatet

Som interesseorganisasjon for skadde veteraner har vi et særskilt fokus på arbeidet med kompetanseheving blant sivile behandlere og behandlingsmiljøer i Norge. Dette er et sentralt område innen norsk veteranivaretakelse, på bakgrunn av at veteranene i dag overføres til det sivile behandlingsapparatet etter at Forsvarets ettårsoppfølging er ferdig.

En styrket kompetanse på veteranfeltet har stor overføringsverdi til andre lignende pasient- og brukergrupper, som flyktninger, skadde ukrainske soldater til behandling i Norge, voldsofre og ansatte i blålysetatene. Veteranene kan bli en «spydspiss» i arbeidet for kompetanseheving også for disse gruppene.  

SIOPS foreslår følgende tiltak til ny Opptrappingsplan for psykisk helse:

• Forsvaret og helsemyndighetene vurderer dagens ettårsoppfølging av veteranene i regi av Forsvarets sanitet (FSAN).

• Tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om hvilke faktorer som skiller veteraner fra andre pasienter. Utvikle ressurssider for behandlere, med informasjon om hva det innebærer å delta i internasjonale operasjoner, ulike internasjonale operasjoner Norge har deltatt i, aktuell forskning, behandlingsnærminger og tips og råd.

• Eksisterende meritterende kurs for leger og psykologer er det beskjeden pågang på i dag. SIOPS foreslår derfor å utvikle mer generelle traumeterapikurs som også omfatter andre spesifikke grupper av traumepasienter, for eksempel personer utsatt for seksuelle overgrep, flyktninger og andre. Dette for å nå flere i målgruppen, og for å sikre overføringsverdi for den enkelte.

• At det rekrutteres representanter av klinikere (som jobber med aktuell pasientgruppe) til Forum for Veteranforskning (FVF). Kursene RVTS Øst og Forsvaret avholder om temaet gjør at behandlere med engasjement for gruppen kan lokaliseres og inviteres. SIOPS har også et nettverk av psykologspesialister og psykiatere med særlig interesse for feltet.

 Styrke sivil veteranforskning

Regjeringen nevner ingenting i opptrappingsplanen om behovet for mer sivil og uavhengig veteranforskning, et forskningsområde som fortsatt er dominert av Forsvaret ved FSAN.

SIOPS mener at det er nødvendig å inkludere de sivile i forskningsarbeidet, for å sørge for at forskningen som gjøres er klinikknær og anvendelig. SIOPS har tidligere påpekt at veteranforskningen bør være uavhengig fra både Forsvarsetaten og Forsvarsdepartementet.

FSAN og Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) har en uttalt ambisjon om å henvise flere av de skadde veteranene til det sivile helsevesenet, og i stedet innta en rådgivende rolle overfor behandlende instanser. Det er derfor avgjørende at både kommune- og spesialisthelsetjenesten selv tar del i forskningen som gjøres - både for å sørge for at den er klinikknær nok, og for at den implementeres i det faktiske pasientarbeidet.

Klinikere som faktisk behandler en aktuell pasientgruppe, bør videre involveres i hvilken forskning det skal innvilges midler til. I mandatet til Forum for Veteranforskning står det at styringsgruppens og arbeidsgruppens sammensetning skal inkludere representanter fra det sivile. SIOPS er av den oppfatning at den sivile deltakelsen ivaretas av instanser som i for liten grad jobber klinikknært.

SIOPS foreslår følgende tiltak til ny Opptrappingsplan for psykisk helse:

• Kommune- og spesialisthelsetjenesten må bli inkludert i arbeidet med ny veteranforskning.